FORSKNING

89

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

én

millio

n a

nk

om

ov

er M

idd

elh

av

et (Ib

id.). T

il sam

men

to m

illion

er a

sy

lsø

k-

nader ble registrert i Europa (men tallet reflekterer ikke det faktiske antall

asy

lsø

kere p

å g

ru

nn

av

do

bb

elr

eg

iste

rin

g) (Ib

id.), 3

1 5

00

i No

rg

e (U

DI 2

017

a).

I tillegg til flyktninger ankom m

igranter som flyttet av andre årsaker enn krig

og forfølgelse. Innvandringsdebatten og responsene varierte med tidvis sterk

po

laris

erin

g m

ello

m u

like s

tate

r, gru

pp

er o

g e

nk

eltm

en

nesk

er. G

en

erelt h

ar

nå Europa lukket seg mer og overlatt m

ye av flyktningehåndteringen til Tyr-

kia

. I 20

16

va

r d

et 3

46

0 a

sy

lsø

kn

ad

er i N

org

e (U

DI 2

017

b).

D

enne artikkelen er resultat av en studie m

ed følgend

e problemstillin

-

ger: Hvilke erfaringer gjør gestaltister seg gjennom

et innvandringsd

ebatt-eksperim

ent? Hva kan et gestalteksperim

ent fortelle om innvand

ringsde-

batten, dens utford

ringer og utviklingspotensial? Studien tar utgangspunkt

i en workshop som

fant sted på N

GIs jubileum

skonferanse i november

2016.

Innvandringsdebatt og politisk polariseringD

e siste par årene har jeg vært interessert i flyktningsituasjonen fra et gestalt-

perspektiv. Mens jeg anerkjenner viktigheten av å utforske hva gestaltterapi

kan bidra med i flyktningarbeid, har m

itt fokus vært på oss selv som

vertsbe-

folkning og den polariserte innvandringsdebatten. Innvandrere omfatter flere

kategorier enn flyktninger, men jeg antar at innvandringsdebatten i alle fall

den siste tiden, har vært tett knyttet til flyktningsituasjonen. For enkelhets

skyld benytter jeg her begrepene «innvandringspositive» og «innvandrings-

kritiske» om aktører i debatten. Et søk gjennom

Google Scholar viser at det

har vært en del forskning på gestaltterapi m

ed flyktninger (blant nyere stu-

dier, se for eksempel H

oosain 2009; Kolm

annskog 2013; Vidakovic 2013; Vogel

2016; Röper og G

avranidou 2003), men jeg har ikke funnet noe av relevans

for mitt prosjekt. Jeg har benyttet søkeord som

«gestaltterapi», «flyktning», «innvandringsdebatt» og lignende på engelsk og norsk.

Politisk polarisering har det imidlertid væ

rt forsket en del på, særlig i U

SA

(for en oversikt se Epstein og Graham

2007; Nivola og Brady 2007). D

et kan defi-

neres s

om

en

sp

littels

e i id

eo

log

isk

e y

tterp

un

kte

r, i mo

tsetn

ing

til et k

on

tinu

um

med et sentrum

, og en svekkelse av dialog. Media kan væ

re en av flere bidra-

gende faktorer til polarisering (Mutz 2006 i N

ivola og Brady 2007). Blant annet frem

elskes ofte en uforsonlig form for debatt i m

edier som er i konkurranse

om forbrukere, og det har blitt et m

angfold av kanaler, noe som innebæ

rer at m

ange nå forholder seg mest til m

edier som bekrefter deres egne syn.

«Frontene er steile» Et gestalteksperim

ent og en studie av innvandringsdebatten

Av V

ikram K

olmannskog

1

Artikkelen er fagfellevurd

ert

Denne artikkelen bygger på en relasjonelt-orientert fenom

enologisk studie om

innvandringsdebatt og om hvilke utfordringer og utviklingspotensial

denne debatten har. Studien tar utgangspunkt i en workshop på N

GIs jubi-

leumskonferanse i 2016. Funn presenteres og diskuteres i lys av forskning og

teo

ri p

å p

ola

ris

erin

g, p

ola

rite

ter o

g d

ialo

g. G

esta

ltiste

ne s

om

delto

k i s

tud

ien

,

opplevde at «frontene er steile», men også at dialog og verdsettelse av pola

-

riteter er mulig gjennom

økt oppmerksom

het. En oppfølgingsstudie av alle m

edlemm

er av Norsk G

estaltterapeut Forening er nå i gang.

NØ

KK

ELOR

D:

Fly

ktn

inger, in

nv

an

drere, in

nv

an

drin

gsdebatt, p

ola

ris

erin

g, p

ola

-

rite

t, dia

log

, Sta

d v

an

Axen

I 2015 var det 65,3 millioner m

ennesker på flukt fra krig og forfølgelse, et antall vi ikke har sett siden 2.verdenskrig (U

NH

CR

2016). Også Europa opp

-

levde, ifølge FNs H

øykomm

issær for flyktninger, «en dram

atisk økning» i an

talle

t men

nesk

er s

om

an

ko

m (Ib

id. 2

01

6, s

. 7, e

gen

ov

ersette

lse). M

er e

nn

1. En spesiell takk går til deltagerne på workshopen og studien. Jeg vil også takke redaksjonen, sam

t to anonyme fagfeller for kom

mentarer og innspill til artikkelen.

1110

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

ring. Han identifiserer ulike m

oralske kvaliteter og viser hvordan konserva-

tive og liberale vekter disse forskjellig. Han beskriver hvordan han selv som

liberaler har gått igjennom

en selvutforskende prosess og nå i større grad anerkjenner og eier tidligere projiserte kvaliteter. Jeg kan kjenne m

eg igjen i d

ette

. Ikk

e u

likt g

esta

ltisk

po

larite

tste

ori m

en

er h

an

at d

isse m

orals

ke k

vali-

tetene best kan beskrives som yin/yang og er kom

plementæ

re. Selv har jeg tidligere skrevet om

medfølelse og kontroll/selvhevdelse som

to sider av en polaritet som

blir tydelig i flyktningsituasjonen, to sider som begge kan væ

re nødvendige hos oss som

enkeltmennesker, grupper og sam

funn avhengig av situasjonen (K

olmannskog, 2015a).

E

n viktig metafor som

Lakoff og Johnson (2003/

1980) identifi

serer i vår kultur er sam

tale som krig. (V

isse studier antyd

er også at gruppepolari-sering kan bid

ra til voldelig konfl

ikt, for eksempel E

steban og Schneider

2008.) Denne m

etaforen komm

er til uttrykk i språket gjennom uttrykk som

«fyr løs», «å forsvare sin posisjon» og «å vinne en d

iskusjon». Etym

ologisk har for øvrig «d

ebatt» betydninger som

å slå ned og slåss. V

i ser på andre

so

m a

llierte

elle

r m

ots

tan

dere o

g s

am

tale

n s

om

no

e s

om

må v

inn

es. D

eb

att

vil typisk innebære projisering av skyggesid

er og liten verdsettelse av pola

-

riteter. Hva hvis m

etaforen vår heller var samtale som

dans? spør L

akoff og Johnson (2003/

1980).

I g

esta

lttera

pi

er d

ialo

g o

g o

pp

merk

so

mh

et

bå

de m

eto

den

o

g m

åle

t, o

g

flere beskriver denne prosessen nettopp som en dans (se for eksem

pel Kol-

mannskog 2015b). V

i trekker særlig på den dialogiske filosofien til Buber

(2010/1937). Dialog er en spesiell form

for kontakt som innebæ

rer inkludering (som

minner om

empati), bekreftelse, tilstedevæ

relse, autentisitet og en vilje til å hengi seg til det som

oppstår imellom

oss og la seg endre i prosessen (Jacobs 1989; Yontef 1993;1998). G

jennom oppm

erksomhet og dialog kan vi bli m

er fleksible og helere som

enkeltmennesker og sam

funn (Kolm

annskog 2015b).

Også ifølge den såkalte kontakthypotesen i psykologi og sam

funnsfag (A

llport 1954; Pettigrew og Tropp 2006) kan kontakt under visse om

stendig-

hete

r –

bla

nt a

nn

et m

ed

tilstr

ek

kelig

tid, s

tøtte

nd

e n

orm

er o

g a

uto

rite

t og

en

opplevelse av felles mål og sam

arbeid – redusere angst og forbedre relasjoner m

ellom ulike grupper. O

gså Haidt (2012) frem

hever fordeler ved dialog. Man

kan få applaus fra sin egen gruppe av allierte, men debatten/kam

pmodusen

fører sjelden til at en politisk motstander overbevises og endrer seg; den andre

endrer seg først når det finnes en viss vennlighet, åpenhet og empati. H

aidt påpeker i likhet m

ed gestaltister at man m

ed en slik tilnærm

ing også selv kan o

pp

da

ge n

oe n

ytt.

Et relatert forskningsområde innen sosialpsykologien er gruppepolarisering,

som viser at folks holdninger og avgjørelser blir m

er ekstreme i den retningen

de a

llered

e h

elle

r, nå

r d

e k

om

mer s

am

men

i gru

pp

er a

v lik

esin

ned

e (s

e b

lan

t

annet Moscovici og Z

avalloni 1969; Wetherell 1987). M

ulige forklaringer på gruppepolarisering er ønsket om

å passe inn og bli likt i gruppen (Jellison og A

rkin 1977; Sanders og Baron 1977), utveksling av mer og bekreftende in

-

formasjon (Burnstein og V

inokur 1977; Vinokur og Burnstein 1974), og at vi

identifiserer oss selv gjennom å tilhøre visse grupper og ta avstand fra andre

(Turner 1985; Turner og Oakes 1989).

I Europa har det den siste tiden væ

rt en økning i støtten til det populistiske y

tre h

øy

re o

g i n

oe m

ind

re g

rad

til det p

op

ulis

tisk

e y

tre v

en

str

e, m

en

s m

ain

-

stream-partier og sentrum

svekkes (se for eksempel C

saba og Reiner 2016;

Henley 2016; Lehne 2016) eller selv inntar m

er høyreorientert politikk (se for eksem

pel Robins-Early 2016). D

et pekes på flere mulige årsaker til dette, blant

annet økonomisk nedgang og flyktningsituasjonen (se for eksem

pel Csaba og

Reiner 2016; H

enley 2016; Lehne 2016).

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlig en undersøkelse av nord

-

men

ns h

old

nin

ger til in

nv

an

drin

g o

g in

nv

an

drere. D

en

sis

te u

nd

ersø

kels

en

,

foretatt etter økningen i ankomster i 2015, viser at befolkningen generelt har

blitt mer kritiske til innvandring og innvandrere (Blom

2016). Den viser også

at etablerte forestillinger om de politiske partienes grad av innvandrerpositi-

vitet gjenspeiles i holdningene som partienes tilhengere uttrykker.

Polaritetsteori og dialogFra gestaltfaget er polaritetsteori relevant. E

n polaritet er en pol og en mot-

pol som heller er kom

plementæ

re og forbundet enn d

ikotomiske og uforen

-

lige (se blant annet Yontef 1993; Zinker 1977). Å

si ja er mulig ford

i å si nei er m

ulig

. Po

larite

ter k

an

ko

mm

e til u

ttry

kk

på m

an

ge n

ivåer, i e

nk

eltm

en

-

nesker, par, grupper og samfunn. Teorien hand

ler om en verd

settelse av m

enneskelig mangfold

og paradoksale sannheter om

hver enkelt av oss. På

grunn av «blindsoner» eller «skyggesid

er» (Zinker 1977, s. 200, egen over

-

settelse) – at vi er mind

re oppmerksom

me på og id

entifiserer oss m

indre

med

vis

se s

ider a

v p

ola

rite

ter –

kan

vi lik

ev

el b

li rig

ide o

g s

tereo

typ

e. N

oen

vil nesten alltid si ja, and

re nei. Det kan m

edføre ind

re konflikt m

ellom

ulike sider, og m

ellomm

enneskelig konflikt ford

i vi ofte projiserer skyg-

gesid

er p

å a

nd

re.

H

aid

t (2

01

2)

er en

so

sia

lpsy

ko

log

so

m h

ar sk

rev

et

om

p

olitis

k p

ola

ris

e-

1312

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

talte litt om m

in bakgrunn. Som etnisk m

inoritet – med en norsk far og en

mor født i K

enya av indiske foreldre – har jeg siden jeg var liten opplevd meg

som annerledes i N

orge og hatt et engasjement for m

arginaliserte grupper. Jeg utdannet m

eg til jurist spesialisert i menneskerett og flyktningrett og har

arbeidet for flyktningers rettigheter i Flyktninghjelpen. Dette kunne m

edført at noen deltagere ville væ

re mer forsiktige m

ed å innta en innvandringskritisk posisjon på w

orkshopen. Jeg understreket imidlertid også at jeg som

gestalt-terapeut de siste årene har væ

rt opptatt av hvordan innvandringsdebatten foregår, og at ikke bare flyktninger og innvandrere kan bli de A

ndre, men

også de som m

ener noe annet enn oss selv i debatten, at jeg de siste årene har forsøkt å sette m

eg inn i dem som

for meg har væ

rt de Andre, at det har væ

rt en utviklingsprosess for m

eg og noe jeg vurderer som positivt. D

ette var også m

ed

på

å e

tab

lere n

orm

er i g

ru

pp

en

.

Jeg fortalte litt om

flyktningsituasjonen og forskjellige europeiske respon-

ser i 2

01

5 o

g 2

016

. Derette

r v

ar d

et e

n k

ort in

nm

eld

ing

sru

nd

e d

er d

elta

gern

e

presen

terte

seg

.

De Stad van Axen-modellen

Jeg ønsket at deltagerne skulle få utforske forskjellige posisjoner i innvan-

dringsdebatten. Martin M

arstrand, venn og gestaltkollega, hadde foreslått at jeg kunne ta utgangspunkt i D

e Stad van Axen, en m

odell som benyttes i coac

-

hingutdannelsen på NG

I (se figur 1). Jeg var usikker på om denne m

odellen – som

jeg oppfattet som relativt strukturert og norm

ativ – ville være for styrende.

Jeg valgte imidlertid til slutt å gå for den. Jeg vender tilbake til hvordan m

o-

dellen kan ha påvirket deltagerne og situasjonen. Jeg tok utgangspunkt i mo

-

dellen kun for å skape et innvandringsdebatt-eksperiment.

D

e S

tad v

an

Ax

en

(Cuvelier 2008) – boken der m

odellen presenteres – finnes på nederlandsk. Jeg har læ

rt om m

odellen annenhånds fra Daan van Baalen

ved NG

I. Enhver gruppe kan anses som et m

ikrokosmos, en by, der folk inn

-

tar ulike roller, Cuvalier gir disse dyrenavn for enkelhets skyld. W

orkshop-

deltagerne var en gruppe en kort stund. For vår del kunne vi forestille oss at rom

mets vegger utgjorde bym

uren vår med en dør. I m

idten av modellen

– og romm

et – er torget, stedet deltagerne begynner før de inntar ulike roller i m

øte

med

en

pro

ble

mstillin

g. I ø

vre h

øy

re o

mrå

de e

r le

dere e

ller in

itiativ

tak

e-

re (løver). I nedre høyre område er følgere (hunder). I øvre venstre om

råde er k

on

str

uk

tive k

ritik

ere (h

au

ker). I n

ed

re v

en

str

e o

mråd

e e

r m

ots

tan

dere (s

tein

-

bukker). Helt øverst i m

odellen finner vi observatører (ugler). Helt nederst

Workshop og studie

Problemstillinger for denne studien har væ

rt: Hvilke erfaringer gjør gestal-

tister seg gjennom et innvandringsdebatt-eksperim

ent? Hva kan et gestalt-

eksperiment fortelle oss om

innvandringsdebatten, dens utfordringer og utviklingspotensial? Et «eksperim

ent» innebærer å gjøre noe for å øke opp

-

merksom

heten heller enn kun å snakke om tidligere erfaringer (K

olmannskog

2015; Zinker 1977). G

estaltister er deltagere i det større samfunnsfeltet og er

spesielt trent i oppmerksom

het (om felt se blant annet Parlett 2005). D

erfor kan deres erfaringer gjennom

et eksperiment kanskje også antyde noe om

innvandringsdebatten i sam

funnet for øvrig.

Studien har vært relasjonelt-orientert fenom

enologisk (se særlig Finlay &

Evans 2016). Jeg var selv terapeutforsker. Jeg har etterstrebet en åpen tilnæ

r-

ming og utforskning av andre gestaltisters erfaringer. Sam

tidig har jeg vært

oppmerksom

og åpen på at det er akkurat jeg som har væ

rt terapeutforsker, en

p

erso

n m

ed

en

b

este

mt

ba

kg

ru

nn

o

g en

p

åv

irk

en

de d

elta

ger i

stu

die

n

(Ibid.; se også Plumm

er 1983; Stanley & W

ise 1993).

Workshopen «Flyktninger» varte to tim

er og var del av NG

Is jubileums-

konferanse på Håndverkeren i O

slo, 18.-19.november 2016. A

llerede i pro-

grambeskrivelsen inform

erte jeg om at den også ville væ

re del av en studie. Innsam

ling av data skjedde gjennom anonym

e skjemaer utfylt av deltagerne,

min

e e

gn

e n

ota

ter o

g ly

do

pp

tak

.

I tillegg til m

eg var det 13 deltagere. Noen var allerede kjent for m

eg og for hverandre fra ulike gestaltsam

menhenger. Jeg delte ut inform

asjons- og sam

tykkeskjemaer og inviterte til spørsm

ål. Alle sam

tykket til deltagelse i w

orkshop og studien. Deretter fylte alle ut et skjem

a med en rekke spørsm

ål (skjem

a 1). Av de 13 deltagerne identifiserte tolv seg som

kvinner og en som

«annet» enn mann eller kvinne. Ti bodde i by m

ed 100 000 innbyggere eller m

er, tre i tettbygd strøk med 2000 innbyggere eller m

er. De fleste identifiserte

seg som etnisk norske, en som

«blandet», to som «annet (europeisk)» og en

som «annet (ikke-europeisk)». A

lle hadde høyskole/universitetsutdanning, ti m

ed fem år eller m

er. De fleste var ferdig utdannet gestaltterapeuter eller

gestaltcoach, andre var under utdanning, og alle hadde erfaring som gestalt-

klient. Jeg omtaler derfor deltagerne som

gestaltister.

Jeg har vært opptatt av m

in egen rolle og refleksivitet i workshopen og

studien. Allerede det at jeg er brun og etnisk m

inoritet er en påvirknings-

faktor, særlig når tem

aet nettopp er flyktninger og innvandring. Jeg gjorde dette til noe eksplisitt m

ed deltagerne (og nå også overfor leserne). Jeg for-

1514

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

ru

nd

en

var v

iktig

og

så

av

etis

ke g

ru

nn

er. D

et v

ar e

n m

åte

å k

om

me u

t av

ro

l-

lene og innebar en viss debriefing etter en relativt sterk emosjonell erfaring.

Blant annet benyttet en person anledningen til å beklage noe som hun hadde

sagt i en bestemt rolle. Jeg ble også oppm

erksom på hvem

som kunne trenge

litt mer oppfølging etter w

orkshopen.

En måned etterpå sendte jeg deltagerne en m

ail og ba dem besvare to

spørsmål anonym

t via Survey Monkey, nem

lig hva som da sto frem

som vik

-

tigst fra workshopen og om

, og eventuelt hvordan, workshopen hadde fått

følger for deres liv i etterkant (skjema 3). A

lle fylte ut skjema 1 og 2, og ti del-

tagere svarte på skjema 3.

A

nalysen av datamaterialet fulgte i hovedsak skrittene skissert av H

yc-

ner (1985) med blant annet transkribering, gjennom

lesing av tekstene med

en fenomenologisk åpen tilnæ

rming, identifisering av m

eningsenheter og ka-

tegorisering av disse. I tråd med Finlay og Evans (2016) har jeg ansett også

meg selv og m

ine erfaringer som del av datam

aterialet. For eksempel noterte

jeg også egne kroppslige fornemm

elser, følelser og tanker som oppsto da jeg

lyttet gjennom lydopptaket. En m

ulig svakhet ved studien er at jeg har vært

eneste forsker som har analysert m

aterialet. Deltagerne har im

idlertid fått til-sen

dt a

rtik

kelu

tka

st o

g h

att a

nle

dn

ing

til å k

orrig

ere o

g k

om

men

tere.

Eksisterende forskning og teoretisk utgangspunkt er presentert over. Jeg

hadde noen ideer om hva som

kunne være interessant før jeg så på datam

ate-

rialet. Polaritetsteori og dialog er dessuten ikke bare mulige teorier for m

eg, m

en del av mitt grunnleggende m

enneske- og livssyn. Studien har med andre

ord ikke vært rent induktiv. Sam

tidig har jeg vært åpen for at annen forskning

og teori ville være relevant når jeg har analysert datam

aterialet. Det har væ

rt et dynam

isk forhold mellom

teori og empiri.

I det følgende presenteres og diskuteres hovedfunn fra studien – stort sett

i narrativ og kronologisk form.

«Frontene er steile»D

et ble klart gjennom skjem

a 1 at deltagerne stort sett befant seg på venstresi-den politisk, hadde kontakt m

ed innvandrere og flyktninger, vurderte denne stort sett som

positiv og mente at asylsøkeres m

ulighet til å få opphold i Nor

-

ge burde bli lettere. Ifølge SSB-undersøkelsen (Blom 2016) er folk på venstresi-

den generelt mer innvandringspositive. O

gså klasse og kjønn spiller inn; høy-

ere utdannede og kvinner – og de fleste deltagerne tilhørte disse kategoriene – er generelt m

er innvandringspositive (Ibid.). Det frem

kom gjennom

skjema

finner vi resignerte (skilpadder). Modellen er m

ent å reflektere dynamiske,

relasjonelle prosesser, altså at en og samm

e person som regel vil bevege seg

mellom

de forskjellige rollene over tid og påvirke og påvirkes av de andre. Jeg tegnet og beskrev m

odellen for deltagerne og åpnet for spørsmål. D

eretter satte vi opp seks stoler m

ed ark for å tydeliggjøre hvor de ulike rollene var i rom

met. Jeg anerkjente at flyktningsituasjonen er et alvorlig tem

a, men at jeg

tror vi kan gjøre noen viktige erfaringer hvis vi nærm

er oss dette med en viss

lekenhet, og at det som skjer i løpet av eksperim

entet ikke senere skal identi-fiseres m

ed de ulike deltagerne.

Problemstillingen jeg ga deltagerne var følgende: «D

ere er en by, det er m

asse mennesker utenfor byporten, den er låst; hva gjør dere, hva gjør du?»

Jeg intervenerte innimellom

for å be dem stoppe opp og væ

re oppmerk

-

somm

e på kroppslige fornemm

elser, følelser og tanker, om de valgte vante

eller uvante roller og posisjoner i innvandringsdebatten, og oppmuntret dem

også til å prøve ut andre og øke oppm

erksomheten på den totale situasjonen.

U

middelbart etter eksperim

entet fylte alle ut et skjema der de ble spurt om

hva som

sto frem som

viktigst fra workshopen, ny erfaring/innsikt vedrørende

flyktninger/innvandrere, og ny erfaring/innsikt vedrørende folk som har et

svært annerledes syn på innvandrere og flyktninger enn dem

selv (skjema 2).

V

i hadde deretter en runde der vi delte observasjoner og refleksjoner. Jeg oppm

untret dem til å notere videre på skjem

aet dersom de ønsket det. D

enne

figur 1

1716

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

få rollespesifikke egenskaper. Sosialpsykologisk forskning antyder også at vi a

nser u

tgru

pp

em

ed

lem

mer s

om

ho

mo

gen

e o

g m

ed

vis

se s

tereo

typ

e k

va

lite-

ter; ikke sjelden anser vi også vår egen gruppe, inngruppen, som hom

ogen og m

ed visse kvaliteter (se for eksempel Q

uattrone og Jones 1980; se også Turner 1985; Turner og O

akes 1989). Vi reduserer både oss selv og de andre, polarite

-

ter e

r lite

inte

grerte

og

verd

satt.

A

t det kom opp m

ye frykt og andre ubehagelige følelser underveis i ekspe-

rimentet, var noe som

gikk igjen i mange tilbakem

eldinger. Det var en frykt

for de som var utenfor og ville inn, m

en det var også frykt og ubehagelige følelser knyttet til de andre debattantene. O

gså mange flyktninger er redde og

med god grunn. D

ette er faktisk et vilkår i definisjonen i Flyktningkonvensjo-

nen av 1951, flyktninger har «velbegrunnet frykt». Dette er en frykt som

inn-

vandringspositive anerkjenner. Men frykten innvandringskritikere eventuelt

kjenner – at det komm

er for mange, for raskt, at en del kan ha verdier i strid

med

vå

re v

erd

ier –

tas ik

ke n

ød

ven

dig

vis

like m

ye p

å a

lvo

r a

v in

nv

an

drin

gs-

positive. Det etableres et hierarki av frykt, der noen m

enneskers frykt får bety noe, m

en ikke andres. Heller ikke frykten som

oppstår mellom

debattantene, gjøres eksplisitt og anerkjennes tilstrekkelig ellers i sam

funnet.

Frykt som ikke gis tilstrekkelig oppm

erksomhet kan m

edføre mindre bevis

-

ste fight- og flight-reaksjoner (Selye 1936; 1956). Og fight og flight-reaksjoner

kan igjen bidra til mer frykt. D

et ble tydelig i eksperimentet. O

gså da jeg senere lyttet gjennom

lydopptaket, kunne jeg kjenne at pusten og hjerterytmen m

in endret seg og at jeg spente visse m

uskler. Jeg gikk selv inn i en mild stressreak

-

sjon, noe jeg kan kjenne igjen fra andre debatter jeg har deltatt i eller observert.

Typiske stressresponser inkluderer redusert empati (M

artin et al. 2015); og at det ble høylytt og at deltagerne ikke lyttet til hverandre, gikk også igjen i tilbakem

eldingene. En skrev: «For og mot lytter verken til hverandre eller

til andre, skumm

elt!» Dette var også klart for m

eg da jeg observerte eksperi-m

entet og da jeg senere lyttet igjennom lydopptaket. O

fte snakket deltagerne i m

un

nen

på h

vera

nd

re, d

et b

le m

er h

øy

lytt, o

g d

et v

ar v

an

sk

elig

å h

øre h

va

noen sa. (Innimellom

– kanskje som en form

for defleksjon for å lette litt på det hele og deretter klare å fortsette – var det latter.)

Polarisering, projisering, frykt, lite lytting og høye stemm

er; det ble sam-

tale som krig (Lakoff og Johnson 2003/1980). I en tilbakem

elding skrev en del-tager at eksperim

entet ble «en bekreftelse på at frontene er steile». Også ord

-

valget her antyder at metaforen nettopp er sam

tale som krig m

ed «fronter». Jeg tenker at m

odellen og dens struktur med visse, atskilte roller – ikke m

inst ledere og m

otstandere i konflikt – også kan ha vært m

ed og påvirket. Samtidig

1 a

t d

elta

gern

e h

ad

de d

årlig

ere k

on

tak

t – o

m n

oen

– m

ed

m

en

nesk

er so

m

mente noe svæ

rt annet enn dem i innvandringsdebatten. D

et kan avspeile en polarisering vi også ser ellers i sam

funnet.

På min oppfordring prøvde likevel de fleste deltagerne ut ulike roller og

posisjoner, også innvandringskritiske, gjennom eksperim

entet. Dette henger

vel blant annet samm

en med at de her ikke definerte seg kun som

innvan-

drin

gsp

ositiv

e m

ed

lem

mer a

v v

en

str

esid

en

, men

og

så

so

m g

esta

ltiste

r m

ed

vilje til åpen og nysgjerrig eksperimentering. Lenge var lederrollen i ekspe

-

rimentet identifisert m

ed en innvandringspositiv posisjon, altså å slippe inn de som

var utenfor. Utsagn fra deltagere som

inntok en innvandringskritisk posisjon, inkluderte «slutt m

ed det sosialistpjattet da, kjerring!» og «du aner ikke hvordan hverdagsm

annen har det». Dette kan reflektere noe i debatten

forøvrig – og også hvordan innvandringspositivitet faktisk henger samm

en m

ed klasse, kjønn og politisk tilhørighet (Blom, 2016).

Jeg ble oppm

erksom på at det var en som

i veldig liten grad inntok en inn-

vandringskritisk posisjon under eksperimentet. U

nder innmeldingen hadde V.

fortalt at hun, i likhet med en annen som

satt ved siden av henne, var verge for m

ind

reå

rig

e a

sy

lsø

kere. H

un

uttr

yk

te s

inn

e, tr

isth

et o

g s

ka

m o

ver N

org

e. H

un

var også aktiv under eksperimentet, sæ

rlig som innvandringspositiv. I skjem

a 2 skrev en deltager at «m

otstanderne fremsto som

svært usaklige og vulgæ

re. D

et var helt umulig for m

eg å være m

otstander av å slippe inn de som sto uten

-

for.» Jeg antok at dette var V. Senere i skjemaet skrev hun «syns de har tendens

til å degradere flyktninger» om de som

mener noe svæ

rt annet enn henne selv i d

eb

atte

n. D

et e

r in

gen

tvil o

m a

t ord

en

e s

om

ble

bru

kt i e

ksp

erim

en

tet o

m

de utenfor – «bermen», «krim

inelle» og lignende – var degraderende. Jeg ble im

idlertid også opptatt av hvordan V. og andre deltagere fremm

edgjorde og degraderte m

otstanderne i debatten – noe jeg selv også har gjort. (At «vulgæ

r» som

er etymologisk knyttet til folkelig ble brukt, er også interessant når vi vet

at k

lasse h

en

ger s

am

men

med

inn

va

nd

rin

gsp

ositiv

itete

n.)

Flyktninger kan væ

re de fremm

ede Andre som

er nødvendige i definisjo-

nen av oss selv (Said 2004/1978), men de som

mener noe annet enn oss selv

i innvandringsdebatten, fungerer ofte også som de frem

mede A

ndre (se også Turner 1985; Turner og O

akes 1989). Innvandringskritiske anklages lett for å væ

re kyniske og egoistiske, mens innvandringspositive er naive og selvutslet-

tende. I gestaltterminologi kan vi anse dette som

projeksjon av våre «skyg-

gesider» (Zinker 1977, s. 200). Flere deltagere nevnte også projeksjon som

noe de ble oppm

erksomm

e på, hvor lett og raskt det skjedde. Vi tror vi raskt vet

hvem m

otparten er i innvandringsdebatten; menneskene reduseres til noen

1918

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

B: – Jeg ble så nysgjerrig på deg også, jeg. Jeg tror ikke du sa noe under hele seansen. H

vord

an

var d

et fo

r d

eg

?

K: –

Veld

ig r

art, v

eld

ig r

art.

B: – Ja

.

K: –

Jeg

er litt s

ån

n e

mosjo

nell fr

em

dele

s.

B: – Ja

.

K (M

ed gråtkvalt stemm

e): – D

et v

ar e

n s

kik

kelig

ste

rk o

pp

levels

e, ja

. Jeg

trod

de

nok a

t jeg

var k

lar fo

r å

gjø

re n

oe s

ån

t. Men

jeg e

r ik

ke d

et. D

et e

r fo

r s

terkt. D

et e

r

for stort. Jeg hadde veldig med m

eg alvoret inn. Jeg hadde lyst til å være m

ed på rol-lespillet og prøve det ut, m

en jeg klarte det ikke. Jeg ser at erfaringer som jeg har hatt,

har gjort meg resignert.

[…]

B: – Takk for at du delte nå.

K: – Ja. M

en jeg har lyst til å dele en ting til. Og det satt jeg og kjente på i stad. For vi

har jo mange ulike ting m

ed inn. Men det jeg har m

ed inn, er at jeg har sittet på den siden som

avslår søknader. Jeg jobba i UD

I i mange år. O

g det er noe av det som gjør

det tungt. (Hen

ven

dt til v

erg

en

e) K

jen

ner d

ere m

eg ig

jen

?

V: –

Ja, d

et v

ar n

oe k

jen

t.

K: – V

i har jobba samm

en.

V: –

Ja, d

et v

ar n

oe k

jen

t med d

eg

.

K: – V

i har sittet på hver vår side av bordet. B: – G

ud, så sterkt.K

(Gråtkvalt): – D

et er ganske sterkt. Og det kjente jeg også veldig på, at selv om

det er p

å e

n m

åte

et s

pill d

a, s

å e

r d

et ik

ke d

et.

B, V, og flere: – N

ei.

K: –

Det e

r s

kik

kelig

reelt.

B: – Mm

. Så sterkt. Jeg er veldig rørt over at du deler sånn.K

: – Det er også derfor at jeg tenkte at jeg hadde kom

met lenger da. O

g dette vet, jeg har jo fortalt deg om

dette før, Vikram

, men jeg tenkte at jeg hadde kom

met lenger, at

jeg kunne være m

ed på å utforske roller og andre posisjoner.Jeg: – Ja. O

g så er jeg litt nysgjerrig. Kan du si noe m

er om det, den resignasjonen

som du snakket om

? Kan du si noe om

følelsen? Hva er det du kjenner når du sier at

du kan ikke gå inn i de forskjellige rollene?K

: – M

m. (U

tpu

st.) Jeg klarer ikke å legge alvoret da og ansvarligheten for m

ine egne handlinger bort. (G

råtk

valt) D

et fyller hele meg da

[…]

Jeg: – Og det viser du nå, den ansvarligheten. D

u sier du har jo vært på den andre

siden av bordet, i forhold til disse (hen

ven

dt til v

erg

en

e) s

om

er v

eld

ig e

ngasje

rte

for

de mindreårige flyktningene og så videre. «K

jenner du meg igjen?» sa du. O

g så ser

kan dette være en ganske presis avspeiling av hvordan debatten struktureres

i samfunnet forøvrig.

R

esignasjon var noe det ble snakket en del om i observasjons- og reflek

-

sjonsrunden og som også gikk igjen i tilbakem

eldingene. En skrev «De over

-

hodet ikke er villige til å lytte. Det blir nesten fristende å resignere eller bruke

vold mot «rasistene». En slags håpløshet.» I overenstem

melse m

ed studien til Esteban og Schneider (2008) ser vi at vold – da angivelig også i fysisk form

, ikke kun verbalt – oppleves som

nærliggende i en polarisert situasjon. På et

tidspunkt var det en som foreslo: «V

i bare går og åpner døra […] den krigen

må vi ta.» En gruppe gikk etterhvert ut og kom

senere inn med forestilte flykt-

nin

ger. D

ette

ble

nev

nt i tilb

ak

em

eld

ing

en

so

m e

n p

ositiv

op

ple

vels

e –

an

ta-

gelig

av

de s

om

gik

k u

t – a

t det v

ar g

od

t å h

an

dle

, no

e a

nn

et e

nn

å r

esig

nere.

For mange innebar resignasjon å gi tapt, å slutte å kjem

pe, muligens en slags

frys-reaksjon, og de fleste hadde en idé om at det ikke var bra. D

et var imid

-

lertid en deltager som opplevde at det kunne væ

re godt å resignere litt, at det var noe kjent også fra livet ellers, at det betydde å «ta pauser fra engasjem

en-

tet for å ha krefter til å kjempe videre».

D

et var en person, K., som

for meg frem

sto nærm

est som en m

otpol til V. Jeg kjente K

. fra før gjennom en annen gestaltgruppe jeg leder. Jeg visste at hun

tidlig

ere h

ar a

rb

eid

et s

om

sa

ksb

eh

an

dle

r i U

DI. H

un

meld

te s

eg

ku

n in

n m

ed

å si navnet sitt og sa og gjorde lite av seg under eksperimentet. I observasjons-

og refleksjonsrunden etterpå nevnte hun at hun hadde kjent resignasjon.

Det er også viktig å anerkjenne at det ikke bare var ubehagelige følelser in

-

volvert. Det er noe m

er som opprettholder denne polariserte form

en. Å væ

re del av en gruppe som

er i kamp m

ed en annen gruppe, kan også føles godt. I gestaltterm

inologi kan vi snakke om konfluens (og differensiering fra den an

-

dre gruppen), noe som også ble nevnt i en tilbakem

elding. Det var også flere

deltagere som frem

hevet i observasjons- og refleksjonsrunden og tilbakemel-

dinger at det hadde vært en opplevelse av styrke og kraft i det å stå sam

men

og kjempe for eller m

ot noe. Vi identifiserer oss selv gjennom

å tilhøre visse grupper og ta avstand fra andre (Turner 1985; Turner og O

akes 1989). Dette

kan være en m

er grunnleggende utfordring, det kan være grenser for em

pati (s

e o

gså

Ha

idt 2

01

2).

«Et stort øyeblikk»M

ot slutten i observasjons- og refleksjonsrunden skjedde noe som flere nevnte

som viktig i tilbakem

eldingene senere. En deltager, B., henvendte seg direkte til K.

2120

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

B (Henvendt til K

): – Tusen takk vil jeg si til deg, og til alle da, m

en akkurat nå.K

: – M

m.

B: – V

eld

ig s

tort.

(Flere sekunders stillhet.)

I denne samtalen i sirkelen skjer noe annet enn det som

skjedde i rollespillet, en dialog m

ed flere av kjennetegnene beskrevet av blant annet Jacobs (1989) og Yontef (1993; 1998). D

et er en vilje til å lytte til hverandre, ta inn hverandre blant annet ved at B. inviterer K

. til å dele, K. deler og får bekreftelse på det

er fint. Gjennom

samtalen gir deltagerne hverandre tegn på at de lytter, sm

å ord som

«Mm

», «Ja», smil og nikk. D

et er lavere «temperatur» nå enn i rol-

lespillet. K. deler av sine erfaringer og em

osjoner, både i ord og uttrykk som

gråt, noe som viser en vilje og evne til tilstedevæ

relse og autentisitet. Heller

enn forenklede roller og posisjoner er det en kompleksitet som

anerkjennes, at deltagerne er hele, ansvarlige m

ennesker og ser hverandre som det. V. sier at

hun selv like gjerne kunne endt opp i UD

I, at «de er jo mennesker som

meg»,

et tegn på empati. En skrev senere i skjem

a 3 at «[d]et viser veldig sterkt hva slags forsoning/dialog/kontakt det er m

ulig å oppnå hvis folk tør virkelig å kjenne på hverandres perspektiver/opplevelser O

G eksponere sin egen sår

-

barhet/feilbarlighet/skam.» V

iktigheten av dialog og å lytte er noe som går

igjen i tilbakemeldingene.

Jeg tenker at dette ble m

ulig blant annet på grunn av en gestaltkultur og struktur. Jeg var en autoritet der og det var visse gestaltnorm

er som om

hand-

ler metode og m

ål, ikke minst vilje til oppm

erksomhet og dialog. V

i startet o

g s

lutte

t i sir

kel, n

oe s

om

er v

an

lig i g

esta

ltterap

i. En

sir

kel e

r n

oe g

an

sk

e

annet enn å stå i atskilte, definerte roller som i eksperim

entet. At m

an har tid, støttende norm

er og autoritet, og en opplevelse av felles mål og sam

arbeid er in

gred

ien

ser i

ko

nta

kt

so

m k

an

v

irk

e h

ele

nd

e m

ello

m u

like g

ru

pp

er o

g

mennesker, ifølge kontakthypotesen (A

llport 1954; Pettigrew og Tropp 2006).

Forskjellene mellom

V. og K. skal im

idlertid heller ikke overdrives. K. kan

ikk

e b

esk

riv

es s

om

ste

rk

t inn

va

nd

rin

gsk

ritis

k.

I hvilken grad kan dette overføres til innvandringsdebatten og sam

funnet for øvrig? Til tross for at vi om

taler vår samfunnsform

som dem

okratisk og at dialog angivelig verdsettes, er det ofte en ganske annen struktur og kultur i sam

funnet. Blant annet kan spesialisering og fagroller være en utfordring, noe

som nevnes i en tilbakem

elding: «Måten de [K

. og V.] både snakket samm

en på og viste følelser, gjorde inntrykk. Sæ

rlig fordi det synliggjorde hvordan uli-ke fagroller også kan redusere m

uligheten for autentiske mellom

menneske

-

jeg at du gråter og du snakker om ansvar og at det er vanskelig. For m

eg så høres det ut som

det er en kompleksitet der.

K: –

Ja.

Jeg: – Også det å væ

re den som skal vurdere den som

skal få komm

e inn og den som

ikke s

kal d

et. H

vordan

er d

et d

ette

er? D

et e

r ik

ke le

tt.

K: – N

ei, det er kjempem

ange lag, ikke sant. Tem

peraturen her gjør at det ikke går an å gå inn på det nivået som

du inviterer til nå. For det er en kompleksitet i det, som

er fø

lels

esla

dd

på a

lle n

ivåer, s

elv

om

det e

r b

yråkratis

k o

g d

et e

r fo

rvaltn

ing

sm

essig

og det er juridisk, ikke sant. Det er så m

ange lag, og så er det følelser i alle ledd. Og

det er mennesker som

sitter og utøver alle handlingene, som er verger, som

er saks-

behandlere, som er flyktninger. D

et er individer alt, ikke sant, som er seg selv, som

er helt unike. O

g det gjør at det er for komplekst til å forenkle på denne m

åten som vi

gjør det nå. Men sam

tidig så er vi avhengig for å gjøre det på denne måten for å skape

noe b

eveg

els

e.

Jeg: – Nå skulle jeg veldig gjerne fortsatt veldig m

ye lenger. Og så vet jeg at vi m

å avslutte snart. Jeg synes at det var kjem

peinteressant det som kom

opp her på slut-te

n […

] Hvis dere har en siste setning som

dere har lyst til å avslutte med, så skriv

gjerne den også ned på arket, og så tenker jeg at vi melder oss ut bare m

ed et ord eller en setning. O

g så blir vi sittende litt, for jeg vil at vi skal avslutte på en bestemt m

åte.V

: – F

år je

g lo

v til å

si b

ittelite

gran

ne?

Jeg: – Det m

å være bittelite granne.

V: –

Jeg m

å g

jøre d

et. (H

envendt til K.) For jeg syns det var veldig ålreit at du var

her. For jeg har jo ofte lurt på hvordan det er å være saksbehandler i U

DI, å sitte der og

fatte vedtak. «Nei, du er 18 så du m

å ut. Og du er 16 så du får bli.» O

g litt sånn i hytt og pine. D

et er jo sånn, det er jo sånn som jeg opplever det, ikke sant. O

g så tenker jeg de er jo m

ennesker de som sitter der som

saksbehandlere også. K

: – M

m.

V: – O

g jeg skjønner jo at de har føringer, men derfor for m

eg var det veldig godt å få se deg her. K

: – M

m.

V: – For det bare bekrefter det som

jeg har tenkt, at ja, de er jo mennesker som

meg.

Jeg kunne sikkert like gjerne jobbet i UD

I, jeg og. Jeg jobbet som byråkrat i m

ange år i forskjellige sam

menhenger, jeg. Jeg kunne sikkert havnet der og, og væ

rt nødt til å gjøre sånn. Så jeg syns det var veldig, veldig ålreit å se deg her.K

: – M

m.

Den

an

dre v

ergen

(som sitter ved siden av V

): – V

eld

ig e

nig

.

B: – Fy Søren, det er et stort øyeblikk dette her.Jeg: –

Det te

nker je

g o

gså.

2322

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

Verdsettelsen av polariteter knyttes her – og i flere andre tilbakemeldinger –

til dialog, noe også Zinker (1977) gjør. A

t det å innta en annen rolle gjennom

et gestalteksperiment kan bidra til økt em

pati, støttes av forskningen som er

gjort på stolarbeid (Kelloggs 2015).

D

et var også noen spesifikke argumenter som

innvandringskritiske typisk uttrykker, som

ble mer eksplisitt anerkjent på slutten og etter w

orkshopen. «At

vi kan jo ikke ta alle her» er allerede nevnt. Og i runden på slutten var det en

deltager som delte følgende: «Jeg fylte inn på skjem

aet [skjema 1] at jeg har kon

-

takt med innvandrere i ulike situasjoner, og at den er stort sett positiv. M

en den er jo ikke alltid det, som

kvinne og trans og queer. Det er noe som

jeg nyter godt av at er ok i settingen jeg bor i nå.» D

ette er noe jeg selv også kan kjenne igjen siden jeg ikke bare er etnisk m

inoritet, men også skeiv. Jeg ønsker å verne om

norm

er som anerkjenner og beskytter historisk sett undertrykte grupper, både

for min del og andres. D

isse har i stor grad blitt frontet av liberale og venstresi-den. N

å vil mange væ

re enige i at de er definerende for det norske samfunnet

og del av vår orden. I innvandringsdebatten er det ikke sjelden at det er inn-

va

nd

rin

gsk

ritis

ke s

om

ben

ytte

r d

ette

so

m a

rg

um

en

t. Nå

r in

nv

an

drin

gsp

ositiv

e

kan anerkjenne – og kanskje også se i seg selv – noe som innvandringskritiske

uttrykker, kan det også være «befriende og opplysende i forhold til å kunne ha

dialog» som den ovenfor siterte deltageren fortsatte m

ed å si.

En grunnleggende polaritet som viser seg gjennom

innvandringsdebatten, er på den ene siden å åpne for noe nytt, og på den andre siden å lukke og be

-

vare noe. Kanskje kan vi også delvis relatere disse sidene til henholdsvis håp

og frykt, men ønsket om

å bevare noe kan også handle om en sterk kjæ

rlighet til det vi vil bevare. V

i befinner oss alle samm

en i spennet mellom

åpenhet og lukkethet i vår kontakt, m

en vi gjør det også forskjellig (se også Perls, Hef-

ferline og Goodm

an 1951/1994; Wheeler 1991). John Stuart M

ill (sitert i Haidt

2012, s. 294) har sagt følgende om polariteten i det politiske liv: «A

party of or-

der or stability, and a party of progress or reform, are both necessary elem

ents of a healthy state of political life.»

De fleste frem

tredende gestaltister har tilhørt venstresiden, liberale eller anarkistiske tradisjoner, og jeg lurer på om

vi historisk har hatt en forkjærlig

-

het for det nye, vektlagt prosess og endring og undervurdert betydningen av det kjente og stabile for m

ennesker. (Sosialpsykologien – og flere andre akadem

iske disipliner for øvrig – er et annet område som

har hatt tilsvarende utfordringer ved at det dom

ineres av liberale og folk på venstresiden, se blant annet H

aidt 2012.) Ikke minst i vår «flytende m

odernitet» (Bauman 2000) er

det viktig å også anerkjenne behovet for det kjente og stabilitet.

lige møter.» M

er generelt bidrar ikke minst m

ediene ofte til samtale som

krig heller enn dans de gangene vi er i kontakt m

ed noen som m

ener noe svært

annet enn oss selv (Mutz 2006 i N

ivola og Brady 2007). Men det bør væ

re mu

-

lig å legge opp til dialog i større grad, for eksempel gjennom

hvordan debat-tanter i et TV

-program plasseres i forhold til hverandre og hva slags agenda

og spørsmål program

verten har. Videre m

eldte flere av deltagerne tilbake at de opplever at de nå m

ed økt oppmerksom

het i hvert fall på noen arenaer kan handle og respondere på en m

åte som bidrar til en annen form

for møter. En

skriver i skjema 3:

Vet det fra før, m

en det ble ekstremt tydelig i øvelsen, at uten dialog for-

sterkes m

otsetningene. Kjenner jeg bruker det aktivt i m

øte med folk som

straks jeg forteller om m

itt arbeid, buser ut med «m

en vi kan jo ikke ta alle

her...!» Jeg kan jo si m

eg enig i det, og via masse lytting og uten m

otstand,

kan de etter hvert i noen tilfeller faktisk lytte til mine argum

enter for hvor-

for vi bør gjøre mer/opptre m

er anstendig enn vi gjør i dag.

Delta

geren

her k

an

selv

si s

eg

en

ig i n

oe s

om

den

inn

va

nd

rin

gsk

ritis

ke m

ot-

parten komm

er med, «at vi kan jo ikke ta alle her». O

g ved å møte den an

-

dre med «m

asse lytting og uten motstand» kan også den andre lytte. Begge

endres gjennom dialog. D

ette er i overensstemm

else med gestaltteori (blant

annet Jacobs 1989; Yontef 1993; 1998) og det Haidt (2012) skriver om

dialog og en

drin

g.

«Slik at jeg kan stå i spennet»I

tilba

kem

eld

ing

en

e v

ar d

et

og

så

m

an

ge so

m n

ev

nte

a

t d

et

vik

tigste

m

ed

workshopen var å få innta ulike roller og posisjoner og kjenne hva det gjorde

med dem

. Flere nevnte at de dermed hadde fått en økt verdsettelse av polari-

teter i seg selv og samfunnet. En skriver,

[Å

] høre andres erfaringer og få fysisk spille ut/kjenne på alle de ulike posi-

sjonene, var opplysende og inviterte til å kjenne igjen og ta tilbake/inte-

grere egne projeksjoner, polariteter og motstridende følelser. Jeg kjenner

større em

pati med m

eg selv […] og m

ed folk som har helt andre stand-

punkter og holdninger rundt dette tem

aet enn jeg har. Jeg fikk fornyet

pågangsmot, håp og tro på kraften i åpenhet og dialog.

2524

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

I den andre gestaltgruppen der jeg møter K

. mer regelm

essig, nevnte hun to

uk

er e

tter w

ork

sh

op

en

en

drø

m h

un

ha

dd

e h

att. I d

rø

mm

en

ho

lder h

un

tak i nakken på en asylsøkerjente. Vi utforsket drøm

men fenom

enologisk og dialogisk. V

i forsøkte også klassiske gestaltmetoder som

å utforske drømm

en som

projeksjon av ulike sider av henne selv (Perls 1969). K. utforsket både

den faste hånden og den sårbare jentenakken, og ble mer oppm

erksom på og

kunne eie ulike kvaliteter ved disse. Senere skrev hun i skjema 3 at jubileum

s-

workshopen «I stor grad» hadde fått følger for livet hennes, og utdypet:

D

rømm

en min om

den faste hånda mi som

holder den sårbare jenta fast

i nakken jeg drømte to uker etterpå, handler om

dette. At jeg fam

ler mel-

lom

behovet for å bestemm

e over omgivelsene m

ine, samtidig som

jeg

ønsker å la om

givelsene prege meg. I ytterligheten er ikke polene forenelig,

m

en jeg søker balansen i mellom

. Slik at jeg kan stå i spennet mellom

inn-

vandringskontroll og nestekjæ

rlighet i samfu

nnspersp

ektiv, og grense-

setting og åpenhet i relasjonelt perspektiv.

I utforskningen med K

. nevnte jeg også at dersom vi tar feltteorien på alvor,

kan det hende at drømm

en innebærer et budskap til sam

funnet vi er del av, ikke kun oss selv (Parlett 2005). U

tforskningen av drømm

en skjedde også i en gruppe hvor flere deltok, og nå deltar også leserne litt. Balansen m

ellom «inn

-

vandringskontroll og nestekjærlighet i sam

funnsperspektiv, og grensesetting og åpenhet i relasjonelt perspektiv», er vel viktig for oss alle. M

åtte vi klare å stå

i dette

sp

en

net!

AvslutningI denne artikkelen har jeg presentert og diskutert erfaringer som

gestaltister har gjort seg gjennom

et innvandringsdebatt-eksperiment. K

anskje kan dette også antyde noe om

innvandringsdebattens utfordringer og utviklingspoten-

sial mer generelt. A

vslutningsvis kan studiens funn oppsumm

eres i følgende p

un

kte

r:

• Innvandringsdebatten kan bli svæ

rt polarisert med projisering, frykt,

lite ly

tting

og

hø

ye s

tem

mer d

eb

atta

nte

ne im

ello

m. D

et e

r k

am

pm

od

us

m

ed steile fronter

• Dialog, herunder viljen til å virkelig lytte til den andre, kan bidra til end-

rin

g o

g b

ev

eg

els

e.

• Å

utforske egne skyggesider og innta andre roller enn de vante kan bidra til

en helere opplevelse av seg selv, økt forståelse for den andre og dennes argu-

men

ter, o

g d

ialo

g.

• D

ialog og verdsettelse av polariteter kan muliggjøres gjennom

gestaltisk

str

uk

tur o

g k

ultu

r. En

stø

tten

de s

tru

ktu

r o

g k

ultu

r k

an

og

bø

r s

tyrk

es i s

am

-

funnet for øvrig, herunder m

edia.

• Enkeltpersoner kan bidra til mer dialogiske sam

taler om innvandring ved

selv

å in

nta

en

mer o

pp

merk

so

m, d

ialo

gis

k h

old

nin

g i m

øte

med

den

an

dre.

I etterkant av workshopen gjennom

førte jeg en større relatert spørreunder-

søkelse blant alle medlem

mer av N

orsk Gestaltterapeutforening (N

GF). D

et vil bli interessant å se hvordan de to studienes resultater sam

menfaller og er

forskjellige og å samm

enligne med resultater fra blant annet SSB. Spørreun

-

dersøkelsen blant NG

F-medlem

mene inkluderte også et m

er åpent spørsmål

om

hv

ord

an

de o

pp

lev

er a

t gesta

ltteo

ri o

g -p

rak

sis

ev

en

tuelt h

ar b

idratt i d

e-

res kontakt med flyktninger/innvandrere og folk m

ed et svært annet syn i

innvandringsdebatten. Dette blir også interessant siden den første studien har

vært preget av m

eg og min vektlegging av polariteter og dialog.

H

elt til slutt vil jeg vende kort tilbake til flyktningene, m

enneskene som

disse d

ebattene angivelig i stor grad hand

ler om. Som

allerede nevnt har

det d

en siste tiden væ

rt en innvandringskritisk d

reining og svekket beskyt-telse av flyktninger i N

orge og Europa. Innvand

ringspositive som ønsker en

an

nen

utv

iklin

g, b

ør ta

på a

lvo

r a

t dia

log

helle

r e

nn

deb

att m

ed

de in

nv

an

-

dringskritiske kan væ

re nødvend

ig. Flyktninger er for øvrig mennesker som

faktisk flykter, d

et er «flight», og ofte fordi d

et er krig eller annen voldelig

konflikt der d

e komm

er fra, altså «fight». Det litt ironiske er d

a at deres for

-

kjempere, d

e innvandringspositive, ofte bid

rar til en annen form for «fight»

og «flight» gjennom m

åten debatten føres på. M

ange føler seg handlings

-

lamm

et hva gjelder kriger ute i verd

en, men i m

øtene vi selv deltar i, i inn

-

vandringsd

ebatten, kan vi faktisk gjøre en forskjell og kanskje et fredsarbeid

i vid

forstand.

LitteraturlisteA

llport, G. W

. (1954). The nature of prejudice. C

ambridge, M

A: Perseus Books

Bauman, Z

. (2000). Liquid Modernity. C

ambridge, U

K: Polity Press.

Blom, S. (2016). H

oldninger til innvandrere og innvandring 2016. Rapporter 2016/41.

O

slo: Statistisk Sentralbyrå.Buber, M

. (2010/1937). I and Thou. Eastford, C

T: Martino Fine Books

Burnstein, E., og Vinokur, A

. (1977) Persuasive argumentation and social com

parison

2627

Norsk G

estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017

«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten

P

ersonality and Social Psychology, 1

2, 1

25

-13

5.

Nivola, P. S., og Brady, D

. W. (2007). R

ed and Blue N

ation? Characteristics and C

auses of

Am

erica’s Polarized P

olitics. Washington D

C: Brookings Institution Press

Parlett, M (2005) C

ontemporary G

estalt Therapy: Field Theory. I: A.L. W

oldt og S.M.

T

om

an

, red

., Gestalt T

herapy. History, Theory, and Practice. K

ap. 3. UK

: Sage Perls, F. (1969). G

estalt Therapy V

erbatim. G

ouldsboro ME: The G

estalt Journal Press.Perls, F., H

efferline, R. &

Goodm

an, P. (1951/1994). Gestalt T

herapy: Excitem

ent and

Grow

th in the Hum

an Personality. G

ouldsboro ME: The G

estalt Journal Press.Pettigrew

, T.F., og Tropp, L.R., (2006). A

Meta-analytic test of inter-group contact theo-

ry. Journal of P

ersonality and Social Psychology, 90, 751-783.

Plumm

er, K (1983). D

ocuments of Life: an introduction to the problem

s and literature of a

humanistic m

ethod. London: Unw

in Hym

an Q

uattrone, G. A

., Jones, E. E. (1980). The perception of variability within in-groups

and out-groups: Im

plications for the law of sm

all numbers. Journal of P

ersonality

and Social Psychology, 38 (1), 141–152.

Röper, G

., & G

avranidou, M. (2003). C

apacity building in trauma therapy and traum

a

research in Bosnia-Herzegovina. N

ew directions for youth developm

ent, 2003(98), 99-110.Said, E. (2004/1978). O

rientalismen. O

slo: Cappelen D

amm

.Sanders, G

. S., og Baron, R. S. (1977) Is social com

parison relevant for producing choice

shift? Journal of E

xperimental Social P

sychology, 1

3, 3

03

-31

4.

Selye, H. (1936). A

Syndrome Produced by D

iverse Nocuous A

gents. Nature, 138.

Selye, H. (1956) T

he stress of life. McG

raw-H

illStanley, L &

Wise, S (1993). B

reaking Out A

gain: Feminist O

ntology and Epistem

ology.

London: R

outledge Turner, J.C

. (1985) Social categorization and the self-concept: A social cognitive theory

of group behavior. I E.J. Law

ler (red.), Advances in group processes: T

heory and rese-

arch (Vol. 22, 77-122). Greenw

ich, CT: JA

I Press. Turner, J. C

., og Oakes, P. J. (1989) Self-categorization and social influence. I P.B. Paulus

(r

ed

.), The psychology of group influence (2.utg, 233-275). H

illsdale, NJ: Erlbaum

. U

DI (2017a). A

sylsøknader etter statsborgerskap, aldersgruppe og kjønn 2015. Statis

tikk om

innvandring. Tilgjengelig online på https://ww

w.udi.no/statistikk-og-

analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-aldersgruppe-og-kjonn/

UD

I (2017b). Asylsøknader etter statsborgerskap og m

åned (2016). Statistikk om inn

vandring. Tilgjengelig online på https://w

ww

.udi.no/statistikk-og-analyse/sta

tis

tikk

/a

sy

lso

kn

ad

er-e

tter-s

tats

bo

rg

ersk

ap

-og

-ma

ned

-20

16

/

UN

HC

R (2016). G

lobal Trends. Forced D

isplacement in 2015. Tilgjengelig online på w

ww

.

unhcr.org/statistics V

idakovic, I. (2013). The Power of “M

oving On”. A

Gestalt Therapy A

pproach to Trauma

as determ

inants of attitude polarization. Journal of Experim

ental Social Psychology,

1

3, 3

15

-33

2.

Csaba, R

., og Reiner, R

. (2016). Polarization Instead of Dialogue? R

esponsibility of EU

Leaders to Turn the Tide. 4

Lib

erty, 9.juni 2016.

Cuvelier, F. (2008). D

e S

tad

van

Ax

en. N

ederland: Klem

ent.Epstein, D

., og Graham

, J.D., (2007). Polarized Politics and Policy C

onsequences. San-

ta Monica, C

A: R

and Cooperation.

Esteban, J., og Schneider, G. (2008). Polarization and C

onflict: Theoretical and Empiri-

cal Issues. Journal of P

eace Research

, 45

, 13

1–

14

1.

Finlay, L. og Evans, K. (2016). A

n invitation to engage in relational-centred pheno-

menological research. I: J. R

oubel og Brownell, P., red., T

owards a research tradition

in G

estalt Therapy. G

estalt Research Press.

Haidt, J. (2012). T

he Righteous M

ind. Why G

ood People A

re Divided by P

olitics and Reli-

g

ion

. New

York: Pantheon Books.H

enley, J. (2016). Why is support for Europe’s m

ainstream political parties on the

w

an

e? G

uardian, 29.mars 2016.

Hoosain, S. (2009). R

esilience in refugee children: a gestalt play therapy approach (Doctoral

d

isserta

tion

).

Hycner, R

. H. (1985). Som

e guidelines for the phenomenological analysis of interview

da

ta. H

uman Studies 8, 279-303

Jacobs, L. (1989). Dialogue in G

estalt Theory and Therapy. The G

estalt Journal, 12

(1).

Jellison, J. M., og A

rkin, R. (1977) Social com

parison of abilities: A self-presentation

approach to decision m

aking in groups. I J.M. Suls og R

.L. Miller (red.), Social

com

parison processes: Theoretical and em

pirical perspectives (235-257). Washington,

D

C: H

em

isp

here P

ress.

Kellogg, S. H

. (2015). Transform

ational Chairw

ork. Using P

sychotherapeutic Dialogues in

C

linical Practice. Bow

man &

Littlefield.K

olmannskog, V. (2013). W

hat Gestalt A

pproaches Can C

ontribute to Clim

ate Change

Transform

ation. Journal of Sustainable Developm

ent, 6(10), 78.K

olmannskog, V. (2015a). In the hands of Europe – a short diagnosis of the European

self and refugee politics. Features. O

nline. British G

estalt Journal, 13

.ma

i 20

15

.

Kolm

annskog, V. (2015b). Den

tom

me s

tole

n. F

orte

lling

er fr

a g

esta

ltterap

i. Oslo: Flux.

Lakoff, G. &

Johnson, M. (2003/1980). M

etaphors We Live B

y. The University of C

hi-

cago Press. Lehne, S. (2016). H

ow the Refugee C

risis Will Reshape the EU

. Carnegie Europe, 4.februar 2016.

Martin, L. J., et al. (2015). R

educing Social Stress Elicits Emotional C

ontagion of Pain

in M

ouse and Hum

an Strangers. Current B

iology, 25

(3), 3

26

-33

2.

Moscovici, S. og Z

avalloni, M. (1969). The group as a polarizer of attitudes. Journal of

2928

Trea

tmen

t. Gestalt T

herapy in Clinical P

ractice. From P

sychopathology to the Aesthetics

of C

ontact. Milano: FrancoA

ngeli, 32

1-3

33

.

Vinokur, A

., og Burnstein, E. (1974) The effects of partially shared persuasive argu

m

ents on group-induced shifts: A problem

-solving approach. Journal of Personality

and Social P

sychology, 29, 305-315.Vogel, S. (2016). W

orking with people w

ho identify as asylum seekers or refugees.

G

estalt Journal of Australia and N

ew Z

ealand, 12(2), 83.W

etherell, M. S. (1987) Social identity and group polarization. I J. C

. Turner, M. A

. H

ogg, P. J. Oakes, S. D

. Reicher og M

.S. Wetherell, R

ediscovering the social group: A self-

categorization theory (142-170). O

xford, UK

: Blackwell.

Wheeler, G

. (1991). Gestalt R

econsidered: a new approach to contact and resistance. C

lev

e-

land O

H: G

estalt Institute of Cleveland Press.

Yontef, G. (1993). A

wareness, D

ialogue and Process: E

ssays on Gestalt T

herapy. Go

uld

s-

boro: The G

estalt Journal Press. Yontef, G

. (1998), Dialogic G

estalt Therapy. In: Greenberg, L. S., W

atson, J.C., and Lietaer,

G

., eds., 1998. Handbook of E

xperiential Psychotherapy. G

uilford Press.

Zinker, J. (1977). C

reative Process in G

estalt Therapy. N

ew York: R

andom H

ouse