Spanias beste nummer 10 2015 issu

www.spaniasbeste.com 1

REPORTASJER - REISER - ARTIKLER - SPANIA - REVISTA NORUEGA - GRATIS

Nr. 10, årgang 8, løp.nr. 88, utg. nov. 2015GRATIS

DER CHOPIN OG SAND OVERVINTRET

Picassomaní

Montüiri

Valldemossa

UTSTILLINGEN

REISELYST

I GRAND PALAIS I PARIS

EN ROLIG GAMLEBY FRA 1300-TALLET

FJELLANDSBYEN

10 AV SPANIAS MEST PITTORESKE

Pueblos

2 www.spaniasbeste.com


44ALBIRHelsekostenCosta Blanca KlinikkenRestaurante Country RibsCentro QuiropracticoKirkesenteretSalus Centro MedicoBokkafeenMendoza SupermercadoCosta Blanca PhysiotherapyTuristklontoretWipzonaHollandse slagerij

ALFAZ DEL PIDen norske bokhandelMendoza SupermercadoDen norske klubbenForumCafé restaurante La PlazaReuma SolRochas HairSupermercado Costa BlancaTuristkontoretRestaurante El Jardin

ALTEACasa VitalBærumshjemmetRestaurante Juan Abril

BENIDORMHospital LevanteClinica BenidormBenidorm Palace

LA NUCÍAHome InvestEurocars

Distribusjonsliste

UTgIVERSpanias BesteApto. de correos 23003580 Alfaz del [email protected] OPPLAg8000 eks. per utgivelse, 11 utgivelser i året

REDAKTøRBente [email protected]

DISTRIBUSJONSpanias Beste

DESIgN Og LAYOUTSpanias Beste

Blog:www.spaniasbesteblog.com

ANNONSERINg+34 605827474

Bente Puigredaktør

nr. 10 2015

PicassomaniDIYAnanasHelsenyttRestaurantguideFenalårPuchero valencianoValldemossaMontüiriPittoreske pueblos

VILLAJOYOSASolgårdenLe CabanonlÉscenari

TORREVIEJADet skandinaviske senterBar VikingLa Siesta kioskenSjømannskirken Bar CarlosMas AmigosDen Norske KlubbenKvikkbarenTorremarina SenterBodils Service CenterCentro Medico VillagolfRestaurante Piccolino

VILLAMARTINSuper JumercaPetra Honig InmobiliariaCentro Medico VillagolfInmobiliaria Olé

LA ZENIALibrería Santos Ochoa “CC La Zenia”

NORUEGATrondhjem: Marianne ToursOslo: Reiselivsmessen, Nasjonalbib-lioteket, La Sangría, Spansk Handels-kammer, Spansk Turistkontor, hoteller m.m.

AEROPUERTO EL ALTET

INNHOLD48

1216202628323644

38

832



Picasso-maniGRAND PALAIS I PARIS

Utstillingen ‘Picasso-manía, i Grand Palais i París, viser hundrevis av den spanske kunstnerens arbeider sammen med andre kunstnere som har tre ting felles: de bruker geniets teknikker, de forguder han, de har Picasso-mani.

Picasso selv var en “kunst-kannibal” som fråtset i verker av sine store for-bilder: Velázquez, Zurbarán, goya, Rembrandt og Cézanne. Hans bar-nebarn, Marina Picasso, oversett og avvist av en ondskapsfull mann hvis kunst var like formidabel som hans hevngjerrighet, er klar i sin tale: “Han var en kannibal, han trengte menneskekjøtt og -blod for å male”.

Picassos to store lidenskaper var kvinner og kunst, i hvilken rekke-følge visste selv ikke han. Ofte ble lidenskapene forent i surrealistiske verker. I kvinnene fant han inspiras-jon, en inspirasjon med tilsnitt av be-settelse som resulterte i minst fem kjærlighetsforhold og fire barn. Men det var ikke bare i kvinnene kunst-neren fant sin inspirasjon. Han fråt-set også godt i de store mestrenes kunstverker, akkurat som kunst-nere etter han idoliserer mannen bak guernica. Han har satt mange spor i ettertidens kunstneriske verk,

noen av dem fra kunstnere som an-ses som store mestere. Picassos motiver og teknikker ble gjenskapt i arbeider av Andy Warhol, Jean-Mi-chel Basquiat, David Hockney, Roy Lichtenstein, Joan Miró, Jeff Koons, Miquel Barceló og Martin Kippen-berger.

Utstillingen Picasso-Manía i gran Palais i Paris viser verker av tre hundre kunstnere som tolker kunst-neren, som bruker hans teknikker og motiver. Det er ikke bare malerkun-sten som vises, men også andre kunstnere preget av den spanske maleren som regissørene Orson Welles, Emir Kusturica og Jean-Paul godard, og arkitekten Frank gehry. “Dette er ikke en didaktisk utstilling. Vi vil med dette at tilskueren selv rekonstruerer Picassos innflytelse på kunstnerne”, uttaler barnebarnet til Picasso, Diana Widmaier-Picas-so, kunsthistoriker og medansvarlig for utstillingen. “Dette er en utstilling

TEKST: BENTE PUIg, KILDE: 20MINUTOS


som viser sammenhengen mellom Picasso og utallige samtidskunst-nere fra seksti-tallet og frem til nå”, uttaler Emilie, medansvarlig for ut-stillingen.

Las señoritas de Aviñón er en av tolkningene du kan se på utstillin-gen, laget av kunstnerne Robert Co-lescot, Richard Prince og Faith Ring-gold. Fotomontasjen til Hockney er en hyllest til kubismen (Picasso var kubismens far). guernica er gjens-kapt av Adel Abdessemed i form av en montasje med utstoppede dyr kalt “Hvem er redd for den stygge ulv?”. Warhol forener Picasso med

pop art, og Maurizio Cattelan har gjenskapt kunstneren i form av en stor pappmasjefigur. Utstillingen er åpen frem til 29. februar 2016.

Parallelt med utstillingen arrang-eres det nettbaserte kurset MOOC Picasso. Kurset varer i syv uker og skal gi deltakerne klasser i Picassos liv og virke, hans inspirasjonskilder, hans politiske engasjement og hans betydning i samtidskunsten. Kurset er et samarbeidsprosjekt mellom grand Palais, Pompidou-senteret og Museo Picasso. Over 10.000 personer har hittil meldt seg på kur-set som er gratis.



D IY

o

t

ourself

GJØR DET SELV“DIY” eller “Do it yourself” har blitt et vanlig uttrykk på norsk. Spanjolene har forspansket uttrykket til “Hazlo tú mismo”. På spanske og interasjonale tv-kanaler popper DIY-programmer opp som paddehatter, de fleste med tips til hva du kan gjøre i hjemmet med dekorasjon og oppussing. Har du også blitt bitt av basillen? Her er i så fall noen nyttige tips til hverdags-DIY.Kilde: buzzfeed.com / popularmechanics.com / today.com

Vanskelig å få opp

malingsspannet?

For å slippe at lokket på malingss-pannet klistrer seg fast i størknet maling, lag noen hull i rillen øvest

på spannet slik at malingen renner ned sammen med resten av malingen. Bruk

hammer og spiker.


Frøpose for muskelsmerterI butikker får du kjøpt poser og puter fylt med frø som skal lindre muskelsmerter eller hevelser i kroppen, avhengig om man bruker dem oppvarmet eller nedkjølt. Posene eller putene kan også brukes som varmeoms-lag på kjølige vinterkvelder, og de er enkle å lage selv. Ta en frottéklut av typen man kan putte hånden inni. Fyll den med frø, aller helst kikerter da de holder var-men i opptil en halvtime, sy igjen toppen og frøposen er ferdig til bruk. Legg i fryseren for kaldt omslag eller kjør den i mikroen halvannet minutt for varmt omslag.

Tøymykner i tørketrommelen

Dypp et håndkle i tøymykner. Vri opp og heng til tørk. Det vil ta to til tre dager før det tørker. Til gjengjeld fyller du huset med godlukt de da-gene det henger til tørk. Når hånd-kleet er helt tørt kan det brukes opptil femti ganger før du må dynke det på nytt. Du slipper å bruke tøymykner i vaskemaskinen. Du legger hånd-kleet inn i tørketrommelen sammen med klesvasken. Tøyet blir mykt og fint, og forbruket av tøymykner blir mindre.

Tøymykneri tørketrommelen

Praktisk skohyllefor høyhelte sko

Bildet taler for seg!


Les avisen på nært hold!I august 1955 publiserte magasinet Popular Mechanics en artikkel om lang-synthet og et enkelt tips for å lese på nært hold. Man tar en liten pappskive, lager et bittelite hull til å se gjennom. Med denne enkle oppfinnelsen kan langsynte lese avisen på nært hold. Det fungerte da, og det fungerer også i dag.


Orden i verktøyetgamle stumper av hageslange blir hylstre for verktøyet.

Nyttig og dekorativtSmå tinnbøtter blir dekorative og nyt-tige med litt tavlemaling og kritt.

Orden i verktøyet

Nyttig og dekorativt

Skrukkete skjortekrave......

.....blir nystrøket på et blunk med rettetang. Du trenger ikke engang å ta av deg skjorten.

Lystenning med......spaghetti! Har du dype telyshold-ere som er vanskelig å tenne uten å brenne deg? Tenn på tuppen av en spaghetti og bruk som lang fyrstikk!


11 gode grunner til å spise

ANANASKILDE: saludextra.com

VanndrivendeFrukten er vanndrivende grunnet sitt høye innhold av vann i kombinasjon med fiber og potassium, og er derfor effektivt mot vannansamling i kroppen. I og med at den har en drenerende virkning på vev, er frukten en viktig ingrediens i flere slankekur-er. Den forebygger også kroniske sykdommer som gikt.

Visste du at ananas er den eneste frukten som inneholder Bro-melin? Hva er Bromelin, spør du kanskje. Her vil du få svaret og ti gode grunner for å innføre ananas i dietten. I Spania er det tilgang til fersk ananas fra Kanariøyene hele året.

1

Bryter ned frie radikalerFruktens antioksidanter bryter ned frie radikaler, og forebygger dermed enhver skade på cel-lene i kroppen. Denne prosessen virker forebyggende på sklerose-sykdommer, hjerte- og karsykdommer, gikt og flere krefttyper.

2

Lavere blodtrykkHøyt blodtrykk er et av største kardiovaskulære problemene mennesker blir utsatt for, ofte uten at man selv merker det. En av måtene å forebygge dette på er å spise mye potassium og litt sodium. 100 gram ananas inneholder rundt 1 mg sodium og 195 mg potassium, og er derfor en viktig næringskilde for å forebygge og redusere høyt blodtrykk.


Bromelin er et enzym som inne-holder svovel. Dette enzymet finnes i ananasplanten “Anan-as Comosus” i Bromeliaceas-familien, og i dens frukt som vi kjenner som ananas. Brome-linet er aktivt i fordøyelsen av proteiner og forvandler disse til aminosyrer. Eksperter mener at ananas på tom mage har an-tiinflammatoriske egenskaper. I tillegg til å være god for fordøyelsen skal ananas også bidra til god tannhelse da den styrker tennene og bryter ned plakk. Annas inneholder 85% vann, samt en rekke næring-stoffer og vitaminer som A- og C-vitamin, potassium, fosfor, kalsium og fiber.


Bedre fordøyelseFordøyelsesproblemer kan rettes på med ananas takket være dens høye innhold av fiber og enzymer. Fiber bidrar til bedre flyt i tarmen, og

enzymene gjør fordøyelsen enklere ved å absorbere næringsstoffene fra maten. I tillegg hjelper ananas til med å opprettholde bakteriefloraen i tar-men samtidig som dens antiinflammatoriske egenskaper forhindrer hevelse.

4

5Sterke beinAnanas er som medisin for skjellettet vårt. Frukten er nemlig en rik kilde til mag-nesium, et mineral som absorberer kalsium. 200 gram med ananas kan gi opp til 75% av det daglige behovet for magnesium.

Styrker immunforsvaretC-vitaminet og bromelinet styrker immunforsvaret og forebygger derfor infeksjoner forårsaket av virus og bakter-ier. Bromelin er en naturlig an-tikoagulant og styrker de hvite blodcellene i blodet.

6

7. Sunne tenner

C-vitaminet “vasker bort” plakk fra tennene, og virk-er derfor forebyggende på tannkjøttsykdommer

og tannproblemer.

8. Bedre hudEnzymene i ananasen gir

huden bedre elastisitet og glater ut rynkene. Bruker

du ananas rett på huden, vil dette tilføre huden fuk-tighet, stimulere til å fjerne

døde hudceller, ta bort flekker og rynker.


11

9

Bra for synetAntioksidantene, spesielt beta-kar-otenene, bidrar til godt syn og sunne øyne. De opprett-holder god øyen-helse.

10. Holder deg slank

Fibrene i ananasen kon-trollerer apetitten og

forhindrer overforbruk av sukker, karbohydrater og

fett. I tillegg har ananas en rensende effekt og brukes

ofte i detox-kurer. .

Beskytter hjertetFrie radikaler kan ofte føre til problemer med blod-sirkulasjonen og høyt koles-terol. I og med at ananasen er vanndrivende, kan den virke forebyggende også på hjerte- og karproblemer.


il tross for at dårlige tider har ført til redusert kjøtt-forbruk (-4%), er forbruket i den spanske hushold-

ningen fortsatt altfor høy i forhold til anbefalt mengde. Eksperter og

Verdens Helseorganisasjon anbe-faler maksimum 70 gram kjøtt per dag, mens forbruket per i dag er 164 gram per person per dag. I fjor ble det solgt 1,17 millioner kilo kjøtt i Spania til en samlet verdi av 4,4

40%

Dårlige frokostvaner i spanske hjemav spanske barn spiser frokost alene, og øko-nomiske problemer fører til at 8% ikke

spiser frokost i det hele tatt. Dette viser en

r a p - port fra Unilever som mener at frokost alene øker tendensen til usunne vaner. Studien viser også at 12% av spanske husstander har endret frokostvaner som følge av krisen. 3,5% av foreldrene svarer at de har kuttet ut frokosten av økono-miske årsaker. Eksperter advarer om

farene ved å ikke spise

frokost:

barna kan få konsentrasjonsvan-sker på skolen, bli underernært, få fordøyelsesproblemer og overvekt. 32,6% av foreldrene innrømmer at de har usunne matvaner og gir barna én bolle eller kakebit per dag. Presi-denten i SEPS (Sociedad Española de Pediatría Social, Jesús garcía, er rystet over tallene og advarer mot dagens situasjon med overvekt og feilernæring blant barn. “Det er viktig at barna står opp en time før de skal på skolen, og bruke en halvtime på å spise frokost”, sier han og legger til: “og melk og kjeks er ikke

en solid frokost!”

Høyt kjøttforbruk

T


n ny studie, publisert i bladet Archives of Envi-ronmental Contamination and Toxicology, viser at

solkrem inneholder et kjemisk stoff som ødelegger livet i korallrev. Ox-ibenzona, også kjent som BP-3 og Benzofenona-3, er en av ingredi-ensene i mer enn 3500 solkremer i verden. Stoffet kommer i kontakt med korallrevene via folk som bader og dykker, samt via kloakkavløp. Studien viser at ungt korall utsatt for oxi-benzona forårsaker alvorlige morfologiske deformasjon-er, skader DNA og gjør en-dokrine skader. Dette fører til at korallet lukker seg inne i sitt eget skjelett og dør. Dok-tor Craig Downs, som står bak undersøkelsen, etterly-ser tiltak som forbyr bruken av det kjemiske stoffet i solkremer. “Det bør vurderes å forby bruken av produkter som inneholder oxibenzo-na i områder med korall. Vi har mistet 80% av korallet

i Karibien. Ethvert lite tiltak for å redusere forurensningen med oxi-benzona, betyr at vi kan redde og få tilbake korallet i området”, uttal-er doktoren og hevder at det hvert år tømmes 6.000-14.000 tonn med solkrem i vannet, hvorav 1 til 10% inneholder det farlige stoffet.

Helse

Solkrem en miljøfare

E

milliarder euro. Den spanske kjøt-tindustrien sysselsetter 80.979 personer og utgjør 2% av BNP. Verdens helseorganisasjon klas-sifiserer hamburgere, pølser og bacon som de mest kreftfremkal-

lende mat-varer, på lik linje med tobakk, og anbefaler en reduksjon av for-bruket av kjøtt og bearbeidet kjøtt i husholdningene.


Laksermiddel kan forlenge kreftpasienters liv

E n ny studie offentliggjort under den amerikanske legeforenings anestesifor-bund i San Diego, USA, viser at pasienter med

langtkommen kreft bremset syk-domsutviklingen med laksermiddelet Metilnaltrexona. De fikk laksermid-del for å unngå forstoppelse grunnet medisinbruk. Den andre gruppen fikk ikke laksermiddel, og forskjellen på sykdomsutviklingen var betydelig. “Til og begynne med fikk vi mistanke om at Metilnaltrexona kunne ha en bremsende virkning på kreftutviklin-gen”, sier Jonathan Moss, lederen av forskningsprosjektet og profes-sor i intensivmedisin og anestesi ved universitetet i Chicago. “Etter mer enn ti års studier på Metilnaltrexonas egenskaper, kan vi nå endelig bevise at medisinen bremser utviklingen av kreftceller og forlenger livet til pasi-enter som responderer positivt på den”.

229 pasienter deltok i studien. Sam-tlige hadde på forhånd deltatt i et annet studie om virkningen av lak-sermiddel generelt på kreftpasienter. Ingen viste noen forbedring. De som derimot fikk laksermiddelet Metilnal-trexona i studie nummer to levde dob-belt så lenge (118 mot 58 dager) som de som ikke fikk middelet. Laksermi-ddelet ble også prøvd ut på pasienter med andre alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungesyk-dommer og nevrologiske patologier. Her viste middelet ingen virkning

annet enn den lakserende effekten middelet i utgangspunktet er ment for. “Dette gjør at sannsynligheten for bedring av tarmfunksjonen ikke alene er forklaringen på forbedring hos kreftpasienter”, sier forsker Filip Janku fra Kreftsenteret ved Univer-sitetet i Hourton, Texas, som også deltok i forskningsprosjektet. “Vi er ikke sikre på hvordan Metildextrona spesifikt virker på kreftutviklingen og forlenger livet til pasientene, men det er sannsynlig at det innvirker på bieffektene på opiater som ikke har smertestillende effekt”, sier Janku. Metilnaltrexona ble utviklet i 1979 av den nå avdøde farmakologen ved universitetet i Chicago Leon gold-berg. Han utviklet middelet da en nær venn av han ble rammet av kreft og klagde mer over forstoppelsen som følge av morfin enn av selve sykdommen. goldberg ga han Na-ltrexona, et middel kjent for å blok-kere morfin. Han utviklet en variant av Naltrexona som ikke bryter ned beskyttelsesbarrieren rundt hjernen, og dermed også blokkerte de far-lige innvirkningene morfinet har på tarmsystemet. Morfinet kan nemlig gi meget smertetefull forstoppelse. Dog klarte han å utvikle middelet slik at morfinet ikke blokkerte den smertestillende effekten. Nesten tre tiår senere ble middelet godkjent av legemiddelforbundet. Siden da har 800.000 pasienter blitt behandlet med Metilnaltrexona.


irektøren ved Organización Nacional de Trasplantes (ONT), Rafael Matesanz, mener Spania i år vil slå

sin egen rekord i organdonasjoner og transplantasjoner. Det siste året har donasjonene økt med 9% og transplantasjonene med 7,8%. I fjor satte Spania rekord med 36 organ-donorer per million innbyggere. I inneværende år forventes antallet å bli 40 per million, et mål som i ut-gangspunktet ble satt for 2020. Hittil i år er det foretatt 3.442 transplan-tasjoner i Spania. Dette er en økning på 250 pasienter sett mot samme periode i fjor. Pasienter som har fått

nye nyrer har økt med 9,7%, lunger 7,5% og bukspyttkjertel 29%. Mate-sanz understreker at behovet for nyr-er er størst. Hittil i år er det foretatt 2.800 nyretransplantasjoner, som er nesten 200 flere enn i hele fjor.

panske familiers medisin-ske utgifter er i gjennom-snitt 1378 euro i året, en økning på 58% siden 2010. Størsteparten går til innkjøp

av medisiner. 30% av familiene har problemer med å håndtere utgiftene. Dette viser tall fra forbrukerorganisas-jonen OCU. De mener økingen skyl-des to tin: delbetalingen på medisiner som følge av budsjettkutt, og økt hverdagsmedisinering.I følge spørreundersøkelsen, utført av OCU på 1200 personer, represen-terer medisinske utgifter ikke dekket av staten og private helseforsikringer 14% av familiens budsjett. For fami-lier med inntekter under 1000 euro i måneden, utgjør andelen opp til 30%.

OCU melder at mange familier ser seg nødt til å avslutte etter utsette nødven-dig medisinsk behandling på grunn av økonomien. 34% av de forespurte har utsatt pågående behandling, og 13% har avsluttet behandlingen per-manent.41% av disse gjelder tan-nbehandling, 24% øyelege og 19% fysioterapi. 21% hevder at de har al-vorlige helseproblemer som følge av avbrutt behandling. 15% sier at de ved en eller flere anledninger har søkt om lån for å fortsette behandlingen. 19% av spanske familier har privat helseforsikring til en gjennomsnittlig pris på 1.121 euro per år per familie.

D

S

Rekord i organdonasjoner og transplantasjoner

De medisinske utgiftene øker


RES

TAU

RA

NT

GU

IDE

CO

STA

BLA

NC

A N

OR

D O

G S

YD




HJEMMELAGET MEKSIKANSK MAT.

VI SERVERER DET HOTTE KRYDDERET SEPARAT.

MENY “DEGUSTACIÓN”MED NYE RETTER HVER UKE

SELSKAPSMENYER, SELSKAPSMENYER, FÅ PRISOVERSLAG

25 års jubileum


iva inkl.



Kilde: animalia.no

Speking av fenalår hører høsten til, og mange forbinder den tradisjonelle skinken med julen. Vil du ha fenalår til jul, må du begynne nå. Her får du en beskrivelse av hvordan det skal gjøres.

For å få et godt resultat av spe-kingen er det vik-tig at du har et rom eller et skap der temperaturen ikke overstiger 4 grader mens salt-ingen pågår. Til tørkeprosessen er det viktig at rom-met ikke er verken for tørt eller for fuktig, og at rom-met holder mellom 10 og 20 grader.

AV UTSTYR TRENGER DU• En skarp kniv• Et kjølerom som holder maks 4 grader • Plastkar til salting• Grovt eller finkornet sjøsalt • Tørkemuligheter hvor lårene kan henge fritt• Skinkepose (for å unngå insektangrep)

INGREDIENSER • Lår av sau eller lam, ferskt eller opptint (hurtig innfrysning og opptining i kjølerom fordelaktig)• Vekt 3,5 til 6 kilo og helst et jevnt fettlag over store deler av låret• Låret bør ikke være eldre enn fem døgn, så ferskt som mulig er best. Du kan også bruke opptint lår.Puss låret ved å henge det opp i knoken slik at blodrester renner ut. Press for hånd mest mulig ut før du henger det opp, start fra knoken og press fremover på låret. Sørg for at låret har en jevn temperatur før salting. Pressing kan du gjerne gjøre flere ganger, både under og etter salting.

Fenalår


At speking av fenalår hører høsten til, kommer av at november

tidligere var selve slaktemåneden. Fenalåret ble i gamledager spist i julen, og for ekstra god kvalitet

kunne skinken henge både en og to vintre i stabburet. For mange er fortsatt skinken et tradisjonelt innslag i julehøytiden. Fenalår

er typisk norsk. I Spania har man Serrano-skinke og i Italia Parma-skinke, begge av svin. Til fenalår

brukes lammelår.SALTING OG TØRKINGBruk sjøsalt, fin eller grovkornet. Gni låret inn med salt over det hele, så be-graver du det i salt. La låret ligge kjølig under saltingen, helst under fire grad-er. Anbefalt saltetid er på mellom 12 og 24 timer per kilo avhengig av hvor salt du vil at fenalåret skal være.

Etter saltingen er det viktig å få til en god saltfordeling før tørkingen starter. Ta ut låret av saltet, tørk av og la det ligge kaldt, under 4 grader i 14 til 45 døgn. Jo lengre tid du bruker på dette, jo mer smak og aroma utvikles. Pass på at det ligger relativt tørt slik at det ikke utvikler seg mugg.

Fenalår tørkes vanligvis ved en relativ fuktighet på mellom 69 til 76 prosent og en temperatur på mellom 12 og 18 grader. Hvor lenge det skal tørke vari-erer, men mellom 60 og 90 døgn er vanlig. Låret er ferdig når vekten er re-dusert med 30–40 %. ønskes et mykt og lite salt lår bør vekttapet være rundt 30 %, og ønsker du et tørt og hardt lår med høyt saltinnhold må vekttapet være høyere. Husk at saltmengde i låret etter salting påvirker vekttapet.

DENIAPTDA. MADRIGUERES SUD, A-32(innkjøringen til Dénia fra Ondara, ved siden av Mercedes og PeugeotTel: 966 17 35 75

ALTEAPTDA. EL PLANET, 174(over gaten for Juguetilandia)Ctra. nacional N-332Telf: 965 84 43 15


Puchero Valenciano Valencias grønnsakshage stammer fra maurertiden. Maurerne var store jordbrukere. Lokalbefolkningen tok lære og lagde sine egne retter ut fra hva årstidene bød på av grønnsaker. I vinter-halvåret er det gryter som står på favorittlisten. Puchero Valen-ciano er en av de mest typiske retter fra Valenciaregionen.

INGREDIENSER468 gram kikerter, lagt i bløt i 12 timer3 små kålrabier (nabicol på spansk)6 pastinakker (chirivias)6 store sjalottløk6 middels store poteter1 griseknoke (manita de cerdo)1 griseøre (oreja de cerdo)1 grisehale (rabo de cerdo)100 gram grisefett1/4 kg indrefilet av svin, hel bit (magro de cerdo)1/4 kg biff av storfede, hel bit (ternera)1/2 høne (gallina)3 Blanquets (typisk valensiansk pølse type hvit morcilla)468 gram ris1 kvast persille6 safrantråder

INGREDIENSER KJØTTBOLLER1/4 kg kjøttdeig av svin50 gr animalsk fett6 ss kavring50 gram pinjekjerner3 hvitløksfedd3 eggLitt melSalt1 kvast persilleHvit pepperKanel


Puchero Valenciano FREMGANGSMÅTE1. Bruk en stor gryte. det skal være plass til alle ingredi-ensene og mye vann. Legg kikertene i bunnen, deretter kjøttet, så grønnsakene og potetene på toppen. Deretter tilsettes salt og safran. 2. Hell oppi vann. Det skal fylles helt opp, men ikke så mye at det koker over. 3. Kok opp ved sterk varme, og rør for all del ikke i gryten, ikke en gang ved servering.4. Når du har fått et bra oppkok, reduseres varmen betydelig og småkok under lokk i to timer. 5. Under koketiden tilberedes kjøttbollene.6. Hvitløksfedd hakkes sammen med salt og finhakket persille i morteren.7. Bruk en bolle til kjøttdeigen. Dryss over kavring, animalsk fett, pinjekjerner, persille, hvitløken fra morteren, egg, salt, 1/2 ts kaffegrut, 1/2 ts grønn pepper og en knivsodd kanel. 8. Bland sammen for hånd til en jevn masse. 9. Ha litt mel i hendene før kjøttbollene formes, slik at ikke massen klistrer til hendene. Lag seks store kjøttboller. Legg til side. 10. Når kokingen er halvveis (etter en time), legges kjøttbollene i gryten. Fortsett kokingen yt-terligere en time under lokk.11. Etter to timer, eller litt i overkant, helles kraften fra gryten over i en annen gryte. Sett til koking og tilsett risen sammen med hele persillekvasten (skal ikke kuttes opp). 12. “Ris-suppen” er ferdig etter 15 minutter og serveres umiddelbart som forrett. Grønnsakene serveres på et fat, kjøttet på et annet og kikertene i en bolle. Hver enkelt forsyner seg fra fatene. Brød er et viktig tilbehør til retten, og det er nesten obligatorisk å dyppe brødet i kraften.




Vall demossaMALLORCA

Fjellkjeden Tramuntana

strekker seg langs hele nordkysten av Mallorca.

De smale fjellveiene fører deg gjennom flere små landsbyer verdt å utforske. Valldemossa er en av

dem. Først og fremst har vi hørt om byen fordi den kjente amerikanske skuespilleren Michael Douglas satte

byen på verdenskartet når han kjøpte sin landeiendom

akkurat her. Men byen har mer å skryte av enn

som så.

Valldemossa er en pittoresk liten fjellandsby med bare to tusen innbyggere, og et yndet mål for turister fra hele verden. Små butikker, bakerier og kaf-éer frister med lokale varer. En-saimadas er en av bakverkene man simpelthen ikke kan utelate å prøve under opp-holdet på Mallorca. Søtsaken er omtalt i skrifter fra 1700-tal-let, og er den mest typiske mat-varen på øyen. Bakverket fikk sin “denominación específica” i 1996, en vernet tittel som bek-refter dens autentisitet.

Byen er av arabisk opprin-nelse, og oppkalt etter dens grunnlegger, en nobel maurer ved navn Mussa. Bygningene i gamlebyen er fra middelal-deren, men restaurert nesten i sin helhet på 1800-tallet i likhet med kirken.


Vall demossaTEKST Og FOTO: BENTE PUIg

De historiske bygningene på kirkeplassen er i dag små kaféer og butikker.


Fotograferende turister er i hopetall, for byen er simpelthen veldig pit-toresk med brostensbelagte gater og lave murstensbygninger. Småga-tene er frie for biltrafikk, og bevarer dermed den fredelige landsbyidyllen. Bilen må settes igjen på tilhørende parkeringsplass et stenkast fra sen-trum.

Byens aller største severdigheter er kirken og klosteret, Cartuja de Vallde-mossa, som ble bygget på 1300-tal-let. Det var i dette klosteret Frederik Chopin og hans kone george Sand overvintret i 1838-1839. I løpet av denne vinteren komponerte Chopin sine Preludier Op. 28 og Sand skrev boken “En vinter på Mallorca”. I La Cartuja kan man besøke “cellen” der de overvintret, bevart i opprinnelig stand. Chopin er uten tvil et trek-kplaster for den lille fjellandsbyen, som har reist en byste til ære for den kjente komponisten på byens mest sentrale plass, bytorget. Bytorget, eller kirkeplassen om du vil, er full av

historiske bygninger som i dag fun-gerer som små kaféer og souvernir-butikker.

I Valldemossa sentrum bevares huset der Santa Catalina Tomas ble født 1. mai 1531. Santa Catalina går under kallenavnet “La Beata” og var Mal-lorcas første helgen. Som 21-åring ble hun innlemmet i klosteret Con-vento de Santa Magdalena i Palma, som også ble hennes gravplass når hun døde 43 år gammel. Klosteret og graven er åpents for besøkende. I 1792 ble hun erklært hellig og i 1930 kanonisert til helgen. Santa Catalina pryder mange inngangspartier rundt om i Valldemossa.

I dag er Valldemossa hjem for mange kunstnere som finner inspirasjon i de vakre omgivelsene både i og uten-for bysentrum. De siste tiårene har turismen blomstret opp og blåst liv i både kunsten og næringslivet i en av Spanias vakreste puebloer.



MontüiriTEKST Og FOTO: BENTE PUIg

MALLORCA

Etter enda et besøk ved perlefabrikken i Montüiri, er det dags for å utforske byen som den kjente fabrikken ligger i og som er hjemmet til mange av fabrikkens an-satte. På en bergtopp på motsatt side av motorveien Palma-Artá ligger selve bysentrum. Som ved de fleste byer på Mallorca, så er innkjøringen til byen ganske anonym. Og én ting har jeg lært meg på det majorkinske kartet: når du tror du har kjørt feil, så er det bare å fortsette. Anonyme småveier er kjenne-tegnet til den baleariske øyen.

Montüiri ble gunnlagt av Kong Jaime II i 1300 i følge Carta de Poblament. Og byen bærer preg av sine århundrer. Noen bygninger har sett sine bedre dager, men de aller fleste er godt ved-likeholdt med steinfasader så lik origi-nalen som mulig. gamle vinduer med trekarmer er et blikkfang og en kontrast til dagens aluminium. I karmene ligger århundrer med historie, harde tider og bitende vinterkulde. Skiferbelagte gater


Montüiri, like utenfor Palma, er kjent for sin perlefabrikk, men selve byen er vel så spennende. Vi legger turen til bysentrum som ble grunnlagt av Kong Jaime II i 1300.

San Bartolomé-kirken ligger på byens høyeste

punkt, 170 m.o.h. Den ble reist på 1400-tallet, og i

senere århundrer utvidet til det den er i dag.


snor seg oppover byens trange smug. Et kors midt ute på en plass minner om at dette er en av byens kirkeplasser. Kirken i seg selv er ganske anonym med samme fasade som resten av byen, men utsmykket med tre kors på veggen. Her er ingen prangende kirkedører, spir eller ornamenter. Bygget ved siden av ser ut til å være av eldre årgang med et tårn på midten, antagelig et gammelt vakttårn fra

I Montüiri finner du koselige kriker og kroker

Den beste opplevelsen av byen får man ved å la bilen stå og ta bena fatt. Her er historie rundt hvert et hjørne.

Vinduer som minner om århundrer med historie

Byen er godt bevart i original stil med fasader i naturstein


middelalderen.Biler står parkert langs husveggene i de smale gatene, og jo lenger oppover i byen desto tettere med biler. Til og med en liten lastebil har klart å sno seg op-pover gatene. Det er nemlig markeds-dag i Montüiri. Markedet rigges til på byens høyeste punkt (170 m.o.h.), på rådhusplassen rett ved byens kirkelige hovedsete. San Bartolomé-kirken ble

reist på 1400-tallet, og i senere århundrer utvidet til det den er i dag. Den ruver over den lille kirkeplassen ved siden av en enda mindre rådhusplass. Det er altså her befolkningen kjøpslår og gjør ukens gode kupp, fra det fem boder store markedet. Det er hyggelig å kikke på hverdagslivet fra utekaféen på kirkeplassen, en fredelig liten krok i bybildet.

Frem til 60-tallet var Montüiri en landbrukskommune. Store deler av lokalbefolkningen levde av dyrking av jorden. Når turismen begynte å vokse, kom landbruket i andre rekke. I dag finnes det to hoteller i byen og et overnat-tingssted for agroturisme. Lokal-befolkningen arbeider i de store byene Manacor eller Palma, og flere jobber på den lokale per-lefabrikken Orquidea. Her pro-duseres de falske perlene som Mallorca er så kjent for, Mallor-caperlene.

Antoni Martorell i MirallesMontüiri var også hjembyen til fransiskaneren Antoni Martorell i Miralles, pedagog, musiker og komponist. Han ble født i Montüiri 9. mars 1913. Allerede som fem-åring viste han musikalske evner. Som fem-åring startet han sine musikkstudier i hjembyen som førte til at han noen år senere kunne studere piano, fiolin og harmonika ved Seminari Seráfic de la Porciúncula. Han studerte videre på Conservatori Oficial de Música de Balears og fikk diplom


Montüiri har et innbyggertall på 2888, hvorav 13% er over 90 år. Freden og roen er dermed ivaretatt i denne lille bergtoppen.

Utekaféen på kirkeplassen er byens midtpunkt, en avslappende liten krok under løvtrærne der dagliglivet passerer rolig forbi.


Antoni Martorell

En typisk enebolig i Montüiri

i pianospill fra Conservatorio de Valencia. I 1931 fly-ttet han til Roma for å studere teologi ved Universidad gregoriana. Seks år senere ble han ordinert til prest. Han fortsatte sine piano- og harmonikastudier på Mal-lorca, men reiste tilbake til Roma for å perfeksjonere komponisten i seg. Han fordypet seg i gregoriansk musikk, orgelspill og kordirigering ved Pontificio In-stituto de Música Sacra. Her tok han doktorgraden i gregoriansk musikk. I perioden 1954 til 1970 var han musikkdirektør og polyfonilærer ved den amerikanske skolen Pontificio Colegio i Roma. Fra 1971 til 1982 var han direktør ved Comisión Diocesana de Música Sa-cra i Roma. I 1985 ble han utnevnt æresakademiker ved Reial Acadèmia de Belles Arts i San Sebastiàn, og æresinnbygger av Montüiri. I 2001 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitat de les Illes Balears. I tillegg har han fått tildelt premier som Medalla dÓr al Mèrit, premien Josep M. LLompart fra OCB og Medalla dÓr fra myndighetene på Balearene. Antoni Martorell døde i Montüiri 19. februar 2009, 95 år gammel. Han ble inn-lagt på sykehus etter et fall med påfølgende benbrudd. Han døde etter kort tids sykehusopphold.

Fra prisutdeling i 1999




pueblosspanias 10 mest pittoreske

VALLDEMOSSA, MALLORCA uValldemossa er Mallorcas høyestliggende by. Like utenfor Palma, oppe i Tramuntanakjeden, ligger denne lille byen som er like vakker sommerstid som vinterstid da snøen markerer de små byga-tene som opptrukne linjer mellom brune stenhus og mursteinsbygn-inger. Byen har 2000 innbyggere og er ikke altfor turistpreget. Her finner du den roen som også Chopin og hans kjære george Sand fant da de bodde i klosteret La Cartuja i 1838-1839. Her komponerte Chopin sine Preludier Op. 28, og Sand skrev bo-ken A Winter in Mallorca. La Cartuja er i dag byens store turistattraksjon.

1

t ALTAFULLA, TARRAGONAMiddelalderbyen og dens festning Mont-serrat bringer deg tilbake til 1500-tallet. gamlebyen er erklært nasjonal kulturarv, og Villa Romana de Els Munts står på UNESCOs verdensarvsliste. Den første dagen i året tar befolkningen et iskaldt nyttårsbad på stranden. Den siste sønda-gen i januar arrangeres den årlige turen Marcha de los Castillos de El Baix gaiá.


Hele verdens turistdestinasjon, Europas kjøkkenhage, strand og fjell, sol og snø. Spania omfavner alle benevnelsene i et jafs. Vi er heldige som kan bo der de fleste ønsker å feriere. Vakre kriker og kroker finnes rett utenfor stuedøren. Nå har Tripadvisors Niumba kåret Alfaz del Pi til en av de ti mest pittoreske pueblos i Spania.


FUERTEVENTURAKANARIØYENE uSanddyner så langt øyet kan se, og krystallklart vann som skyller lett over kilometer på kilometer med finkornet sand. Det er bare noe av det Fuerteventura har å by på. Naturopplevelser er nok det som veier tyngst på denne Kanariøyen der du finner Parque Natural de Corralejo, laguner, El Cotillo-stranden og Tindaya-fjel-let. På en klar dag kan du skimte naboøyen Lanzarote. I 2009 ble øyen erklært naturreservat av UNESCO. Ellers finner du her la Iglesia de Nuestra Señora de la Candelaria og Museo de Pesca Tradicional.

MANILVA, MÁLAGA qDenne byen, med 14.000 innbyggere, er en gammel romersk by, herav de romer-ske badene la Hedionda der det fortsatt er mulighet for et bad. En tur langs elven er også å anbefale, og et besøk ved fortet Castillo de la Duquesa er et selvføl-gelig innslag på turistruten. Fortet er bygget oppå gamle romerske ruiner. I Ma-nilva finnes også mange ruter for vandreturer. I september feires innhøstingsfest med tråkking av druer. Mosten blir så servert som smaksprøver til gjestene.


t LAS GALLETAS, TENERIFEKun 7000 innbyggere og kanskje ikke den pe-neste byen som finnes, men det veies opp av fyret Faro de La Rasca, naturreservatet Malpaís de La Rasca og Monta-ña de guaza. Las galle-tas er et dykkerparadis.

p Dette er en liten fiskelandsby med et gammelt vakttårn: Cap d’Or. Byens his-toriske sentrum er erklært historisk kulturarv, og en spasertur gjennom de trange smugene innenfor bymurene er verdt turen. Midt i asentrum finner du Castell de Moraira omringet av koselige spisesteder og havneområdet. Den amerikanske forfatteren Chester Himes bodde i Moraira frem til sin død.

MORAIRA, ALICANTE

FIGUERES, GIRONA uDe kulturelle tilbudene i Figueres er uendelige, og det største trekkplasteret er nok Salvador Dalí-museet (Teatro Museo Dalí) som viser kunstnerens arbeider fra start til slutt. Det er også her Dalí er begravet, under kuppelen i sitt teater-museum. Leketøysmuseet Museo del Juguete er også verdt et besøk. Og er du fascinert av middelal-deren, bør du ta turen til San Fernando-borgen som har en omkrets på fem kilometer. Det finner også mange van-dreruter i Figueres, og flere vingårder du kan besøke.


t ALFÀS DEL PI, ALICANTEAlfaz del Pi har over 20.000 inn-byggere, og mer en halvparten er av utenlandsk bakgrunn. I alt 100 nasjonaliteter er samlet og lever side om side i denne lille byen. Når Trivago og Niumba har kåret byen til en av de mest pittorekse, så er det nok ikke selve bybildet som er attraktivt, men naturområdene med Sierra Helada i bresjen. Tur-istruten, som omfatter fyret i Albir, er den største turistattraksjonen i hele Valencia-regionen. Ruten omfatter nemlig flere severdighet-er foruten fyret. Her inngår både Frax-bygget, søndagsmarkedet, de romerske utgravinger og Albir-stranden.

LEKEITIO, VIZCAYASentrum av Lekeitio er som en tidsmaskin som bringer deg tilbake til middelalderen med bymur og basilikaen Asunción de Nuestra Señora.

Og enda vakrere er naturen rundt byen. Fra fjelltoppen Lumetza får du full utsikt og oversikt over byen. Det går også en turvei ut til fyret Santa Catalina og båtturer til garraitz-øya. I Ermita Santa Elena i Leikeitio oppbevares Baskerlands aller eldste drueprese av tre, Lagar del Txacolí.


OLIVA, VALENCIA

pPittoreske smågater, nydelig sandstrand og Aguas de Fuente Salada er trek-kplastrene i denne byen nord på Costa Blanca. Saltvannet holder samme tem-peratur (kaldt) året rundt. Byen har 25.000 innbyggere. Plaza de Alonso er et sentralt punkt når du skal utforske byen.




Documents

Spanias beste nummer 10 2015 issu