TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

Utgave 4 | 26. februar - 11. mars 2014 | www.smis.no

« Jeg er fortsatt glad for at jeg ikke har ukrainsk pass. Eller norsk pass i Kongo.»

«Se for deg en feit amerikaner som dundrer imot deg iført sandaler og sokker, caps, med «Murica» på, og ølmage til tusen.»

Debatten side 17 og 18

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

“Uenigheter rundt VTs innstilling: side 10 og 11 Stavanger Rockeri tar form: side 24 og 25

News in English page 16

Syed Faher Abbas

Hvem begeistrer mest?

Det får vi først vite på Husfesten fredag 7. mars. Les mer om de nominerte på side 4 og 5.

ansvarlig redaktørMari Løvås

nyhetsredaktørRebecca H. Münster

kulturredaktørMarte Antonesen

nettredaktørAnders Rage Johnsen

tv-redaktørAnette Mjeldheim

radioredaktørTor-Arne Vikingstad

grafisk utformingStine SerigstadJulie Renée Buene

deskjournalistAne Undhjem

journalisterTonia Kvernmo, Linn Christoffersen, Kathinka Hartwig, Sofie Birgitte Andersen, Malena Kyvik Martens, Elisabeth Skogvold, Gustav Levang Iversen, Henrik Høyland, Sverre P. Jonassen, Hein Georg Ferkingstad Haram, Eirik Faret Sakariassen, Robert Ellefsrød, Ane Undhjem, Pia Hetland, Morten J. Solberg, Jone Ramnefjell, Kevin Blytt, Christian Oseassen, Gyda Nesje, Julie Renée Buene, Rikke Lunde Andersen, Piotr Tepka, Tor-Arne Vikingstad, Remi Sørdal, William B. Engvig fotograferTonia Kvernmo, Kathinka Hartwig, Ane Undhjem, Rikke Lunde Andersen, William B. Engvig

administrativ lederStian S. Kiese

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag4000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: post@smis.noAnnonseansvarlig: 951 60 612

www.smis.no

nyheter2

SmiS

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

designmal avSYDNES JACOBSEN

medieproduksjon

Vi er små. Foreldrene våre sa at vi ikke måtte skjære grimaser fordi ansiktet kunne forbli en grimase for alltid, og vi kjøpte det blindt. Vi torde å gjøre det i noen få sekunder om gangen, fordi vi trodde på det, vi tok en liten pause, før vi skjærte en ny grimase. I alle fall gjorde jeg det. TV 2-nyhetene fantes ikke, folk døde ikke og noen lette blås fra våre mødre helbredet alle skrubbsår. Det viste seg at det er enkelt å lure noen som ikke har sett utsiden av gjerdet i oppkjørselen. Vi syns det var dødsfett når søppelbilen kom hver uke, og spiste søppelet, og søppelmennene hang bak på på søppelbilen. Vi ville bli søppelmenn, fordi det var fett.

Vi er eldre. Stemmeskifte var noe uvant og flaut. Vi begynte å få skjegg helt andre steder enn i ansiktet. Vi fikk regulering og kyssesy-ken. Vi følte oss aleine i en folkemengde. Vi hadde spørsmål vi ikke ville ha svar på. Vi ble kalt feite, vi ble kalt tynne, vi ble kalt stygge, vi ble kalt nerder, vi ble kalt horer. Vi ble kalt alt annet enn det vi ville bli kalt.

Vi syns voksne var idioter, vi brakk armer og bein mens vi skatet, vi drakk øl på hjemme-alene-fester, vi prøvde sigaretter, vi ville være lengre oppe enn klokken 23:00 i helgene. Familie-pcen i stuen formerte seg, og avkommet havnet på gutterommet, med internett-tilkobling. Vi lærte oss hvordan vi slettet nettleserloggen. Helter som Ninja Turtles ble ikke glemt, men ble byttet ut med Richard Dean An-dersen og Jean Claude Van Damme. Barne-tv var noe som tilhørte den

kommentartekst Remi Sørdal S

tiden vi hadde pipestemme. Vi ble menn, I allefall noen av oss, if you know what i mean. Vi fikk et valg. Bli ditt, bli datt. «Du må velge nå!». Velg trygt, velg rett. Ingen fortalte oss om å følge drømmene våre. Vi fikk beskjed om å oppføre oss etter alderen, som generasjonen før oss hadde fått beskjed av sin generasjon. Vi måtte få oss jobb, som om livet ikke ville gå videre uten. Vi måtte ta oss en utdannelse som om ikke verden trengte søppel-menn, renholdere eller ekspeditører. Vi hadde evnen til å stille spørsmål. Men vi var nederst på rangstigen, vi var siste leddet i matkjeden. Vi hadde ikke noe valg.

Vi er voksne. Vi er skjøre og formbare. Vi har Tinder fordi vi har for dårlig tid til å utforske IRL. Våre takketaler for gratulasjoner på Facebook ender alltid med «..det varmer et gammelt hjerte». Vi har minner fra en tid som var trygg og positivt ignorant. Sommeren varer ikke i tre måneder lengre, vi beveger oss ikke i slow motion. Vi vil ikke bli våre foreldre, vi vil tilbake til vår tid, som uansvarlige. Vi har enda drømmer, men drømmene vokser på de ytterste grenene i et eiketre av bekymringer og forventninger til oss, som samfunnsborgere og skatte-betalere. Vi har et håp om at drømmer ikke bare skjer når vi krabber under dyna og lukker øynene. I alle fall har jeg det.

LEDER

Frihetens prisSå var det den tiden igjen. Lederne for studentorganisasjonene tripper nervøst i gangene, usikre på hva de skal gjøre. Velferdstinget er igjen i gang med å dele ut penger til de som trenger det. Dette er midler som kan bety liv eller død for organisasjonene. For noen er det mulig å overleve på noen tusenlapper, mens andre trenger betraktelig mer for å kunne drifte sin organisasjon på best mulig måte.

Vi i SmiS er i en dobbeltposisjon her. Samtidig som vi søker midler som vi er avhengige av for å kunne lage nyheter og underholdning til hele studentmassen i regionen, har vi også en rolle som fri presse. Mer enn én gang har vi i SmiS møtt kilder som, mest sannsynlig hyggelig ment, hinter om at nå må vi være forsiktige om hva vi skriver om innstillingen. Tenk om SmiS rapporterer noe som ikke faller i god jord, og plutselig mister vi støtten. Legg merke til at dette er noe vi ikke har hørt fra Velferdstinget, men fra andre representanter fra studentmassen ved UiS.

Dette er noe vi ikke vil eller skal ta hensyn til. Vi har en rolle som fri presse, og dette håper vi i SmiS at alle våre lesere forstår. Vi må stole på at Velferdstinget forstår vår dobbeltrolle, både som søkere av midler og som en fri presse. Vi i SmiS vurderer det slik at innstillingen og tildelingen av midler er noe vi skal skrive om, noe som også faller seg naturlig, da dette er noe som påvirker mange studenter og organisasjoner.

Det kan virke banalt at dette kommer fra en studentavis, men vi har en rolle vi skal, og må, følge. I Vær Varsom-plakatens første punkt kan vi lese:

1. Pressens samfunnsrolle1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer

i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlig-hetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Mitt psykiske tidsspøkelse

«Vi må stole på at Velferdstinget forstår vår dobbeltrolle, både som søkere av midler

og som en fri presse.»

nyheter 3nyheter 3

Nå er det to år siden SmiS for første gang publiserte saken om professoren ved UiS som ble tatt for å ha plagiert oppgavene til fire av studentene sine. «Plagieringssaken» har også blitt omtalt i senere utgaver av SmiS, da det er en sak som har fått mye oppmerksomhet ved UiS. Prosessen med å komme frem til en passende «straff» har tatt lang tid, det er faktisk enda ikke avgjort hvilke konsekvenser dette vil få for professoren. Men i mars vil vi få svar, da et nytt og endelig møte skal avholdes. To år har det tatt, og det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til denne saken. Hva er det egentlig som har skjedd i løpet av de siste to årene? På side 15 finner du svaret.

Innafor...

SmiS.no

Pensum:Ap-politikere på UiSSnakket om boligproblematikken6

Stavanger Rockerier snart ferdig24

8

UiS volley Universitetets eget topplag20

Rektor skuffetMindre grunnfinansiering til UiS9

VagabondKameler er kjipe dyr28

3036

27

26

20

Rebecca H. Münster nyhetsredaktør S

FOLKENTEATERET: Satser nå på improvisasjonsteater fremover.

VINNERSKALLER: UiS volley trener i SiS-hallen fire ganger i uken. Såpass må til for å kunne spille på toppnivå i Norge.

Mangel på engasjementblant stavangerstudentene12

foto Rikke Lunde Andersen

foto Rikke Lunde Andersen

foto Erik Sergio Auklend

Husfestennærmer seg

RUMBLE LINES: Slapp ut ny singelen «There with you now» på Checkpoint Charlie lørdag 15. februar.

Oslo Esser ute på norgesturné

UiS-student dro til NM i vinkelner

«Plagiering er uakseptabelt uavhengig av om ein er student eller ansatt.»

– Håkon Ohrenleder i stor

nyheter4

for flere tilfeller av plagiatUiS-professor mistenkes

Veilederen Thomas Petersen hadde under arbeidet med sin masteroppgave, plagierte hans resultater til et innlegg under en internasjonal forsker- konferanse i Tsjekkia. Det er brudd på både den norske lov og de forsknings-etiske retningslinjer.Vårsemesteret 2010 jobbet student Thomas Petersen med sin masteroppgave etter studier ved det teknisk- og naturvitenskapelige fakultet (TEKNAT) ved Universitetet i Stavanger (UiS). 15. juni leverte han inn sin besvarelse med tittelen «Designverifikasjon av løftevinsj for offshorekran». Han oversatte det til og med til engelsk: «Design Verification of lifting winch for off-shore crane». Så opplevde han altså et drøyt år etterpå at sin egen veileder, førsteamanuensis og professor Hirpa Gelgele Lemu ved TEKNAT, plagierte innholdet til et innlegg han holdt ved en internasjonal forskerkonferanse. – Det var både sjokkerende og overraskende. Det første jeg gjorde var å ta tak i det og informere UiS om det, sier Petersen. – Det er klart dette er alvorlig og av den typen saker vi ikke ønsker, sier Ole Ringdal, dekan ved TEKNAT. – Dette er en veldig, veldig alvorlig sak og det er synd at slikt kan forekomme. Utrolig alvorlig både for den ansatte og studenten, sier Morten Rønne, leder i StudentOrganisasjonen (StOr).

brudd på loven– Det vi har funnet ut, er at dette er et brudd på lover og forskningsetiske regler i forhold til publisering, fortsetter Ringdal om arbeidet forskningsetisk utvalg ved UiS har gjort. – Vi følger vanlig prosedyre ved UiS, som vi skal gjøre ved berettiget mistanke. Vi har konkludert med at det er et plagiat og brudd på forsknings-etiske retningslinjer, sier Helge Ole Bergesen, forskningsdirektør ved UiS.

Som loven (se faktaboks, journ. anm.) tilsier er plagiering brudd på «god vitenskapelig praksis», og derfor straffbart. – I dette tilfellet er plagiatet veldig opplagt og det er gjort en gedigen feilvurdering av den ansatte, mener dekan Ringdal.Lemu selv ser det hele litt annerledes. – Dette er ikke forskning, for det er ikke på forskernivå. Han var en student. Dette er bare anvendt kunnskap, og ikke forskning, mener førsteamanuensisen som stiller seg uforstående til lovbruddet.Lemu mener at som veileder er han delaktig i hvordan resultatet blir, og dermed kan han nytte høve av resultatet i ettertid. – Jeg mener fremdeles at den (masteroppgaven, journ. anm.) er en del av mitt arbeid, men at jeg i konferansesammenheng burde ha kredittert Petersen, sier han.Hirpa Lemu mener selv at roten til problemet ligger ved at han burde kredittert studenten for arbeidet i sitt innlegg ved konferansen. – Jeg mener ikke at jeg ikke har gjort noe feil. Men å spørre ham om å være med og å få bruke hans bidrag i foredraget, burde jeg gjort, mener Lemu i ettertid. – En mastergrad er uansett en eller annen form for forskning, og benytter en seg av andres arbeid til sitt eget, skal det krediteres. UiS bruker ganske mye ressurser på å finne ut av plagiat blant studentene, sier StOr-leder Rønne.

«Det er klart at dette er alvorlig og av den typen saker vi ikke ønsker.»

– Ole Ringdaldekan teknat

PLAGIATSAKEN PÅ UIS

OFFER: Thomas Petersen jobbet iherdig med masteroppgaven sin i et halvt år, for så å få den plagiert av veilederen sin. (Foto: Lars André Dahl)

nyheter 5

for flere tilfeller av plagiatUiS-professor mistenkes

internasjonal forskerkonferanseFor torsdag 15. september 2011 sto Hirpa Gelgele Lemu på podiet ved den internasjonale forskerkonferansen TMT 2011 i Praha i Tsjekkia. Konferansen var den femtende i rekken. Her la Lemu fram deler av Petersens master- oppgave som sin egen, i nedkortet versjon. Der Petersens masteroppgave er på nærmere 100 sider, har Lemu plukket ut deler av den til et fire siders inn-legg under det veldig like navnet «Design Verification of winch for offshore cranes». – Jeg ville forske videre på temaet, og gjøre en ytterligere studie. Derfor presenterte jeg det på konferansen for å få tilbakemeldinger på det, forklarer førsteamanuensisen.Ved konferansen som foregikk over seks dager fra 12. til 18. september med forskere og professorer fra hele verden var hele 144 med i komiteen. Komiteen holder også en øverste president og to visepresidenter. Organiseringskomiteen alene holder 17 personer. Hver presentasjon var limitert til ti minutter etterfulgt av fem minutter til diskusjoner.

følger uis’ regelverkSaken om plagiering behandles nå som to saker: for det første som plagiering av studentens masteroppgave, men også som en personalsak. – Vi skal først kartlegge omfanget av plagiatsaken før vi tar stilling til hvordan vi skal behandle saken som helhet, kommenterer forsknings- direktør Bergesen. – Du kan si dette er en dobbeltsak, bekrefter Ringdal.Saken har først vært til vurdering hos forskningsetisk utvalg ved UiS. Nå skal den videre til ekstern granskning. – Vi bestemte oss allerede fra starten av for å følge regelverket UiS har, sier Ringdal. Etter gjennomgang hos utvalget, ble saken sendt videre. – UiS stilte seg spørsmål om det var behov for ytterligere granskning og valgte å nedsette et eksternt granskningsutvalg. Det for å finne

ut av omfanget av saken og for å kartlegge den, sier Bergesen.

kan ha gjort det flere gangerUnder samme konferanse la Lemu også fram innlegget «Multibody Dynamics Modeling and Analysis of Bearing Loads in a Transmission System». UiS hadde ikke ennå da SmiS gikk i trykken kartlagt om dette eller andre innlegg er offer for liknende regelbrudd. På spørsmål om Lemu kan ha gjort dette flere ganger, svarer Bergesen: – Jeg kan ikke gå i detaljer om det. Det er grunnlag for mistanke om relaterte saker knyttet til vedkommende som er ansatt hos oss, men det må bli undersøkt skikkelig, sier han. – Han kan mistenkes for å ha gjort noe liknende tidligere. Det er det grunn til å mistenke, sier Ringdal. – Hvis det er tilfelle, gjør det jo saken bare enda verre. Såvidt meg bekjent var det også en rimelig bevisst oversettelse vedkommende hadde gjort, så jeg mener det er betimelig å se på hvorvidt den ansatte er skikket til

PLAGIATSAKEN PÅ UIS

loven• Lovombehandlingavetikkogredelighetiforskning:

*§5NasjonaltutvalgforgranskningavredelighetiforskningDetskalværeetnasjonaltutvalgforgranskningavredelighetiforskning.UtvalgetskaluttalesegomforskningiNorgeharværtvitenskapeliguredelig.(...)Medvitenskapeliguredelighetmenesforfalskning,fabrikkering,plagieringogandrealvorligebruddmedgodvitenskapeligpraksissomerbegåttforsetteligellergrovtuaktsomtiplanlegging,gjennomføringellerrapporteringavforskning.(Kilde:Lovdata.no)

les mer på neste side

15

FAKSIMILE SMIS 3 2012: I februar 2012 ble det oppdaget at en professor ved UiS plagierte studentenes oppgaver.

nyheter4

Hvem vinner Begeistringsprisen?

Blant 18 forslag til kandidater som ble sendt inn har nå juryen nominert fem til å vinne prisen. Hvem er de nominerte? Og hvorfor fortjener de en Begeistring?

Begeistringsprisen – prisen som skal gå til en enkeltperson, organisasjon eller linjeforening som har gjort noe positivt for studentmiljøet. En pris som viser at engasjement og frivillig innsats blir satt pris på her på Universitetet i Stavanger. Hvert år deler en jury bestående av studentpresten, en representant fra SiS, StOr og prorektor, Tor Hemmingsen, ut denne prisen til en verdig vinner. Da det i høst ble åpnet for at folk kunne starte å sende inn forslag, tok SmiS en prat med mannen som er hjernen bak denne prisen, og som har vært med og dele den ut siden 2009 – studentprest Stefan Emmerhoff. Han hadde forventninger til at det i år ville komme inn rekordmange forslag, en forventning som stemte godt overens med StOr sin satsing på å vekke mer oppmerksomhet rundt prisen. – Vi har fått inn 40 nominasjoner på 18 forskjellige kandidater, jeg vet ikke ekstakt tall, men det er flere enn tidlige år, kunne nestleder i StOr, Patrick Langeland fortelle, da det tirsdag 18. februar ble annonsert hvilke fem kandidater juryen hadde valgt å nominere.Dette er et valg som i følge Emmehoff alltid er like vanskelig å ta. – Jeg har gjort dette i mange år, og det er alltid like vanskelig å velge ut de nominerte. De kandindatene som blir sendt inn er jo nominert av andre, noe som betyr at de også har gjort noe for å fortjene prisen, sier han. Hvem som vinner prisen vil bli avslørt på Husfesten 7. februar. Emmerhoff forteller engasjert om hvordan utdelingen vil foregå: – Vi vil ha med oss en svær sjekk som viser pengepremien, i tillegg har vi med oss en slik statuett, sier han ivrig og peker bort på statuetten som er lik monumentet som står foran Studentenes hus, bare i miniatyrform. Alle de nominerte vil bli kalt opp på scenen, før vi annonserer hvem som har vunnet, sier han. Det er drøye to uker til det vil bli avslørt hvem som vinner, i mellomtiden har vi i SmiS tatt en prat med de nominerte.

Start Norge UiS jobber for å skape nysgjerrighet og begeistring rundt innovasjon og nyskaping på UiS, samt å hjelpe studenter med å ta steget ut og starte egen bedrift.

Hvorfor fortjener dere å vinne denne prisen? – Det må være mangfoldet av engasjement Start-medlemmene er med å bidra til. At vi i fjor var en av initiativtakerne til Engasjertdagen kan også være en positiv sak her. Men dette får først og fremst bli opp til juryen og vurdere.

Hva vil dere gjøre med pengene dersom dere vinner 20 000 kroner?– Det må vi ta en skikkelig idérunde på hvis vi faktisk får pengene. Men det er absolutt en mulighet å gjøre noe ekstra for studentene. Det må være litt ekstra fart i det selvfølgelig.

Start UiS:

Internasjonal studentunion i Stavanger

Hvorfor fortjener dere å vinne denne prisen? – Vi fortjener å vinne fordi vi har gjort en kjempegod innsats for internasjonale studenter når det kommer til å integrere dem på universitetet, og i det norske samfunnet, som er ekstremt viktig. Vi som sitter i styret kjenner både mange internasjonale og norske studenter, og har jobbet for å samle disse to gruppene sammen på aktiviteter slik at de få mulighet til å bli kjent med hveandre. Vårt mål er at de skal bli kjent med hverandre gjennom morsomme aktiviteter. Noe vi også føler vi har oppnådd.

Hva vil dere gjøre med pengene dersom dere vinner 20 000 kroner?– Hvis vi vinner tenker vi å bruke en del av pengene på å lage mer aktiviteter for de internasjonale studentene. Resten vil vi sette av til det nye styret som skal velges nå til våren.

ISU Stavanger:

5nyheter

tekst Rebecca H. Münster S

Interesseorganisasjonen for sivilingeniørstudentene i Informasjonsteknologi ved Universitetet i Stavanger

Hvorfor fortjener dere å vinne denne prisen? – Utfordringene har vært mange for en forening med relativt få medlemmer, vi er cirka 35 medlemmer. Tross dette har vi klart å koble næringslivet og studenter sammen i en faglig og sosial setting. Dette resulterte i ISIs første studietur på 10 år. Vi vil også forbedre studiemiljøet til de neste generasjonen ved å stimulere til at flere jenter velger master innen data- og elektroteknikk. Vårt engasjement har vært til inspirasjon hos instituttstyret som har endret fokus, de har nå igjen fått sett hvor viktig det er å ha en velfungerende studentorganisasjon for studentmiljøet. Vi er en verdig vinner fordi vi har skapt økt trivsel blant studentene og begeistring fra instituttets ansatte, samt vist at linjeforeninger kan være med og ta sin del av samfunnsansvaret.

Hva vil dere gjøre med pengene dersom dere vinner 20 000 kroner?– Etter å ha sett den flotte videoen fra SOS barnebyer om gutten Johannes som frøs i Oslo, ønsker vi å bidra til at barn i Syria får støtte. Derfor ønsker vi å donere mesteparten av pengene til trengende barn i Syria. Resten vil vi overlate til neste års styre, slik de har midler kan fortsette det arbeidet vi har lagt ned.

ISI:

Leder for Den Multikulturelle Liste, styremedlem i MSiS

Hvorfor fortjener du å vinne denne prisen? – Det som eventuelt skiller meg ut fra de øvrige nominerte er at jeg jobber direkte for å skape et bedre samhold innad på Campus. Jeg har jobbet med å fjerne barrierer som at man kun ønsker å være «blant sine egne». Folk som ofte kommer fra utlandet vil som regel henge med folk fra samme nasjonalitet eller kulturelle bakgrunn som dem selv, mens vi som for eksempel kommer fra Oslo, vil gjerne også henge med dem, da man gjerne har noe til felles. Jeg har gjennom min tid ved studentboligene Gulaksveien blitt kjent med mange internasjonale studenter, og alle disse har beriket hverdagen min på en helt fantastisk måte. Jeg har jobbet hardt med at studenter med ulike kulturell bakgrunn skal kunne sosialisere seg sammen og få oppleve det beste fra alle kulturer.

Hva vil dere gjøre med pengene dersom du vinner 20 000 kroner?Deler av beløpet vil jeg donere til årets nødhjelpsprosjekt i Syria. Selv om disse pengene hadde vært en fin avlastning for meg som student, så er det folk på andre siden av verden som forhåpentligvis vil nyte godt av dette bidraget - selvom det kun er en lite dråpe i havet.

Syed Faher Abbas:

Organisasjonen driver med konstruksjon av racerbiler som skal brukes til å konkurrere i verdens største ingeniørkonkurranse på Silverstone i England.

Hvorfor fortjener dere å vinne denne prisen? – Vi er det største prosjektet på UiS som gir studenter hands-on erfaring som ingeniør. Dette er noe vi vet studentene selv og næringslivet etterspør. I tillegg til å gi studenter praktisk erfaring, så samler vi dem rundt et utrolig kult prosjekt der vi har det sosialt og kjekt ved siden av studiet. ION Racing UiS er til for at studenter vil gjøre noe mer med graden sin, og alle er hjertelig velkommen til å delta.

Hva vil dere gjøre med pengene dersom dere vinner 20 000 kroner?– Om vi er så heldige å vinne premien vil pengene gå rett tilbake til å involvere flere studenter i prosjektet. Vi har mange oppgaver som krever interesserte studenter, men trenger også litt ekstra finansiering for å starte opp. Blant annet ønsker vi å utvikle en applikasjon til å overvåke systemene til bilen vi bygger. Som lading, strømforbruk, lokalisasjon og kjørerute. Med premien kan vi utforme oppgaver rundt dette og gi noen data- eller elektro-studenter muligheter til å prøve seg.

ION Racing:

foto

: ju

lie

ren

ée b

uen

e

nyheter6

– Stipendet ryker fortStine Renate Håheim og Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet besøkte torsdag 20. februar Universitetet i Stavanger. De tok opp boligproblematikken for studentene, og ville utforske mulige løsninger på problemet.

tekst & foto Ane Undhjem S

- Det største problemet ligger i å få opp antall studentboliger. Det blir veldig tydelig i Stavanger, når vi har hørt om prisene på det private markedet her. Prisene er alt for høye nå. Stipendet ryker fort, og da er det ikke mye igjen til andre ting, sier Håheim.

regjeringen må være tydeligere Håheim sier at det må stilles krav til kommunene om at det bygges flere studentboliger. Hun legger vekt på at det snart vil bli en befolkningsvekst i de største byene i landet, og at det derfor er veldig viktig at boligbehovene blir møtt. – Byggingen av studentboliger i de fleste kommunene har man vært for dårlig på. Vi ser det spesielt i Oslo og Bærum ser vi nå at kommunen ikke har lagt til rette for at det skal bygges flere boliger. Staten må være tydeligere på dette, sier Håheim.Håheim er spent på hva den nye regjeringen legger opp til i forhold til studentboliger. Hun sier at hun ikke har hørt noe konkret angående hvor mange studentboliger de vil bygge, bare at de vil bygge mer. – Det er vanskelig å vite hva det betyr, så vi synes det er viktig, som opposisjon å pushe på regjeringen og spille på lag med studentorganisasjo-nene som er gode til på påvirkningsarbeid, sier hun.Både Håheim og Solberg mener det skjer mye positivt i Stavanger når det kommer til studentboliger. Studentene inviterer det private næringslivet til å bidra, og kommunen stiller opp.

– Det er en slags dugnadsinnsats her. Det er veldig bra. Det er et rom for å få til en del lokalt, som ikke alle steder er like flinke til å benytte seg av. Her virker det som om det er en stor innsatsvilje, sier Håheim.

flere studentboliger vil gi god samfunnsøkonomiVed å bygge ut studentboliger kan man påvirke studentvelferden og studie-kvaliteten på en positiv måte, mener Håheim. Presset i leiemarkedet vil også bli dempet, noe som vil føre til en god samfunnsøkonomi. – Skal man jobbe med boligpolitikk må man reise litt rundt til forskjellige steder i Norge, fordi hver kommune sliter med forskjellige ting og har forskjellige utfordringer. Her stiller jo kommunen opp med tomter, noe som er veldig viktig, sier Håheim.Solberg sier at Arbeiderpartiet satset stort på utbygging av studentboliger da de satt i regjering. Hun forteller at i løpet av sine åtte år som regjeringsparti fikk de doblet antall studentboliger som blir bygget hvert år. Selv om han stiller seg positiv til denne utviklingen er han enda ikke fornøyd. – Vi må passe på at det legges til rette for at det bygges boliger studenter har råd til. Vi er opptatte av å ha en aktiv boligpolitikk, og her må vi som politikere tørre å ta litt grep, sier Solberg.

«Byggingen av studentboliger i de fleste kommunene har man vært for dårlig på.»– Stine Renate Håheimarbeiderpartiet

PÅ BESØK: Ap-politikerene Stine Renate Håheim og Torstein Tvedt Solberg, her utenfor de nye containerboligene på campus.

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

På Denne SiDen kan Du og Din

På Denne SiDen kan Du og Din

studentorganisasjon

få annonse

studentorganisasjon

få annonse

–helt

–helt

gratis!

gratis!

FORRETNINGSPLANKONKURRANSE VERDENS STØRSTE FOR STUDENTER Kick off på Tappetårnet 5. mars Innleveringsfrist 20. mars Les mer på www.startuis.no Den nasjonal finalen arrangeres i Stavanger i år!

Vil du slå meg i NM i økonomi?

Kom innom oss på stand eller les mer på econa.no og på vår facebookside:

Econa-NM i økonomi.

Frist for påmelding: 5.mars

annonse

nyheter8

Frustrerte lærerstudenterLærerstudenter er negative til kommunenes sentralforbunds (KS) forslag om ny arbeidstid for lærere. – KS vet ikke hva som foregår i et vanlig klasserom. De vet ikke hvordan det er å arbeide som lærer. Det blir mye mindre fritt, sier Cesilie Stoknes.

tekst Ane Undhjem | hentet fra nettavisa ullandhaug S

Cesilie Stoknes, lærerstudent ved Universitetet i Stavanger, er uenig i KS' forslag om å spre læreres arbeidsmengde ut over året. Resultatet blir at sommerferien blir kortere. – Jeg hadde ikke valgt å bli lærer hvis jeg hadde visst at det var slik det skulle bli, sier Stoknes. Stoknes tror det vil bli mye mer skjemaføringer og vurderinger med den nye ordningen. Det var ikke slik hun så for seg lærerkarrieren.

læreryrket burde ha mer frihetJeanette Osmundsen, lærerstudent ved UiS sier at KS ikke bare vil påvirke lærere på en negativ måte, men også foreldre. Hvis lærerne må være ferdige for dagen innen klokken fire, vil det bety at foreldremøter og elevsamtaler må bli holdt i arbeidstida. – Det er ikke bare lærere som mister mye av friheten. Foreldre blir også frustrerte, de må jo ta seg fri fra arbeidet hvis de skal komme på foreldre-møter, sier Osmundsen. dårlig samvittighet etter jobbElise Steen er lærerstudent og forelder. – Som lærer er dette noe jeg bare må takle. Som forelder blir jeg opprørt over den mulige situasjonen, sier hun. – At jeg må ta meg fri fra jobb for å gå på foreldremøter passer meg

dårlig. Det er sjeldent man har tid, og det vil bli svært stressende å få alt til å gå, sier Steen. Som framtidig lærer ser Steen for seg en travel arbeidshverdag. – Jeg kommer til å få mye dårlig samvittighet og føle meg uferdig når jeg går fra jobb hvis KS får viljen sin. Jeg vil ikke jobbe gratis, så hvis jeg ikke blir betalt etter fire må det bare bli sånn, sier Steen. Hun angrer likevel ikke på valg av studium. – Jeg hadde valgt det samme uansett om den nye arbeidstiden går gjennom eller ikke. Jeg brenner for dette yrket. Det er jo demotiverende å vite at man ikke får gjort jobben slik man ønsker og vil, sier Steen. en hårreisende situasjonEli Middborg, lærer på Austbø skole, er oppgitt over situasjonen. Hun mener KS-forslaget om arbeidstider ikke vil fungere. – Det er en hårreisende situasjon, og så fjernt fra virkeligheten vi lever i. Jeg er lei av at læreryrket stadig blir jaktet på, sier hun.Middborg tror det fremdeles er mange lærerstudenter som ikke er klar over situasjonen, og hva den innebærer. – Når de finner ut av det, vil det føre til at flere velger å gå i en annen retning enn læreryrket.

Klare for husfestHelgen 7.-8. mars skal årets husfest holdes, i regi av

Tappetårnet. Forventningene er høye, både hos arrangører og studenter.

Kjell Aarholms hus’ kantine er fylt med stoler og bord. Ved et av bordene sitter Marte Hope, daglig leder av Tappe-tårnet, og prater med SmiS, blant annet om forventninger til årets husfest. Det er nemlig dette bygget som skal gjøres om til et festivalområde i begynnelsen av mars.

en av få studentfesterHope håper at studentene gleder seg til tidenes festival-helg på UiS. – Dette er en av få fester som blir arrangert, og et av få studentarrangement ved UiS, sier hun.Hun mener dette er en mulighet til å styrke student-miljøet og samholdet på UiS. Husfesten går ut på at linje- foreningene ved UiS har hver sine barer i de forskjellige klasserommene inne i Kjell Aarholms hus. – Linjeforeningene kjøper seg på en måte inn til et klasserom, til å holde egen bar, mot å kjøpe X antall billetter, sier Hope.

satser stort med populære artister– Alt av bord og stoler skal fjernes, fordi det skal gjøres om til en scene, sier Hope mens hun ser utover kantina. På denne scenen skal blant andre Gabrielle opptre på fredagen. – Dette har vi fått til på grunn av tett samarbeid med Eventi AS, som er som en delarrangør sammen med oss, sier hun.

Enda er det en til artist som snart skal slippes, slik at det totalt er fire artister som skal opptre. – Vi valgte disse artistene, for å ha noe nytt i år, sier Hope.

klare for festØSF, Econa, Mastøk og Indøks er blant student- organsiasjonene som stiller i år – som i fjor – med bar. ØSFs leder, Niroshan Roman, satser på å gjenta fjorårets suksess. – Vi hadde kø utenfor vår bar, så vi satser på at det går sånn i år også, sier han. De har også planer om å vinne prisen for beste bar som deles ut av StOr. Prisen går til baren med det beste rommet og det kuleste temaet. – Vi skal gjenta fjorårets suksess med tema «rave/ nattklubb», sier han.

edru i barenFor at barene skal kunne fungere må man ha nok personer til å stille som bartendere. Disse må være edru, for å kunne stå, sier Hope.Roman synes at det står stor respekt av dem som stiller til dette, og tar en for laget. Mellom seks og åtte personer skal stå i baren i løpet av lørdagen. – Men folk stiller seg ikke i kø for å miste en sånn fest, nei, sier Roman.

«Jeg hadde ikke valgt å bli lærer hvis jeg hadde visst at det var slik det skulle bli.»– Cesilie Stokneslærerstudent

ARRANGØR: I tillegg til i være daglig leder på Tappetårnet, er Marte Hope nå i full gang med planlegging av Husfesten.

CESILIE STOKNES ELISE STEEN JEANETTE OSMUNDSEN

tekst & foto Gyda Nesje S

Nei til økt grunnfinansiering for UiS

Rektor ved UiS, Marit Boyesen, mener det er forskjellsbehandling at de nyere universitetene får lavere grunnfinansiering fra staten enn de eldre universitetene.

tekst Linn Christoffersen hentet fra nettavisaullandhaug.no

S

Økt grunnfinansiering til UiS var en av de store sakene Stavanger Høyre hadde på lista si i valgkampen. Høyre sitter i regjering, og kunnskaps- ministeren er også fra det blå partiet, likevel kan en ikke krysse finansierings-saken av lista enda. På fylkesårsmøtet i Rogaland Høyre lørdag 15. februar sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nei til økt grunnfinansiering for UiS.

like store forventninger - ikke samme finansieringMarit Boyesen, rektor ved UiS, mener en så stor forskjell i grunn- finansieringen blant universitetene skaper et stort gap. – Det er basisfinansieringen som skiller oss fra de gamle universitetene. Jeg mener betingelsene for finansiering bør være de samme ettersom det stilles like store forventninger til universitetene, sier Boyesen.Boyesen mener også at det er viktig at løftene som har blitt gitt i valgkampen holdes. –Nå er Høyre i regjering, og har en gyllen mulighet til å gjøre et løft, sier hun.

– vi blir utstyrt med folkevogn, mens de gamle får bmwUniversitetet i Stavanger har i mange år jobbet med å påpeke denne forskjellen overfor politisk ledelse og departementet. I tillegg har de et godt samarbeid med andre nye universiteter som Agder og Nordland. Universitets-direktør ved UiS, John B. Møst, er enig med Boyesen i at det skapes et gap mellom universitetene. – Vi blir utstyrt med folkevogn, mens de gamle universitetene får

BMW. De med BMW vil derfor komme både tryggere og lettere i mål, sier Møst.Han mener, i likhet med Boyesen, at det blir feil å forvente at alle går over målstreken samtidig når pengesekken er så ulikt fordelt.

vanskelig å utvikle noe nyttMøst understreker at skolen har det som trengs av finansiering for å kunne fungere som et universitet, men at det dreier seg om begrensninger til å tenke nytt. – Dersom vi ønsker å bruke penger på et nytt prosjekt, for eksempel innen forskning, må vi effektivisere undervisningen. Effektiviseringen kan gjøres på to måter: øke antall studenter i kullene eller fjerne utdannings- områder. Det blir derfor vanskelig for oss å utvikle noe nytt uten at det går utover noe annet, sier Møst.Det ser altså ut til at UiS må greie seg med folkevogn i en stund til, og det er fortsatt en utfordring å få tettet igjen gapet.

«Vi blir utstyrt med folkevogn, mens de gamle universitetene får BMW. De med BMW vil derfor komme både tryggere og lettere i mål»– John B. Møstuniversitetsdirektør

9nyheterfo

to: S

tian

Sk

jerp

ing

nyheter10

Tøffe prioriteringer for Arbeidsutvalget

Det har vært mindre og mindre penger i velferdspotten ved UiS de siste årene. Flere av organisasjonene raser nå over årets innstilling til fordelingen av velferdsmidlene, pengene strekker ikke til.Simon Furnes i studentorganisasjonen ION Racing UiS, er svært misfornøyd med Arbeidsutvalgets innstilling. – De avslår støtte på helt feil grunnlag, sier han. ION Racing UiS er en av mange studentorganisasjoner som har søkt om velferdsmidler fra Velferdstinget ved UiS. Organisasjonen driver med konstruksjon av racerbiler som skal brukes til å konkurrere i verdens største ingeniørkonkurranse på Silverstone i England. En event som blir arrangert årlig. De har over 50 medlemmer, som alle samarbeider om å designe og bygge racerbiler. Dette er ingeniørstudenter på både bachelor- og masternivå, og flere av studentene baserer sine hovedoppgaver på prosjektet. Organisasjonen søkte i år om velferdsmidler på 25 000 kroner, men Velferdstingets Arbeidsutvalg sin innstilling er på null kroner. – Får vi null kroner i støtte til driftsmidler, er det vanskelig å få den daglige driften til å gå rundt, mener Furnes.

feil grunnlagHan legger til at begrunnelsen de har fått for manglende tildeling i innstillingen, er alt annet enn riktig. – Først fikk vi beskjed om at siden vi fikk tildelt støtte i fjor fra blant annet TEKNA, Rosenberg og UiS, kunne vi ikke få velferdsmidler, men dette er midler som er bundet til prosjektet, vi har ikke lov til å bruke pengene til å drive organisasjonen. Derfor blir det feil å bruke dette som begrunnelse.Vi har fortsatt ikke nok penger til den daglige driften, med mindre vi skulle få noe i overskudd fra midlene vi bruker til prosjektet, påpeker han.Den siste begrunnelsen Arbeidsutvalget har gitt, er at midlene kan bli kuttet fordi organisasjonen skal søke om støttemidler fra Frifond. – Men Frifonds regler er slik at vi må ha en egenkapital for å få støtte, og det har vi ikke uten hjelp fra Velferdstinget, sier Furnes.Mangel på økonomisk støtte hittil har ført til at organisasjonen nå tar egne

midler i bruk for å få den daglige driften til å gå rundt. Hvis ikke de får støtte i år, vil det bare fortsette. – Når vi skal ha arrangere noe sosialt, eller dra på reiser i forbindelse med prosjektet, må studentene betale mye av egen lomme, noe som spiser mye av en allerede stram studentøkonomi. Vi søker også arrangementsstøtte fra SiS når vi kan, men det strekker heller ikke alltid til, påpeker Furnes.

– må se over rutineneHan mener at Arbeidsutvalget må gå over sine rutiner, selv om han tidligere har vært medlem selv, og vet hvordan det fungerer. – Jeg forstår at de store organisasjonene, som Folken, Tappetårnet og SmiS bør få mer penger enn oss, men Arbeidsutvalget bør se på sine rutiner for hvordan de deler ut penger. Det blir mye vingling som skaper usikkerhet for oss i organisasjonene når de endrer innstillinger og ikke tar hensyn til organisasjonenes reelle behov, sier han.

må kutte ned på tilbudetStudentidrettslaget i Stavanger, STiL, har søkt om 515 000 kroner. Arbeids-utvalget har i sin innstilling valgt å tildele organisasjonen 200 000 kroner. Også STiL ønsker seg mer penger, og må kutte ned på mye i budsjettet om ikke de får mer i støtte under den endelige tildelingen 5. mars. – Vi ønsker jo at idretten skal være gratis for våre medlemmer, sett bort fra medlemsavgiften, sier leder for STiL, Stian Kirkvik Johnsen. Sånn er det ikke nå. Medlemmene må betale for å være med på turneringer og reiser selv, mye av driften går rundt ved hjelp av dugnader og velferdsmidler. – Blir støtten slik innstillingen tilsier nå, blir vi nødt til å kutte både i aktiviteten i gruppene, og på det generelle tilbudet. Det er trist at vi må kutte ned, når medlemsmassen vokser, sier Johnsen.

«Det blir mye vingling som skaper usikkerhet for oss i organisasjonene når de endrer innstillinger og ikke tar hensyn til organisasjonenes reelle behov.»– Simon Furnesion racing uis

MISFORNØYD: Simon Furnes i ION Racing UiS er misfornøyd med Arbeidsutvalgets instilling som gir null kroner til studentorganisasjonen han er med i.

nyheter 11

STiL har per dags dato lag innen idretter som fotball, håndball, golf og lacrosse. De har 314 medlemmer, og massen vokser for hvert år. Lederen forteller om utfordringer både med tank på økonomi og kapasitet. – SiS sportssenter har ikke mer plass til overs, og nå må vi ut og lete etter nye plasser å drive med idrett innendørs. Det er en utfordring å finne passende plasser og inngå avtaler, med den økende medlemsmassen øker også disse utfordringene, forklarer han.

ønsker mer midlerBåde lederen og nestlederen i STiL forstår at Arbeidsutvalget har mye å gjøre, og at kampen om midlene er knallhard, men de ønsker seg mer i midler, slik at organisasjonens drift kan gå rundt. – Vi har en stor forståelse og respekt for den jobben arbeids- utvalget gjør. De har en enorm mengde med søknader å gå gjennom, og det er mye jobb i det. Vi skjønner at det er vanskelig å prioritere mellom de forskjellige studentorganisasjonene. Det som er viktig for oss, er at idretten øker både trivselen og miljøet på campus generelt, og det igjen gir store gevinster for hele universitetet. Vi vil øke det vi kaller «campusfølelsen», det gode samholdet og miljøet på tvers av studier og alderstrinn, forklarer Stian Kirkvik Johnsen.

knallhard prioriteringArbeidsutvalget har de siste månedene jobbet med sin innstilling til Velferdstinget der de har fordelt 1.370 000 kroner på de forskjellige student- organisasjonene. Søknadsfristen var 20. desember, og utvalget fikk inn 29 søknader. I senere tid har imidlertid tre søkere trukket seg. – Vi har tatt utgangspunkt i de dokumentene og informasjonen vi har fått av organisasjonene, og vi har lest gjennom alt det vi fikk inn før fris-ten 20. desember, sier leder for Arbeidsutvalget, Caroline Seim Midtlien.Arbeidsutvalget har nå kommet med sin innstilling, som Velferdstinget skal gå gjennom før den endelige tildelingen skal skje 5. mars. – Hvordan forsvarer dere valgene dere gjorde i forbindelse med innstillingen?– Det har blitt søkt om over en million mer i støtte enn det vi har mulighet til å gi ut, og prioriteringen har vært tøff. Vi skulle selvsagt helst ha gitt alle

organisasjonene den summen de har søkt om, men det sier seg selv at det er umulig, derfor har vi gjort en prioritering ut fra informasjonen som vi har fått inn, forteller kommunikasjonsansvarlig i Arbeidsutvalget, Marie Kulan-der Kvitrud.

endelig tildeling 5. marsCaroline Seim Midtlien påpeker at det er viktig for organisasjonene å huske på at ingenting enda er fast bestemt. – Ingen midler har blitt delt ut. Vi har kun kommet med en innstilling til Velferdstinget, som på sin side skal gå gjennom all dokumentasjon på nytt, og bestemme et endelig forslag til fordeling, forklarer hun.Det er semesteravgiften, som blir krevd inn av studentsamskipnaden ved hver semesterstart som danner grunnlaget for midlene Velferdstinget har i oppgave å dele ut støtte til alle de som søker som er knyttet til SiS. Arbeids- utvalget har ansvaret for å utarbeide en innstilling til hvordan velferds- midlene skal deles opp. De siste årene har det blitt mindre penger å fordele. Bakgrunnen for dette er at det satses mer på helse og studentboliger. – Jeg vil påpeke at hele semesteravgiften går til studentene. Hele summen går ikke til organisasjonene, men mye av det går til blant annet hel-serefusjon og arrangementsstøtte. Dette er viktig for studentenes økonomi og helse, legger hun til.Kvitrud legger til at det er viktig for organisasjonene å huske på at de også kan søke arrangementsstøtte fra studentsamskipnaden, det kan hjelpe noe på økonomien, og få driften til å gå bedre rundt. – Vi prøver å fordele de pengene vi har til rådighet så rettferdig vi kan, men det er viktig for studentene som ikke får nok støtte, å huske på at det også finnes andre muligheter. Og ingenting er fast bestemt enda, det kan komme endringer før 5. mars, da den endelige utdelingen blir bestemt, minner hun om.

«Vi prøver å fordele de pengene vi har til rådighet så rettferdig vi kan, men det er viktig for studentene som ikke får nok støtte, å huske på at det også finnes andre muligheter.»– Caroline Seim Midtlienleder for arbeidsutvalget

INGENTING BESTEMT: Caroline Seim Midtlien, leder for AU, minner om at ingenting er fast bestemt enda.

AVHENGIG AV MER: Nestleder for STiL, Mikael Johnsen, og le-der for STiL, Stian Kirkvik Johnsen, er blant de som er avhengig av mer støtte fra VT for å kunne opprettholde tilbudet til studentene.

tekst & foto Tonia Kvernmo S

foto

: Wil

liam

Bak

ke E

ngv

ig

arbeidsutvalget• Velferdstingets (VT)

øverste studentpolitiske organ tilknyttet SiS

• Utgjør VTs daglige ledelse og representerer VT mellom VT-møter

nyheter12

GIR ROS: Kaja Gjersem Nygaard roser de internasjonale studentene og økonomistudentene for at de tar iniativ på egenhånd, og håper flere gjør det samme.

nyheter 13

Oppfordrer til studentengasjementAt den relativt nye studentbyen Stavanger har et mangelfullt studentliv er en vanlig påstand. Likevel later det til at det ikke er mangel på muligheter, men

mangel på engasjement som er problemet.

tekst Sofie Birgitte Andersen | foto Mari Løvås S

«Jeg tror mange av studentene engasjerer seg fordi de har genuint lyst til å gjøre det bra for andre.»– Kaja Gjersem Nygaardorganisasjonskonsulent i stor

Kaja Gjersem Nygaard, organisasjonskonsulent i StOr, sier det er få studenter fra Stavanger som har engasjert seg i ikke-faglige aktiviteter ved universitetet. – Det er Stavanger-studenten som kommer herfra, og som bor hjemme, som ikke engasjerer seg, sier Nygaard. Hun tror det kan komme av at disse allerede har et nettverk. De trenger derfor ikke å engasjere seg for å skape kontakter. – På Studentenes hus kan det høres mange forskjellige dialekter, fortsetter hun. Faktisk fremstår de internasjonale studentene som mest aktive, med to lister i studentparlamentet, ISU og Den Multikulturelle listen. Flere av de som jobber frivillig for Folken er også internasjonale studenter. Nygaard roser deres initiativ. – De trenger et nettverk og lager det selv, de tar vare på sine egne. Jeg savner at flere studenter gjør dette, sier hun.Hun forteller også at økonomistudentene er dyktige til å ta initiativ på egenhånd.

engasjement som livsstilPå Tappetårnet er det cirka 40 frivillige. Mange av disse er også ledere av linjeforeninger. – Det viser hvor mye velvilje de har. Jeg tror mange av studentene engasjerer seg fordi de har genuint lyst til å gjøre det bra for andre. De er mye mer uselviske enn folk flest tror, sier Nygaard. De engasjerte studentene jobber hardt, og Nygaard tror ikke de ville ha stått på så mye hvis det bare hadde vært for deres egen del. Ettersom aktive studenter ofte blir kjent med andre aktive studenter, rekrutterer de hverandre til nye verv og engasjementer. At mange av de aktive studentene har opptil flere verv kan skremme andre bort. Verv kan virke som de krever mer enn de egentlig gjør. – Å være engasjert blir som en livsstil. De kan virke som «super-mennesker», og dermed skremme vekk «vanlige dødelige», sier Nygaard. Likevel kan hun ikke få understreket nok at terskelen for å engasjere seg skal være lav, og at de engasjerte studentene er både utadvendte og imøte- kommende.

viktig med linjeforeningerMye av aktiviteten ved UiS skjer gjennom linjeforeninger. På tross av dette er de ulike arrangementene sjelden utelukkende for medlemmer av den aktuelle linjeforeningen. Nygaard mener linjeforeninger er nødvendige for aktiviteten ved universitetet. De arrangerer turer, fagquizer og andre aktiviteter for sin målgruppe. – Jeg synes det er kult at du tar med det nettverket du hadde når du studerer videre i livet, sier Nygaard. Hun tror at linjeforeningen kan hjelpe studenter med å etablere dette nett-verket.

på riktig vei– Nivået er nå høyere enn noen gang. Særlig når det gjelder kontakt med næringslivet, informerer Nygaard.

Hun mener noe av det viktigste arbeidet som kan gjøres for å skape større engasjement er å lage en felles informasjonskalender. Denne ideen er noe hun håper og tror at vil gjennomføres. I tillegg ser hun det som en god idé å sørge for at informasjonen blir en mer integrert del av studiehverdagen. – Hvis foreleseren oppmuntrer studentene til å engasjere seg, er det kanskje lettere for dem å ta initiativ, sier Nygaard.

stemningen på campusFem studenter, Martine Vold, Connie Lund, George Sautoglu, Sayed Hashimi og Mensur Hashani, var enige i at både tid og penger hindrer dem fra å delta på arrangementer. Likevel oppfatter de studentmiljøet i Stavanger som lite levende. – Jeg valgte UiS på grunn av lektorprogrammet. Søsteren min går her, så jeg hadde hørt at det var et godt miljø. Det synes jeg det er også. Men jeg synes ikke det er så mye aktivitet, forteller Vold.Lund er fra Stavanger, og hadde i utgangspunktet ikke så høye forventninger til studentlivet her. – At studentmiljøet her er kjedelig var et inntrykk jeg hadde fra før av, men det ble forsterket da jeg begynte, sier hun.Jentene innrømmer likevel at de ikke vet så mye om hvilke organisasjoner de kan engasjere seg i, de årlige arrangementene er de derimot oppmerksomme på. Vold deltok på fadderuken, men Lund måtte prioritere annerledes. – Jeg jobbet under fadderuken, og på Oktoberfesten, sier hun. De to studentene mener at både priser og arbeid hindrer dem fra å delta. – Jeg har jo både jobb og skolearbeid utenom forelesningene. Kanskje det er derfor jeg ikke er så aktiv, sier Lund. – Husfesten kan jeg ikke ta meg råd til, fortsetter Vold. Nettverk ser også ut til å påvirke valget om ikke å engasjere seg. – I begynnelsen er du med på ting, så trenger du ikke lenger fordi du allerede har fått et miljø, sier Vold.

vil ha mer sportGeorge Sautoglu, Sayed Hashimi og Mensur Hashani sier seg enig i at økonomien er en hindring for deltagelsen i studentlivet. De mener at tiden ofte kan være en utfordring. – Ting skjer alltid når det snart er store prøver, eller lignende. Vi har én eksamen og fire innleveringer som skal leveres i tiden rundt Husfesten, da kan jeg ikke ta meg tid til den, forteller Hashani. De hadde et godt inntrykk av studentbyen Stavanger før de begynte. Hashani, som kommer fra Sandnes, hadde ikke hørt omtalen av Stavanger som en kjedelig studentby. – Jeg hørte folk si at mye skjer, og forventet mye mer aktivitet enn det er, forteller han. Hashani hadde blant annet trodd at det skulle være mer liv i student- boligene. Alle tre er enige om at flere sportsarrangementer er det som skal til for å engasjere dem. De har hørt om STiL, men savner aktivitet på dagtid, gjerne mellom forelesningene. I den sammenheng har de tenkt på muligheten for å arrangere noe innen eget miljø. Som førsteårsstudenter utelukker de ikke at de kan komme til å engasjere seg senere.

engasjementet ved uis i dag• 150 av nærmere 10.000 studenter er aktive i ikke-faglig aktivitet

• Mange av de aktive studentene har mer enn ett verv

• Det finnes ca. 40 linjeforeninger ved UiS

nyheter14

Internasjonale studenter sendt til SolaMåtte ta buss i 1,5 time for å komme til universitetet

Vi ble lovet mer enn vi fikk, sier Evelina Schön, en av de misfornøyde og kalde studentene. Ovnen virket ikke. Det gjorde ikke kjøleskapet, fryseren eller komfyren heller.

tekst & foto Kathinka Hartwighentet fra nettavisaullandhaug.no

S

«Dette måtte gå galt.»– Rolf L. Ringdalressursdirektør ved uis

Fem internasjonale studenter har flyttet fra hyblene de fikk utdelt i Sola, av Universitetet i Stavanger. Hyblene lå for langt unna daglige gjøremål, og dessuten syns studentene standen i bygningen var for dårlig. Rolf L. Ringdahl, ressursdirektør ved Universitetet i Stavanger, forteller at de overtok bygget samme dag som studentene kom, og at ting derfor ikke var i orden.I starten av februar begynte en gruppe internasjonale studenter ved UiS, og flyttet til hybler på Sola. Da studentene kom, var det mye som var i ustand med hyblene de skulle leie gjennom universitetet. – Jeg føler at vi ble lovet mer enn vi fikk, sier Evelina Schön, en av de misfornøyde studentene som har flyttet fra Sola. Da hun flyttet inn i hyblene fungerte verken kjøleskap eller fryser, ikke komfyren heller. Det var også kaldt, fordi ovnene ikke fungerte. Schön ble skuffet over standen i bygget, da hun syns hun hadde blitt lovet noe helt annet. – Vi fikk et problem da vi skulle overta leiren. Vi overtok samme dag som studentene kom, sier Ringdahl. – Forsvaret hadde hatt det tidligere, og stedet var ikke vedlikeholdt, fortsetter han.

langt unnaHyblene ligger i Sola, rett ved Flymuseet. Det tar studentene rundt en halv-time å gå til busstoppet, og Schön forteller at bussene ikke alltid dukker opp. Frantiska Bogner er en av studentene som fortsatt bor i hyblene i Sola. Hun er den eneste som har bil, og vet ikke hva hun skulle gjort uten den. For tiden har de et internship på skolen som foregår nord i Stavanger. – Det tar meg 20 minutter å kjøre bil, mens det tar halvannen time med buss, sier Bogner. I tillegg er det langt til nærmeste matbutikk. Fabienne Roth bor også i hyblene, og forteller at hvis hun skal handle mat må hun tenke over hvor mye hun klarer å bære den lange veien. busser til universitetetFor å hjelpe studentene satte universitetet opp busser til og fra skolen. Bussene gikk til universitetet klokken 07.30 om morgenen, og hjem igjen klokken 16.30. Siden studentene går på ulike studier, og derfor slutter forskjellig, ble returen vanskelig å koordinere. – Det var kjedelig å måtte tilrettelegge hver dag etter disse tidene,

jeg kunne ikke sitte på biblioteket eller dra på treningssenteret, sier Schön. Nå går det i stedet for to busser om morgenen. Det går ingen rutebusser direkte til universitetet fra hyblene. Ringdahl forteller at de ville helst hatt det, men da må kommunen, fylket og vegvesenet blandes inn, og det kommer ikke til å skje.

nedslittBygget har tidligere vært en militærleir som forsvaret kun har brukt i perioder. Stedet har ikke blitt vedlikeholdt skikkelig på flere år, og bærer preg av dette. Schön ble skuffet da hun kom dit, og så at så mye manglet. Det var noe galt med strømmen som gjorde at ikke frys og kjøleskap fungerte som de skulle, og varmeovnene var ødelagte. – Det var ikke noe kjøkkenutstyr, og komfyren var helt ødelagt, sier Schön. Roth og Bogner, som fortsatt bor der, forteller at det også var noe galt med vaskemaskinene. – Nå har vi det meste vi trenger, det er noe som mangler, men det er ok. Det var kjedelig i starten, men vi er jo en gjeng, som alle er i samme båt, sier Roth.

må kunne tilby hyblerStudentene fikk informasjon av universitetet i høst. I følge Schön ble de oppfordret til å ikke titte på det private markedet, da universitetet skulle komme med et billigere og bedre tilbud enn de kunne få til på egenhånd. Derfor regnet Schön og de andre studentene med at de skulle få et fint sted å bo. Universitetet er med på et program som gjør at de er nødt til å tilby de internasjonale studentene et sted å bo. Hyblene universitetet tilbyr kan ikke koste skjorta, og det er ingen enkel oppgave å finne hybler. Boligsituasjonen i Stavanger er vanskelig.Allikevel er det ikke i universitetets mål å ha studenter som ikke er fornøyde. – Det er fritt opp til dem om de vil flytte, vi er ikke interesserte i å ha misfornøyde studenter, sier Ringdahl. – Vi har skaffet kapasiteten og prøver å hjelpe dem så godt vi kan, spørsmålet er om tilbudet er godt nok for studentene, fortsetter han.

BLE IGJEN: Frantiska Brogner og Fabienne Roth bor fortsatt i studentboligene på Sola, men sier de ikke hadde klart seg uten bil.

Nyvalgt velferdsting: side 9

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999UiS-student vant seriegull: side 24 og 25 Frivluftsbarnet Ingvill: side 36 og 37

Utgave 3 | 15. - 28. februar 2012 | www.smis.no

avis radio

Studentmediene i Stavanger tv nett

News in English page 18

UiS-PROFESSOR PLAGIERTE THOMAS' MASTEROPPGAVE

Veileder og førsteamanuensis plagierte masterstudentens avgangs-oppgave, og har dermed brutt loven og forskningsetiske regler. - Kan si dette er en tragedie, sier faktultetets dekan.- Får se hvor alvorlig det er, mener veilederen.

Les mer på side 4, 5, 6 og 7.

foto

Lar

s A

ndr

é D

ahl

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

Utgave 5 | 13. – 26. mars 2013 | www.smis.no

avis radio

Studentmediene i Stavanger tv nett

News in English page 15

Sykdommen som endret livet: side 6-7 Slåss om studentene: side 26-27

«Vi blir utkonkurrert på de høyere utdanningsinstitusjonene, og skvises ut av skolen.»

«Jappetiden tok knekken på mange etablerere og derfor bør du også vurdere markedsrisikoen»

Debatten side 16 og 17

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

“

Historisk plagiat vedtatt:UiS-professor brøt loven

Etter ett år med evaluering er dommen klar. Fire UiS-studenter fikk plagiert sine oppgaver. Nå skal konsekvensene avgjøres for professoren.

Les mer på side 4 og 5.

illu

stra

sjo

nsf

oto

Sti

an S

kje

rpin

g

nyheter 15

Plagiatsaka går mot slutten

No er det to år sidan det vart oppdaga at ein førsteamanuensis ved UiS hadde plagiert 4-5 av studentane sine masteroppgåver. I mars vil det kome ei endeleg avgjerd om kva konsekvensar den ansatte vil få, men kva har skjedd i mellomtida?

tekst & foto Malena Kyvik Martens og Elisabeth Skogvold S

plagieringssaka • Januar 2012:

plagieringa vart oppdaga

• 7. mars 2012: Universitetsstyret sluttar seg til rapporten frå Undersøkingsutvalet

• 26. april 2013: UiS mottar ein klage frå den ansatte, på vedtaket

• 13. juni 2013: Klagen vart behandla og sendt til Kunnskaps-departementet

• 21. juni 2013: Klagen kjem i retur

• 27. september 2013: TekNat blir varsla om at vedtaket frå 7. mars er endeleg

• 27. november 2013: Institusjonelle vedtak blir fatta

• Desember 2013: TekNat får klagen til Sivilombodsmannen i retur

• Mars 2014: Nytt styremøte med endeleg avgjerd

To år har gått før ei endeleg avgjerd blir gjort. Rektor ved Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen, seier det er svært beklageleg at det har tatt så lang tid. Ho kan fortelje at sidan plagiatsaka vart oppdaga, har det vore fleire steg i prosessen fram til ei endeleg avgjerd, som har teke tid.

utgitt arbeidet til ein studentI januar 2012 oppdaga den tidlegare studenten, Thomas Petersen at fagleg ansvarleg hadde plagiert masteroppgåva hans. 7. mars, eitt år etter, slut-ta Universitetsstyret seg til ein rapport frå Undersøkingsutvalet som konkluderte med at den ansatte hadde begått eit alvorleg brot på forsknings-etikklova. Han hadde utgitt arbeidet til ein student, som sitt eige. I fire av sakene var det gjort forsetteleg, som er kravet for at forskningsuredelighet skal føreligge. I punkt 4 i denne rapporten vart det bede om at instituttet der den ansatte høyrer til, skulle vurdere dei personellmessige konsekvensane.

lang prosessDen 26. april 2013 mottok UiS ein klage frå den ansatte, på vedtaket som vart fatta av Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet. 13. juni same år ble klagen behandla i styremøtet til Universitetsstyret. Styret opprettholdt vedtaket, og saka vart sendt til Kunnskapsdepartementet. Klagen vart derimot send i retur den 21. juni fordi dei konkluderte med at saka ikkje var eit enkelt- vedtak, og at den ansatte ikkje hadde klagerett. Dette innbar at styret sitt vedtak frå 7. mars, var endeleg. Tre månadar seinare vart TekNat varsla om dette. Samstundes fekk dei ei anbefaling om å setje i gong tiltak i tråd med styrevedtaket jf punkt 4, som nemd over. Den ansatte saman med TekNat, sendte deretter ein klage til Sivilombodsmannen, fordi dei meinte at Kunnskapsdepartementet urettvis hadde avvist klagen. I desember 2013 fekk dei også denne klagen i retur. Sivilombodsmannen behandla saka, men hadde ingen rettslege innvendingar mot Kunnskapsdepartementet og fann heller ingen grunn til å føreta ytterlegare undersøkingar. Siste steg i prosessen vil bli i mars 2014, når Universitetsstyret fattar eit endeleg vedtak.

har fatta eit par institusjonelle vedtakSom følgje av denne saka fatta Universitetet i november 2013, 10 institusjonelle vedtak for å hindre at noko slikt skal skje igjen. Vedtaka er som følgjer:

1. Betre lagring av bachelor- og masteroppgåver2. Skrivekurs for bachelor- og masterstudentar med forskningsetikk som

tema3. Sikre at nyansatte er kjend med forskningsetiske rettningslinjer4. Årleg kurs/seminar i forskningsetikk for ansatte5. Årleg seminar for vegleiaropplæring6. Obligatorisk gjennomgang og bindande signering for vegleiar og student

i første vegleiingstime7. Revidere vegleiinga for ph.d.-utdanninga8. Gjennomgå kurset i vitskapsteori og etikk i ph.d.-utdanninga med tanke

på å styrke forskningsetikkdelen9. Obligatorisk avkrysning i CriStin10. Institusjonelt reglement for bachelor- og masterstudentar

I mars 2014 kjem altså den endelege avgjerda for framtida til føreste- amanuensisen. Marit Boyesen opplysar at denne saka med endeleg verknad vil avgjere dei personalmessige konsekvensane for den ansatte. Ho presiserar vidare at ho ser på saka som svært alvorleg, og visar til styret sine vedtak om institusjonelle tiltak knyta til opplæring i forskningsetiske retningslinjer.

studentorganisasjonen reagerarHåkon Ohren, leiar i StOr, ser på denne saka som prinsipielt viktig og legg til at den kan få presedens for resten av sektoren. Han seier at det som er viktig for dei, er at det blir slått knallhardt ned på denne type saker. Samstundes at UiS, gjennom dei tiltaka som vart presentert på styremøte 27.11.2013, følgjer opp desse punkta og bidrar til at medvitet kring desse spørsmåla er i fokus. – Plagiering er uakseptabelt uavhengig av om ein er student eller ansatt, avsluttar Ohren.

Foto

: Sti

an S

kje

rpin

g

faksimile: smis 3 2012

faksimile: smis 5 2013

news in english16

Students encouraged to get involved in non-professional activities

– Scholarship ends quickly

The fact that Stavanger has an inadequate student life, is a common allegation. There is not a lack of opportunities, but a lack of commitment that seems to be the problem.Kaja Gjersem Nygaard, organizational consultant in StOr, says that few students from Stavanger have committed to after-school activities at the university. – It is students that come from Stavanger, who lives at home, that does not commit themselves, says Nygaard. She believes the reason is that they already have a network. They do not have to engage themselves in order to create contacts. – At Students’ House one can hear many different dialects, she continues. As a matter of fact, it seems like the international students are the most active, with two lists in the student parliament, ISU and the Multicultural list. Several volunteers at Folken are also international students. Nygaard praise their initiative. – They need a network and they create it themselves. They take care of their own. I wish that more students would do the same. She also says the economy students are good at taking initiative aswell.

Stine Renate Håheim and Torstein Tvedt Solberg from the Labour Party visited the University of Stavanger on February 20th. They discussed the housing issues for students and wanted to explore possible solutions to the problem. – The greatest problem is to increase the number of student housing. It becomes very clear in Stavanger when you hear about the prices on the private market. The prices are way too high. The scholarship ends quickly and there is not much left for other things, says Håheim.Håheim says that one has demand from the municipalities that they build more students housing. She emphasizes that there will be an increase of population in the largest cities, and that it is important to meet the needs when it comes to accommodation.

The Norwegian Association of Local and Regional Authorities (KS) does not know what is going on in an ordinary classroom. They do not know how it is to work as a teacher. It will be less flexibility, says Cesilie Stoknes. Teacher students are negative to the new proposal of working hours for teachers presented by KS.Cesilie Stoknes, teacher student at the University of Stavanger disagrees with the proposal from KS to spread the work load throughout the year. The result is that the summer holiday will be shorter. – I had not chosen to become a teacher if I had known this was going to happen, says Stoknes. Stoknes believes there will be much more forms and assessments along with the new schemes. This was not how she pictured her teacher career.

Frustration among teacher students

A summary of SmiS’ latest news

translated by Bjørn Harald Lye S

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debatt

tekst Eirik Faret Sakariassen studentrepresentant i uis-styret S

debatt 17

Er det ikke et godt prinsipp at universitetet ledes av en demokratisk valgt rektor? Dette halvåret blir det diskutert i UiS-styret om vi skal skifte styrings- modell, og gå fra valgt til ansatt rektor. Dette er en diskusjon som med jevne mellomrom dukker opp ved ulike høyere utdannings- institusjoner. Også ved UiS. Dette har vært diskutert tidligere, og da trakk man konklusjonen at det var ønskelig å fortsette med en demokratisk valgt rektor. Det bakenforliggende er en tanke om at universiteter bør styres mer likt bedrifter i det private næringsliv. Iveren blant styrets næringslivs- representanter er naturlig nok stor for å endre modell. Det viktigste spørsmålet er hvilke verdier man setter høyest og hvilke stikkord som bør være ledende for universitetets øverste faglige leder. De som ønsker en ansatt rektor verdsetter høyest handlekraft, effektivitet og konkrete resultater. Det er ingenting galt i dette. Men vi som ønsker valgt rektor mener verdier som deltakelse, demokrati og legitimitet bør veies tyngre. Dette er til syvende og sist nok et eksempel på en tendens vi lenge har sett i offentlig forvaltning, nemlig at det offentlige skal drives mer som det private. Det er en grunnleggende stor forskjell på bedriftsledelse og forvaltningsledelse. Driver man en privat bedrift er profitt det øverste og altoverskyggende målet. Driver man en organisasjon innenfor det offentlige Norge er prioriteringene annerledes. UiS´ øverste mål er å levere kunnskaps- rike og kompetente kandidater til arbeidslivet, og forskning til nytte for samfunnet. På vegne av fellesskapet forvalter UiS omtrent en milliard kroner

som skal gå til nettopp dette. Er det ikke da naturlig at den personen som skal være øverste faglige leder for dette er

valgt av de som skal realisere målet? Det er sannsynlig at man er mer lojal mot en leder man selv har valgt, fremfor en leder noen andre har valgt for deg. Lojalitet og legitimitet er to viktige stikkord som taler for valgt rektor. New Public Management er tittelen på den

endringen som skjer innen offentlig sektor. Denne nye offentlige styringen innebærer større innslag

av private styringsprinsipper, som vi vet skiller seg fra måten man har styrt offentlig

sektor. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er:

ser man studenter som studenter eller ser man

på oss som kunder? Hvis svaret er det siste kan mye tyde

på at denne utviklingen allerede har gått for langt. De som ønsker ansatt rektor bruker flere argumenter jeg er kritisk til. Det trekkes gjerne en parallell mellom ansatt rektor og gode resultater. Det som er viktig å huske er at det, uansett om rektor er valgt eller ansatt, er egen-skapene det mennesket som er rektor har som er dominerende for hvilke resultater man oppnår. Jeg er overbevist om at man kan være en god rektor både om man er valgt eller om man er ansatt. Men det er en betydelig prinsippiell forskjell. Det andre argumentet jeg tar avstand fra er at man gjerne sier at det ikke er så stor forskjell på om rektor er demokratisk valgt eller ansatt. Det kommer nok helt an på hvordan man ser det. Ser man det ovenfra og utenfra spiller det kanskje ikke en så stor rolle, men om man ser det fra «gras-rota» ved UiS, nemlig de ansatte og studentene, så spiller det en rolle.

Når en rektor skal velges så avholdes det rektorvalgkamp. Da driver kandidatene valgkamp blant ansatte og studenter, og presenterer hva de vil arbeide for dersom de blir valgt. Så blir den nye rektoren valgt blant UiS´ ansatte og studenter. Når en rektor skal ansettes blir vedkommende intervjuet av en liten gruppe mennesker og ansatt av styret, som i dag består av elleve personer. Rektorvalget vitaliserer debatten og gir rom for åpenhet og offentlig debatt. Det blir brukt som et argument, særlig mot studentene, at det er så få studenter som deltar i rektorvalget. Man kan også se på det litt som forholdet mellom høna og egget. For studentenes stemmer teller mye mindre enn det de ansattes stemmer gjør. Så spørsmålet blir dermed: stemmer ikke studenter fordi stemmene teller lite, eller teller stemmene lite fordi studentene ikke stemmer? Kanskje burde studentenes stemmer telle mer for å sikre høyere deltakelse? Jeg tror og håper konklusjonen også denne gangen blir at man videre- fører dagens styringsmodell, hvor rektor blir demokratisk valgt av alle ansatte og studenter, fremfor ansatt av noen ytterst få. Det demokratiske innhold i institusjonene er et produkt av den akademiske frihet og selvstendighet, en forutsetning for kreativitet og innovasjon. Alle skryter av at UiS oppnår gode resultater. Mitt svar er: Ja, til en valgt ledelse!

Valgt eller ansatt rektor på UiS?

«Det er sannsynlig at man er mer lojal mot en leder man selv har valgt, fremfor en leder noen andre har valgt for deg.»

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debattVerdier i gull – eller?OL har ligget som et teppe over radioene våre, tv-ene våre og andre medier i to uker nå. Med avslutningen som var i helgen, er det jammen satt et punktum for hele festivalen også. Av alle jobber man kunne hatt i verden, har det ikke fristet mindre å være smører for det norske landslaget i langrenn. Med det favorittstempelet som var på Norge i forkant, er det kanskje ikke så rart at et hode eller to vil rulle i ettertid for å komme helt til bunns i hvorfor man ikke knakk smørekoden før. Kan hende det var ufortjent, men kanskje også litt sunt at vi ikke har vært på pallen i alle øvelser. Konkurranse skal jo være akkurat det – konkurranse. Til tider har det virket som at det ikke er det når Norge er med. Vi har vel alle blitt berørt SOS-barnebyer sin video om rike nordmenn som klasker de dyre jakkene sine på ryggen til en guttunge. Med skjult kamera skal det avdekkes hvor omsorgsfulle vi nordmenn faktisk er. Som Dagbladet skrev, hva om det var en fillete liten taterunge, eller sigøyner som satt og frøs. Hva da? Hadde vi delt de samme jakkene våre med et slikt barn? Nå skal det sies, videoen er ment for å vekke oppmerksomhet rundt barna i Syria som fortsatt lider. Jeg tror de har lyktes bra med det. Store amerikanske medier har vist interesse for saken. Det skjer fortsatt andre ting i verden. Jeg er fortsatt glad for at jeg ikke har ukrainsk pass. Eller norsk pass i Kongo – Joshua French har vært der nede i fem år nå. Utlevering til Norge har jo vært et tema mange ganger, som ikke har ført til noe foreløpig. Det har også vært reist spørsmål om alle ressursene som pumpes inn i bistanden av denne nordmannen. Det er nok et vanskelig spørsmål, for den norske stat er forpliktet gjennom lov i bistå nordmenn i utlandet – enten man er en skurk eller ikke. Vi husker alle Bolivia-jentene som reiste håpefulle ned, og like håpefulle opp igjen. Kun hindret av x-antall kilo narkotika i kofferten, som heldigvis ble avslørt på flyplassen. Rettferdighets- sansen strever mer med at den ene klarte å flykte, og komme tilbake til

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

landet. Her hjemme sitter hun, uten å sone straff. Hvem vil vel ikke ha lettjente penger? Men man kan da ikke begynne å smugle narkotika på grunn av det.

Så, det må da finnes noe å glede seg over, selv om det stormer (bokstavelig talt) rundt oss. Kino for eksempel? Død Snø 2, Kraftidioten, Blind, og Dallas Buyers Club er noen av de nye filmene som vises for tiden. Om du liker splatter, eller mer alvorspreget drama, finner du noe som kan glede deg. Men midt i den travle hverdagen, med mer eller mindre viktige og trivielle nyheter og hendelser, er det viktig å ta vare på seg selv. Kino er en ting. Annet er, kan hende det krever planlegging med et stramt budsjett, å gå ut å spise, eller ta en tur i trekket om du trive best med ski eller brett under beina. Selv om det i skrivende stund ikke føles slik, er jo heldigvis våren rett rundt hjørnet. Hvis vi skal tro kalenderen. Tillat deg en pust i bakken – inkludert å være god nok.

Til neste utenlandsturSTuDenTråDeTSVerre p. JOnaSSen OG henrIk høyLanD

har du noen gang tenkt på at nordmenn er drittsekker i utlandet? Nordmenn er viden kjent for å være fulle, bråkete og svært naive. I denne utgaven har studentrådet samlet noen erfaringer som kan snu trenden, særlig hvis du faktisk skal ut å reise i verden. Og med det mener vi å reise utenom charterturer til opparbeidede områder som alle tilbyr norske aviser, og suvenirer til det tyter ut ørene.

Ta med deg noe som er spesielt for norge, noe som er lett å ta med og som har liten kostnad. Norsk melkesjokolade/eventyrsjokolade er en hit å gi bort til personer som hjelper deg på tur. Den koster lite og folk blir generelt glad for sjokolade, som til forskjell fra en grønn vase faktisk har en anvendelse for de fleste. For eksempel sitter jeg nå på et tog midt i Kinas ødemark, ved min side sitter en gammel hyggelig dame og gomler fornøyd på sjokoladen hun har fått etter å ha hjulpet meg med å få tak i billett. Faktum er faktisk at hun ble så fornøyd at i to timer har hun sittet og pratet med meg om løst og fast, som er kjempehyggelig. Det fine med en slik type gave er at det ikke er forventet, og i så måte byr på en svært positiv overraskelse.

Vær høflig. Se for deg en feit amerikaner som dundrer imot deg iført sandaler og sokker, caps, med «Murica» på, og ølmage til tusen. Han fortsetter så med å være typisk amerikansk med «vi er best»-holdning, og gnåler hull i hodet på hvem enn han møter. Prøv heller å være litt varsom, høflig og trivelig med de du møter ute i verden. Kanskje de tar seg tid til å hjelpe andre ved en senere anledning fremfor å sky banen. Takk, og tusen takk er fine ord, i tillegg til normal folkeskikk.

Copy men ikke paste. Å kopiere uvandte skikker i en ny situasjon kan være et lurt trekk for å unngå å bryte lover å normer. Du kommer unna med mye under stempelet «dum turist», men er det virkelig det du vil? For all del ikke paste, og med det mener jeg å bruke

ting du ikke har vært borti tidligere, i nye situasjoner som du egentlig ikke forstår. Det ender vanligvis med at du driter deg loddrett ut.

Livet bak kamera er det du har reist for å oppleve. Ta deg derfor tid til å nyte livet og kjenn på stemningen fremfor å kun lete etter det perfekte motiv, og se turen gjennom kameralinsen. Alt for ofte dundrer vi på i kjent charterstil for å se akkurat det guidebøkene sier vi skal se. Så blir vi enten skuffet eller så er det helt ok. Mye mas for lite vil jeg påstå. Den virkelige turen ligger i detaljene, stemningen og i det uforutsette.

Blend inn fremfor å stikke deg ut. Det er en gylden middelvei mellom å være aya-napa-kul med nippelvisende singlet, fargerike solbriller og shorts, til å være den som ingen legger merke til. Hvis du klarer å blende inn vil du trolig oppleve en annen type ferie enn du ellers ville.

Ta en tur i parken og møt folk. Alt etter hvilket land du er i vill de ha basarer, parker og andre sosiale arenaer hvor det er lett å bli kjent med folk. I tillegg til å by på en behagelig og rolig stemning gir det også mulighet for å bli kjent med lokale skikker på nært hold. De fleste steder listet i turistbøker er overutviklet og sjeldent et sted hvor byens innbyggere holder til.

Gjør deg selv ufarlig. Som en svær nordmann er du skummel for de fleste. Særlig når du braser sammen i grupper på fem, mot en enkelt person fra byen du besøker. Gjør deg derfor ufarlig. Til tider er det ikke mer enn et vennlig smil eller et lett nikk med hodet som skal til.

Lykke til i den store verden, og for all del smør deg en matpakke til turen.

«Som Dagbladet skrev, hva om det var en fillete liten taterunge, eller sigøyner som satt

og frøs. Hva da? Hadde vi delt de samme jakkene våre med et slikt barn? »

debatt18

Barcelona-stjernen, Dani Alves, visste knapt at Manchester City eksisterte for noen år siden. En han derimot vet veldig mye om er en skade-forfulgt skotte, tilhørende den røde delen av Manchester. Det ser ut som de fleste har glemt ham. Det er selvfølgelig Darren Fletcher det er snakk om i denne utgavens spalte. Født 1. februar 1984, i den skotske byen Dalkeith sørøst for Edinburgh. En tretti år gammel midtbanespiller som har kjempet seg tilbake etter en mystisk tarmsykdom. Skotten måtte nesten kaste inn håndkleet.

Det har vært litt av en berg-og-dalbane-opplevelse for mannen med over seksti landskamper for sitt hjemland.

Allerede i 2000 fikk Fletcher lærlingkontrakt med den største klubben i England, Manchester United. Men han hadde vært i klubben fem år før det. Fletcher gjorde Manchester til sin hjemby allerede som elleveåring. Daværende seksten år gamle Fletcher ble sett på som arvtager etter play-boyen David Beckham på høyrekant. På grunn av hans kompromissløse taklingsferdigheter, pasningsspill og pågangsmot ble han fort lansert som arvtager til en annen bråkebøtte, nemlig iren Roy Keane.

Roy Keane forsvant temmelig fort etter å ha skjelt ut Fletcher på Uniteds egen TV-kanal, MUTV. Det gjorde heldigvis ikke Fletcher. Han spilte seg sakte men sikkert inn på United-laget i 2003/2004-sesongen etter å ha vært plaget med skader årene før, deriblant en brukket fot som hemmet utviklingen kraftig.

Siden debuten mot Basel i Champions League i 2003 har 30-åringen spilt over 300 ligakamper for Manchester United. Og ja, United-fansen var i likhet med Keane skeptisk til Fletcher. Deres støtte kom imidlertid kjapt da alle, inkludert daværende United-manager, Sir Alex Ferguson, så hvilken rolle midtbaneterrieren spilte. I de store kampene, de viktige kampene – og kamper hvor laget var nødt til å ta tre poeng. Fletcher var elsket og hatet – av mange.

Det faktum at Sir Alex Ferguson gjorde Fletcher klar til de største kampene viste hvor høy stjerne skotten hadde hos det daværende trener teamet. Selv i Fergusons farveltale til Old Trafford og Manchester United-

fansen ble Fletcher ønsket en «speedy recovery».

Spør du en ung United-fan i dag er det ikke sikkert de vet så veldig mye om den usynlige, likevel så viktige midtbanespilleren.

Sammen med den like usynlige, men viktige Michael Carrick utgjorde de et dødelig partnerskap på midten i 2008/2009-sesongen. Selve laget var ikke så suksessfullt som året før, da de løftet Champions League-trofeet mot Chelsea i Moskva, men grunnsteinen i laget var de to.

I tillegg til skader som man må telle på over ti fingre, har Fletcher vært usedvanlig uheldig når det kommer til nevnte Champions League-finaler. Han fikk ikke spille noen av de tre som United spilte seg til i 2008, 2009 og 2011. Under Moskva-finalen i 2008 ble han sittende som ubenyttet reserve, og i 2009 ble han utvist mot Arsenal i den andre semifinalen før Barcelona ventet.

I Champions League-finalen i mai 2011 mot Barcelona, måtte han atter en gang se på langt fra benken. Fletcher fikk nemlig et «hissig mage- virus» som skulle vise seg å være verre enn akkurat det. Den alvorlige tarm- sykdommen, såkalt «ulcerøs kolitt» satte han ut av spill i lang tid før han kom tilbake i fjor. Han virker å være på bedringens vei.

Det er dessverre noe tragikomisk over skadene til Darren Fletcher. Det er lett å synes synd på mannen. Tre mistede CL-finaler og utallige Premier League-minutter senere må det være lov å håpe på et lite mirakelcomeback som den bautaen han en gang var. Hvorvidt Premier League får se Fletcher i 2008/2009-formen igjen gjenstår å se.

Spillere som velger å være i en klubb i årevis fortjener stor respekt. Lojalitet fra fans og tilhengere. Og ja, lojalitet fra klubb og organisasjon. Spørsmålet undertegnende ofte stiller seg er dessverre: Har Fletcher fått nok respekt og lojalitet av Manchester United sine supportere?

Sir Alex Ferguson ønsket ham tilbake for fullt. Nå er han heldigvis i gang igjen.

av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter

Manchesters glemte nummer 24

S

balløya 19

sport20

– Viktig med vinnermentalitet

SmiS var i januar på besøk hos volleyballklubben STiL-Volley, som holder til på campus. Men det finnes en volleyballklubb til, som også bruker SiS-hallen som sin hjemmebane.

tekst & foto Erik Sergio Auklend S

«Jeg kjører en ganske strikt linje, kanskje noen hakk over det norske trenere normalt gjør. Men det er fordi jentene og jeg har et felles mål: å vinne»– Maris Vaverstrener for uis volley

De er også basert på studenter, og spiller på et enda høyere nivå enn sine naboer. UiS Volley har kun ett lag, damenes elitesatsing, som spiller i den høyeste divisjonen for volleyball i Norge. Norgesmestre ble de så sent som i 2010. I år har de fått inn en ny trener, latviske Maris Vavers. Han har internasjonal erfaring både som spiller og trener, blant annet som assistent-trener for det latviske herrelandslaget, og blir beskrevet som hjernen i laget av sine spillere.

vil ha vinnermentalitet– Disse jentene ønsker å spille på det høyest mulige nivået, og det er det jeg forsøker å tilrettelegge for dem. Både på trening og i kamper skal vi være skrudd på. Jeg kjører en ganske strikt linje, kanskje noen hakk over det norske trenere normalt gjør. Men det er fordi jentene og jeg har et felles mål: å vinne. Vi ønsker å arbeide mot en vinnermentalitet her i UiS Volley. Da trenger jeg disiplinerte spillere som gjør en innsats, både på og utenfor banen, sier Vavers. Han er også klart stolt over spillerne han besitter. – Her har vi blant annet en libero, Susanna Salanto, som spiller på det norske kvinnelandslaget. Så høyt er nivået, og jeg er stolt over det vi får til her i Stavanger. Vi møter topplag hver gang vi spiller kamp, og matcher de aller beste damelagene i landet, sier han. Spillerne til Maris Vavers er stort sett rundt 21-22-årsalderen. De er glade for den disiplinerte stilen som latvieren legger opp til.

- en luring– Han kom inn med massiv erfaring i høst og har endret mye i opplegget vårt. Han er definitivt hjernen i spillet vårt. Han retter mye på oss på trening, og gjør en god jobb med å backe opp det vi er gode på. Hans sterkeste side er nok

at han er en luring, som gjør smarte bytter og endringer hele tiden i kamp-situasjoner. Samtidig er han dyktig på å skjule eventuelle svakheter i spillet vårt, sier kantspiller på Uis Volley, Ragnhild Torgersen (22).Hun tar i tillegg forkurs ingeniør, og prøver hardt å få en hektisk hverdag til å gå opp. – Vi trener mye, ja. Vi har fire lagtreninger i uka, pluss individuelle styrketreninger. Byturene går det lang tid mellom, men vi har et fantastisk bra miljø her så det gjør ikke så mye. Alle studerer forskjellige ting, men vi sitter ofte sammen og leser på UiS, sier Torgeresen.

vil ha inn flereI tillegg til de 7-8 som er tilstede på treningen i dag, pleier det å komme tre jenter fra Bergen hver gang UiS Volley skal spille kamp eller ha treningshelger. De studerer der, men er på et såpass høyt nivå at UiS Volley ønsker å ha dem med når de spiller. At laget kunne hatt godt av en bredere tropp er ganske klart, ifølge masterstudenten Ragnhild Beckmann (22). – Vi har få spillere hos oss nå, men de som er her er veldig gode. Problemet er at vi har liten dekning for skader. Vi er svært åpne her og tar imot alle som har spilt volleyball før, eller som har lyst å teste seg på et høyt nivå, sier Beckmann. – Man må like å trene for å spille her. Men treningen, og forbedringene vi ser hos oss selv, er også det som driver oss, sier hun.

TRENER MYE: Jentene på UiS-volleylaget trener fire ganger i uken i tillegg til individuelle styrkeøkter.

Kultur

Oslo Esstil Folken

Fredag 21. februar var det Oslo Ess sin tur til å spille på

studentersamfunnet Folken.Les mer på side 30.

SmiS er gøy.VI VIL HA DEG MED I

SMIS-REDAKSJONEN!

Telefon: 47 41 99 99 | E-post: smis@smis.no

Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Kom og besøk oss på

paviljong 9 eller gå inn på smis.no for å lese mer. Tips oss om saker på tips@smis.no

Vi er regionens eneste mediehus hvor alt innhold er produsert av studenter. Dette gjør oss til en unik kanal for de om lag 10.000 studentene i regionen.

Kontakt annonseansvarlig Stian Scheen Kiese for å få vite mer. E-post: annonse@smis.no Mobil: 976 54 534

Vil du annonsere

i SmiS?

STUDENTER- SAMFUNNET I STAVANGER SENTRUM. KONSERTER, QUIZ, RABATT OG FRIVILLIGHET.

kultur 23

En hyllest til alt som var før

lEdEr

Marte Antonesenkulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Det er fascinerende å se hvor mange folk som strømmer til for å gjenskape minner

fra en konsert for femti år siden. »

How to make your music awesome PiotrS cornEr

«But what the hell is supposed to be inside the can of «Leverpostei» with a dumb child’s face on the cover?»

I det siste har rogaland blitt bitt av «Tribute-basillen». Hyllester til fordums artister og idoler. tom Waits har fått blåst inn nytt liv. På teateret er det nå storsatsing på «The Black rider» med hans sanger. Dette har skapt kjedereaksjoner. Plutselig var han å høre alle veier. På Folken under hyllesten «Brawlers, Bawlers and Bastards». Espen Hana gjorde sin egen hyllest i Stavanger Konserthus med sanger fra både tom Waits, Elton John, Billy Joel og randy Newman.

Ikke vet jeg om det har alltid vært like mange hyllester til gamle artister, eller om det bare jeg som har blitt oppmerksom på det etter alt oppstyret og «hypen» rundt tom Waits. Men etter dette dukker det stadig opp nye band å gjøre sin hyllest til på noen av de største musikkscenene som er i byen. Som rob Kingsley. En helt levende fyr som visstnok ser ut som, synger som og til og med fanger sjelen ved Elvis. Altså, «Elvis lives». Nå turnerer Kingsley som en «true vision of Elvis,» blant annet i Stavanger Konserthus. Dette er riktignok det eneste showet som er blitt godkjent av Mr. Ed Bonja, Elvis’ tour manager og offisielle fotograf. i tillegg er det The Beatles-feber med bandet: Det Betales.

det er fascinerende å se hvor mange folk som strømmer til for å gjenskape minner fra en konsert for femti år siden. Hva er det de vil høre? Er det musikken, har nok de fleste i fanskaren sangene på plate/cd/spotify med den originale stemmen. om det er artistene de vil se, må jeg sprekke en boble. Det er ikke dem. De er enten døde eller så har de gått av med pensjon. Jeg undres også over hvem dette appellerer til. Er det fans som søker etter nok en live-versjon av ungdomsidolene sine, eller er det dem som aldri fikk oppleve at «Elvis is in the building,» og prøver å forstå hva alt oppstyret var?

For er det en ting jeg har lært med musikk, er at noe bare lever for alltid. Jeg kan bli fyllt opp med nostalgi når jeg hører en låt fra The Smiths, The Cure (fra tidligere tider) og The Clash. Men jeg kan ikke si jeg har tilknyttet noen minner til dem annet enn at jeg liker sangene deres.

det er en ting å tenke på hvem som skal huske musikken fra vår egen tid. Vil det være den samme stasen når det er Lady Gaga hyllest femti år fra nå, eller The Beliebers reiser rundt på turne i verden og etterligner Justin Bieber? Hvem vil huske musikken som er ny i dag om femti år?

I have observed that in the last week some of my events, thoughts and ideas had a common factor. it does not mean that i have reached this particular stage of my life, where i am eligible to think about it seriously. And it also does not mean that i will joke about it all the time. one thing is sure, sooner or later we will face the problem of children. our attitude depends on the amount of knowledge and pop cultural influences. i propose this relatively carefree scheme. Let’s see!

The next thing happened last Sunday. Family day in one of the museums means a whole bunch of these small creatures hanging around. it was multi-level, wooden building and i was fortunate engough to visit a room directly under the place that was kind of dedicated to kids. You know, toys, old fashion clothes and playing in the «Selling/buying stuff and sailing to US» game. What noise! it was the critical moment when i heard a something like: «i am sorry, we are not gonna have children». What a great relief! But a few minutes later i was attracted by these sounds. i went to see what was going on. When i came to the room, a small toddler ordered me to take twenty fake kroner from him and buy some fake cheese from his «shop». Can you imagine your face, when you see a cute cat on the internet? That was my face at that moment.

In the evening I have been thinking about these things, and then my Spotify served me the «Augen Auf» song. For thoose who do not know, the main repeating theme is the ominous counting of a small German boy. i am the person with the best musical preferences that i know, so i asked myself: «Maybe i can get more songs with children’s vocal?» A quick research extended my playlist with many tracks, but most of them had another common factor. it was metal. Why the hell are the artists from the most brutal and aggressive genre using small and innocent creatures to reach our minds with their dirty premises? to get it, you need to search for these songs among rammstein, Clawfinger or P.o.D. to sum up i can try to derive some answers to the title problem. Kids are usefull to cheer us up or piss us off. But their the main role in music is to «awesomize» the good songs!

tekst Piotr Tepka S

I remember my first thought about children in Norway. imagine shopping in a store. You randomly browse all these goods at a reasonable price, and look for inspiration. Normally if something is packed in a non-transparent box or can, the proper picture on the label identifies everything and it is easy to check what is what. if it is a bee, the possible content may be dominated by honey, if it is a cow, it relates strictly to beef. But what the hell is supposed to be inside the can of «Leverpostei» with a dumb child’s face on the cover? of course something made out of children. No one knew what the «lever» means, so this product became «kids pate» to me. This idea was so ridiculous, but made my day then. When after a couple of months someone claimed that they came up with the same idea, i have realized that i am degraded.

kultur24

Det er fremdeles en del som gjenstår i arbeidet til Stavanger Rockeri. Men de fleste øvingslokalene i bygget skal snart stå klare for utleie til band. - Det vil primært sett være rockeband som kommer til å leie, men det er ikke et krav. Denne musikksjangeren blir ofte nedprioritet og trenger lokaler. Mer høykulturelle sjangre som jazz og klassisk har bedre arbeidsvilkår enn rocksegmentet, sier Daniel Engen, daglig leder for Stavanger Rockeri.

mer enn bare et øvingslokaleFor Engens del, håper han at Stavanger Rockeri kan bli noe mer enn bare øvingslokaler. - Bortsett fra de siste fire til fem årene har musikk og rockemiljøet vært ganske labert. Vi har renovert med tanke på at dette kan bli et sted hvor miljøet kan samle seg. Dette er noe som ikke har vært noe spesielt av i Stavanger, hvor alle sitter på hver sin haug med sine kompiser. Til forskjell fra Bergen, hvor de har et veldig inkluderende miljø og løfter hverandre opp ved å komme på hverandres konserter og starte ting sammen.Han synes at selv om det har vært en bedring de siste fem årene, ønsker de at Stavanger Rockeri kan være med på å skape hva de kaller «synergieffekt».

band blir kastet utAllerede nå har de begynt å dele ut de første øvingslokalene og allerede er ni av de femten rommene lovet bort. Band har har gått sammen med ett eller to andre band for å dele på rommene. - Søknader har tikket inn. Vi har fått rundt 35 søknader hvor to eller tre band ligger i samme søknaden. Så det har blitt flere enn vi har plass til, sier styreleder Børge Skjæveland.I det siste har flere og flere øvingslokaler blitt lagt ned, og band har blitt stående på bar bakke. I januar ble enda et lokale lagt ned og bandene kastet ut. Stavanger Rockeri har fått føle ettervirkningene og merker at noen angrer på at de ikke kom til dem før. Lignende opplevelser kan også grunnleggerne

av Stavanger Rockeri fortelle om. - I mitt tilfelle ble jeg kastet ut av øvingslokaler to ganger på to år. Det gjorde at jeg fikk nok og ville sikre noe for rockerne som er langsiktig og stabilt, sier Skjæveland. Han forteller at når folk kommer og ser hva de har fått til, blir de positivt overasket og vil gjerne være med. Også Engen hadde lignende opplevelser som gjorde at han ville starte sitt eget. - Det har vært for mye midlertidig her og der. I tillegg er det altfor få lokaler til en altfor høy pris. Jeg har gått lenge med tanken om å starte noe selv, helt til STAR tipset oss om hverandre og vi kunne starte dette sammen, sier han.

dugnadsåndenRenoveringen av det gamle bygget i Tanke Svilandsgate har for det meste blitt gjort på dugnad. - Selve dugnaden har vært litt varierende, hvor vi noen dager er oppi nesten tjue stykker og andre bare et par, sier Skjæveland. - Mange har kommet i perioder og noen har vist en ekstra innsats som vil bli belønnet. Folk begynner jo å se at innsatsen til de som har gjort litt ekstra gjør at vi prioriterer dem når vi skal begynne å dele ut øvingslokalene, sier han

snart ferdig med renoveringStavanger Rockeri er nå omtrent 80 prosent ferdig, etter en del forsinkelser og mange tonn med gips som har blitt båret opp trappene. De hadde håpet å kunne åpne én og én etasje, men fikk beskjed om at de måtte åpne hele bygget samtidig. De håper å kunne åpne allerede i mars og vil stå klare med femten forskjellige øvingslokaler som kan bli leid for en billigere sum enn hva som finnes ellers i Stavanger. - Det gir en slags eierfølelse til rommet man leier om man har vært med og bygget det selv, sier Skjæveland.

«Dette er noe som ikke har vært noe spesielt av i Stavanger, hvor alle sitter på hver sin haug med sine kompiser.»– Daniel Engendaglig leder

Stavanger Rockeri tar form Øvingslokalene i Tanke Svilandsgate begynner å ta form.

Daglig leder Daniel Engen håper at de vil kunne åpne i mars og bli noe mer som kan samle musikkmiljøet i Stavanger.

«De ga oss mer penger enn vi ba om. Dette er noe ikke jeg har hørt om før.»– Daniel Engendaglig leder

kultur 25

tekst og foto Marte Antonesen S

Han mener at kvaliteten overgår mange andre øvingslokaler, som de på Tou Scene, hvor man deler et knøttlite sted med mange andre til en veldig høy pris.

støtte av kommunenEtter at grunnleggerne av Stavanger Rockeri viste initiativ, viste kommunen vilje til å støtte dem. Et politisk spleiselag ga rockeriet 300 000 kroner i drift og 600 000 i etablering i fjor. Og etter nyttår videre 300 000 kroner i dritfstøtte for 2014. - De ga oss mer penger enn vi ba om. Dette er noe ikke jeg har hørt om før. Men vet ikke om de hadde noe valg ettersom det er så stor forespørsel til øvingslokaler i byen, sier Engen.Også Musikkutstyrsordningen har bevilget 1,67 millioner kroner i fjor til bygging av øvingslokaler - Det er bra å vite at folk er positivt instilt og mener det er et supert tiltak å få til dette. Vi har fått hjelpen til å komme i gang og trør til med mesteparten selv, sier han

Stavanger Rockeri tar form

HANDYMAN: Daglig leder Daniel Engen tror at Stavanger Rockeri kan bli noe mer enn bare et øvingslokale.

kultur26

Det er i Storsalen på Folken at work-shoppen tar sted. På første møte kom en liten gruppe mennesker for å prøve seg på improteater. Hallvard Ladstein åpner med å fortelle litt om konseptet, og understreker at dette er en type teater hvor man har lov å dumme seg ut, og hvor det er viktig at man tør å hoppe i det. – Dette er ganske nytt for oss også, og nå i starten er vi alle nybegynnere, så ikke vær redde for å dumme dere ut, sier han.Deretter startet gruppen med noen enkle øvelser for å varme opp kroppen og kreativiteten, før de fikk prøve seg på å spille noen scener. – Det er viktig å huske at det er når det skjer noe, at vi synes det er interessant. Når ting tar en uventet vending, eller når historier blir tatt til det ekstreme, forklarer Ladstein.

Åpent for alleLatteren satt løst blant utøverne, som var en god blanding av erfarne skuespillere og folk som ikke hadde vært på scenen siden jule- avslutningen på barneskolen. Erfaringsforskjellene så ikke ut til å være noe

problem, da alle koste seg, og flere av scenene ble svært underholdende. – Vi håper jo å få flest mulig folk med oss på workshoppene, og det som er så kjekt er at dette ikke er rettet mot en spesiell aldersgruppe. Alle fra 18 år og oppover er velkomne til å være med, sier leder for Folkenteateret Magnus Rostad.

Nytt fenomen i Stavanger Sist gang Stavanger hadde et aktivt impromiljø i byen var på 90-tallet, men i andre store byer som Oslo, Bergen og Trondheim er det fortsatt et levende impromiljø, og dette skaper håp om at det og skal engasjere stavangerpublikummet. Det er særlig forestillingstypen «Maestro» som Folkenteateret tenker å satse på. «Maestro» er en uhøytidlig konkurranse mellom utøverne eller forskjellige improlag. Her konkurrer de om skape de beste sketsjene, og det er publikum som skal bestemme vinnerene. - Det er selvsagt valgfritt om utøverne vil være med i konkurransene, eller om de kun ønsker å delta på workshopene, sier Rostad. Uansett er det en erfaring å med seg, og det kan ofte være like underholdende å være utøver som å være tilskuer. «Maestro»-forestillinger har gjort stor suksess i de andre byene på grunn av engasjementet forestillingen ofte skaper. Workshopene tar sted hver onsdag på Folken fremover.

ImprovisasjonsteaterImpovisasjonsteater er en teaterform hvor utøverne improviserer frem forestillinger live foran publikum. Dette skjer ofte kun med enkle rammer, som for eksempel et stikkord, en følelse eller et sted som utgangspunkt. Formen kan minne noe om det vi kjenner fra TV-show som «Whose line is it anyway?» og «Løvebakken». Rammene kan publikum være med på å bestemme, og forestillingene legger opp til at publikum må være aktivt med underveis.

Det er nærmere tjue år siden sist Stavanger hadde et levende impro-teater-miljø, men dette er noe lederne ved Folkenteateret vil endre på. - Målet er å skape et levende teatermiljø i hele Stavanger, sier ansvarlig for improavdelingen på Folken-teateret, Hallvard Ladstein.

tekst og fote Rikke Lunde Andersen S

«Det er viktig å huske at det er når det skjer noe, at vi synes det er interessant. Når ting tar en uventet ven-ding, eller når histo-rier blir tatt til det ekstreme.»

– Hallvard Ladsteinansvarlig for improavdelingen på Folkenteateret

Satser på improvisert teater

kultur 27

Øvingslokalet til The Rumble Lines oser av rockesjel. Veggene er fylt med bandplakater og bannere, hvor det mest iøyenfallende banneret bærer det ironiske budskapet «Rock er moralsk nedbrytende». Gulvene er dekket med noe som minner om persiske tepper, og i hjørnet sammen med trommene har bandets trommeslager Erik Amdal selskap av noe som ligner et utstoppet tigerhode. Lyden av klimpring og latter fyller rommet. Bassist Alexander Helland justerer strengene på bassen med en konsentrert mine, og gitarist Thomas Kristensen ler litt når han skrur opp mikrofonstativet til riktig høyde. - Vi deler øvingslokale med Frk. Fryd ser du, men det er visst noe høydeforskjell på oss, sier han, da samtlige av mikrofonene må justeres opp.

fordelte arbeidsoppgaverThe Rumble Lines er et band preget av indie, rock og litt pop. Som guttene selv sier er det vanskelig helt å vite hvilken sjanger de faller under, men at musikken deres er sterkt preget av den musikken de selv liker, og når musikksmaken er ganske forskjellig innad i gruppa blir resultatet en god miks. Bandet består av fire gutter, hvor av tre er fra Stavangerområdet og en er trønder. Stian Berg Ring har en bachelor i musikkvitenskap fra Trondheim, og er den eneste som har noen form for utdannelse i musikk, og det er hovedsakelig han som står for låtskrivingen. - Vi andre har forsøkt oss litt på å skrive låter vi også, men det blir mest for å vise moralsk støtte. Ingen av oss kommer på nivå med Stian tekst-messig, så det er tryggest å overlate oppgaven til han, sier Amdal og ler.

Selve komponeringen samarbeider bandet om. - Ofte starter det med at jeg kommer med et forslag til riff også bygger vi sammen en melodi ut ifra det, forteller Kristensen.

storproduksjonGuttene har jobbet i en måneds tid med å spille inn singelen i Fishbox Media. De forteller at det var lett å velge hvilken av sangene deres som skulle lanseres på singel. - «There with you now» er den sangen med mest hit-faktor og er vel den vi misliker minst, forteller Amdal.Inspirasjonen til sangene forteller Ring at er hentet fra hverdagen. - De handler om hverdagsting, ting jeg tenker på, og ofte litt om kjærlighet også, uten at det skal bli for klissete, sier Ring.Sangen slippes på Spotify, iTunes og er å finne på NRK Urørt. Siden deres første konsert i oktober har bandet vært svært produktive. - Vi har flere sanger under produksjon, og på lørdag skal vi spille to nye sanger. På konserten vi hadde på Cementen i januar spilte vi en helt ny sang, forteller Kristensen.Hva sangene heter er ikke helt bestemt ennå. - Foreløpig kaller vi dem bare «Hit 1» og «Hit 2», ler Ring. Bandet har allerede planer om enda en singel, men tror de skal vente med et album en stund til. - Det er viktig å ha nok sanger å velge imellom hvis vi skal lage album, så vi må nok produsere noen flere først, forteller Amdal.

tekst og foto Rikke Lunde Andersen S

The Rumble Lines med singelslipp

Det lokal bandet The Rumble Lines, hadde lørdag 15. februar sitt første singel-slipp noe som skulle markeres med konsert på Checkpoint Charlie. Guttene

har spilt konserter siden oktober, og følte at sangen «There with you now» var klar for publikum.

««There with you now» er den sangen med mest hit-faktor og er vel den vi misliker minst»– Erik Amdal

28 vagabond

«Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var skummelt nær å selge både meg selv og kamelen min for en tur tilbake til campen i en av bilene.»

– Pia Hetland

vagabond 29

Jordan, tannbørsten eller modellen?

Alle har hørt om Jordan. Som oftest i forbindelse med tannbørster, malekoster eller silikonpupper. Jeg har vært i Jordan. Landet altså.

Tradisjonen tro skulle reiselivsklassen ved skolen reise til Egypt. Slik hadde det alltid vært. Problemet var det at jeg ikke gikk i reiselivsklassen, og kunne derfor se langt etter varmere strøk. Gleden var uendelig da vi fikk beskjed om at religionsklassen, for første gang skulle være med på turen. Vi skulle lære om religioner. Om vi reiste for å lære noe, eller om det var fordi læreren, som mange av oss andre, hadde behov for et varmt avbrekk i løpet av de lange vinter-månedene er egentlig irrelevant. Vi skulle til syden! Per definisjon er min oppfatning av syden alt som ligger sør for Lindesnes og kan friste med en gradestokk som viser noe over tjue celsius. Syden, gode syden. Jeg kan allerede her nevne at denne oppfattelsen har endret seg noe siden da.

Like før avreise begynte opptøyene i Egypt. Jeg skal ikke mene noe om situasjonen som oppstod i Egypt, men jeg var bare litt frustrert over tidspunktet opptøyene startet på. Jeg mener, kunne de ikke vente til etter vi hadde vært der? Det hele endte hvert fall med en helomvending fra Apollo og lærernes side. Turen til Egypt ble turen til Jordan, og for meg som hverken hadde vært i Egypt eller Jordan ble det kanskje samme greie, egentlig.

Å ankomme et muslimsk land hvor turistnæringen var på vei oppover var for min del en ny erfaring. Vi skulle respektere deres kultur og kleskoder, samtidig som vi skulle være turister. Bortsett fra opplevelsen jeg hadde på ørkensafari var Jordan en drøm. En fin drøm.

Reiselivslæreren hadde flere ganger vært i Egypt, og hadde derfor sine tanker om hvordan reisen til Jordan skulle bli. Han hadde blant annet bestemt at vi skulle på ørkensafari. Da vi før reisen ble bedt om å skrive oss opp på hesteridning, kamelridning eller safaribil var jeg utrolig giret, og kanskje i overkant optimistisk. Jeg skulle melke hver en mulighet jeg fikk i løpet av turen, samme hva!

Jeg tror ikke jeg på dette tidspunkt vurderte noe annet enn seks timers kamelridning. Ikke der og da. Nå sitter jeg igjen og lurer på hvordan jeg kom frem til denne avgjørelsen. Det er per i dag et mysterium for meg. Min eneste erfaring med ridning var da jeg et par år tidligere falt av en hest to ganger i løpet av en liten time. Kanskje forskjellen mellom hest og kamel er stor for mennesker som er vant med ett av dyrene. Jeg derimot er overbevist om at den eneste forskjellen er at kamelene er noe høyere, noe mer sultne og noe mindre dresserte. Som sagt, hvordan jeg avgjorde at seks timer på kamelryggen ville bli morsomt er uforståelig. Hva skulle jeg bevise?

Først da vi ankom campen, og jeg kjente solen som stekte i ørkensanden, innså jeg at jeg hadde pakket sekken feil. Jeg hadde blant annet ikke tatt med meg drikke, noe som kunne gjøre de neste timene litt problematiske. Men dette ble etter hvert den minste bekymringen jeg skulle få.

De ansvarlige ved campen, som også skulle guide oss gjennom ørkenen hadde muligens nettopp fått seg 3G på mobilene, for de var langt mer

tekst og foto Pia Hetland S

interessert i å kommunisere med omverdenen enn vi som faktisk var i ørkenen. Å prøve å kommunisere med dem var allikevel nytteløst, da ingen av dem kunne ett eneste ord engelsk. Men de lo, masse. Selv om guidene, store deler av turen, oppholdt seg mellom femti og hundre meter fra gruppen av elever og kameler kunne vi tydelig høre og se på kroppsspråket at telefonsamtalen var utrolig viktig. Viktigere enn å guide oss ut fra ørkenens uendelige flater med sand og solstek. At kamelene gikk på autopilot og kunne ruten i søvne var en liten trøst, til tross for at deres umettelige appetitt for uttørkede gressplanter gjorde at vi hele tiden beveget oss mer bakover enn fremover. Seks timer har aldri vært så lange. Aldri.

Allerede før vi hadde kommet oss halvveis på turen skjedde det, som der og da, føltes som den mest dramatiske opplevelsen i mitt liv. Jeg var vitne til at en av kamelene, som fort hadde vist seg å være den mest sultne av de alle, fikk øye på et tre. Det eneste treet i hele ørkenen. På denne kamelen satt venninnen min, noe uvitende om hva som kom til å skje. På vei inn i treet, ja, inn i treet, hektet singleten hennes seg fast i en av grenene. Jeg er overbevist om at karmaen hennes må være over snittet god, for kun god karma kan ha reddet henne fra å bli hengende igjen i treet, eventuelt falle av kamelen. Men det gikk bra, til tross for en stor skramme i overarmen som guidene mente måtte renses med litt solkrem. Denne opplevelsen snudde mitt humør fra oppgitt til frustrert. Jeg visste jeg ikke fikk forklare min frustrasjon overfor guidene på engelsk, og har uansett en dårlig vane for å ende opp med å snakke norsk, spesielt dersom jeg er i overkant stresset eller frustrert. Kommunikasjonen feilet fra første stund, og ble ikke noe bedre etter dette.

Da vi etter tre timer stoppet midt i ørkenen for en te-pause koblet jeg ut. Hvor lenge vi oppholdt oss i den lille hytten vi ble geleidet til er umulig å si. Om jeg drakk teen, eller hva som ble diskutert er fortrengt. Alt jeg husker er den inderlige skuffelsen av å vite at vi bare var halvveis på turen. Flere safaribiler kom og dro. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var skummelt nær å selge både meg selv og kamelen min for en tur tilbake til campen i en av bilene. Jeg hadde ikke nølt ett sekund med å sende brev hjem til pappa for å forklare at jeg hadde gjort handelen. Men reglene var strenge. Hadde du skrevet deg opp på kameltur, så skulle du være med på kameltur. Punktum. Finito. Tre timer igjen.

Jeg vet at jeg på et tidspunkt gråt på kamelen. Ikke fordi jeg var redd, eller hadde vondt. Men fordi jeg var så utrolig frustrert over at lyset i tunnelen aldri lot seg vise.

Men jeg tok feil. Lyset viste seg til slutt, bokstavelig talt. I form av to billykter og et musikkanlegg på størrelse med bilen min hjemme i Norge. Den halvdelen av klassen som hadde hatt selvinnsikt nok til å ikke velge seks timer på kamelryggen hadde allerede ankommet campen, og satt i gang noe som kunne ligne på en rituell feiring. De danset i ring, noen danset på biltaket, og jeg så lyset.

kultur30

Oslo Ess digger stavangervinden

Punkrockerne fra Oslo Ess har blitt slikket i ansiktet av ulver, spilt 215 konserter på ett år og de har et eget rom i hjertet for været i Stavanger.

21. februar hadde de slippkonsert for deres tredje album på Folken.

tekst Tor-Arne Vikingstad | foto Ane Undhjem S

– Alle i bandet har spilt i rock/punkband siden vi var 12-13 år, og hver dag siden da har vi ventet på neste dag når vi skulle slå igjennom. Når man endelig har gjort det, hva faen skal man gjøre da? Ja, vi får vel smi mens jernet er varmt, sier Oslo Ess-vokalist Åsmund Lande.Nå går rockebandet i gang med turnéen for deres tredje album, og årets turné startet i Stavanger fredag 21. februar. Aftenbladet trillet inn en femmer for deres konsert på Folken, og på lørdag gikk turen videre til Flekkefjord. Selv om Oslo Ess er kjent for tekster om livet i tigerstaden, er det ikke tilfeldig at Oslo-punkerne har satt startlinjen for deres nye turné i Stavanger. Lande sier det er ekstra stas å ha slippfesten for deres tredje album i Stavanger, og det spesielt om vinteren. - Vi er ekstra glade i Stavanger om vinteren. Det er deilig å kjenne stavangervinden bite når vinden kommer under jakken, og det er veldig stas å få spille vår første turnékonsert i 2014 her. Vi digger Stavanger, sier Lande.

Gode kritikkerDeres forrige album «Verden på nakken, venner i ryggen» gikk rett inn på førsteplass på VG-lista. Oslo Ess sitt tredje album «Alle Hjerter Deler Seg» høster gode kritikker landet over. Med gode anmeldelser både som studioband og liveband, føler punkerne at det harde arbeidet er verdt det. - Det er det beste av de tre albumene vi har laget. Litt hardere, litt mer rock, og vi har tatt all live-erfaringen fra de siste årene inn i studio og lagtet noe helt spesielt, sier Lande.

Eget oppvarmingsbandMed seg på turné har de OnklP og De Fjerne Slektningene, hvor både Lande og Nymo er bandmedlemmer sammen med Tommy Akerholt fra Turboneger.

OnklP har tidligere spilt i punkeband selv, og gruppen kombinerer OnklPs rap og Oslo Ess i et enda hardere format enn man er vant til. OnklP og De Fjerne Slektningene slapp sin første singel «Panderosa» 20. januar, som raskt ble B-listet på p3. De slipper sitt første album i mai. - Det er stas å varme opp for et så stort band som Oslo Ess, ler Lande og Nymo.

Norges mest hardtarbeidendeI 2012 spilte de 215 konserter, og i fjor landet tallet på 200. Dette sikret Oslo Ess tittelen Norges mest hardtarbeidende liveband, og det er en tittel de akter å forsvare. Men turnélivet blir fort ensidig og tungt sier Lande og Nymo. Nå har de som vane å spørre arrangørene om de vil finne på noe gøy sammen med dem. Som et resultat av dette har Ess endt opp med å hilse på ulver og drive rafting før konserter rundt om i Norge.

– I 2012 var vi nesten ikke hjemme i Oslo. Vi skjønte ikke hva som var normalen, var det normalen å være på turné eller var det normalen å være hjemme? spør Lande, etterfulgt av et anerkjennende nikk fra bassist Knut-Oscar Nymo. – Det var mye ass, tilføyer Nymo.

kultur 31

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell

musikk@smis.no

«Men ikke alle profesjonelle musikere tjener penger på linje

med Rihanna.»

Minkende produktivitetThe Beatles platedebuterte i 1963. Syv år senere ga de ut sitt trettende og siste studioalbum. The Rolling Stones platedebuterte året etter The Beatles, og da The Beatles splittet opp, hadde Stones rukket å gi ut ti plater. The Doors platedebuterte i 1967. Da Jim Morrison døde fire år senere, hadde de gitt ut seks plater. Poenget mitt? Det er ytterst få artister i dag som har det samme nivået av produktivitet. Finnes det noen klar grunn til det? En tanke som har slått meg er at musikkproduksjon har blitt temmelig industrialisert siden tida da for eksempel The Beatles holdt på, og at produksjonskravene har blitt høyere. Litt knitring og skurring var ikke noe problem for 50 år siden, men i dag skal alt være «perfekt». På den annen side, et «perfekt» resultat er ganske lett å oppnå i et profesjonelt studio i dag.

Internett, streaming og piratkopiering kan være en annen mulig forklaring. Musikkindustrien sliter. Etter å først ha nektet å endre distribueringsmetodene sine i det hele tatt, og saksøkt alle nettpirater de klarte å få tak i, innså industrimagnatene nederlaget. De prøver så godt de kan å tilpasse seg til nettalderen, men tilfellet er rett og slett at artister ikke tjener like godt av strømmetjenester som de gjør fra tradisjonelt platesalg. Jeg mener ikke at vi burde synes synd på dem, de store navnene i musikkindustrien tjener fortsatt mer penger enn de fortjener, med tanke på hva de gjør. Men ikke alle profesjonelle musikere tjener penger på linje med Rihanna. Og i

dag er de mer avhengige av å tjene pengene sine på konserter, heller enn platesalg. På Øya-festivalen i 2012, ga Dan Auerbach fra The Black Keys et av de mest ærlige intervjuene jeg har lest. Han hadde egentlig ikke lyst til å være på turné nå, han ville være hjemme i Ohio og spille inn ny musikk, men det kunne de ikke ta seg råd til. Det er mer enn et par av dagens artister jeg gjerne skulle hørt mer av. Massive Attack platedebuterte for 23 år siden, og har gitt ut fem plater. Portishead platedebuterte for 20 år siden, og har gitt ut tre. Martina Topley-Bird platedebuterte for 11 år siden, og har gitt ut to. Det kan så klart være tilfelle for flere av disse artistene, at den begrensede mengden utgitt materiale er et valg, heller enn et resultat av utilstrekkelig inspirasjon. Men jeg kommer ikke unna å tenke at de ville vært mer produktive hvis de holdt på under 60- eller 70-tallet. Og jeg er neppe alene om å etterlyse mer hyppige utgivelser. I en anmeldelse av Sigur Rós sin briljante plate «Takk...», nevnte anmelderen at plata ble «utgitt nesten tre år (!) etter forgjengeren». Hvorfor inkluderte han utropstegnet? Hadde ingen fortalt denne anmelderen at i dette århundret er tre år en helt vanlig mengde tid mellom to album fra en artist? Jeg er så klart helt for at artister skal ta seg den tida de trenger for å virkelig fullføre et album, og fokusere på kvalitet fremfor kvantitet. Men det at artister ga ut mer musikk før, betyr ikke at det de ga ut var noe dårligere.

MUSIKKGODISSmiS’ anmeldere har plukket ut litt nytt, litt gammelt og litt av hvert av musikkgodis.

NYTTPhone Joan er ute på Norgesturné med deres nyeste skive «Turning Pages». Blågrå bluesgrums som er skitnere enn skittent. Rå plate, produsert av selveste Vince Powell (Jack White, The Dea Weather, Seasick Steve, Kings of Leon, Willie Nelson). Den har kanskje fått noen annenrangs anmeldelser, men SmiS gir den alle terningkastene vi orker å kaste!

Den australske 17-åringen Tim Bettinson er mannen bak enmannsprosjektet «Vancouver Sleep Clinic». Denne artisten er så ny at til og med Pitchfork ikke har plukket det opp enda. Bettinson har fortalt han ville lage musikk som folk kunne sovne behagelig til, derav bandnavnet. Nydelig eterisk pop som minner om det beste fra Bon Iver, James Blake og Youth Lagoon.

Angel Olsen gav oss akkurat «Burn Your Fire For No Witness», en miks av folk, grunge og retrorock som får spyttkjertlene til å pumpe. Dette er et helt spesielt album, om ikke blant årets sterkeste. Nesten pinlig ærlige låter, men samtidig sterkt og stødig fra artistens debutalbum. Snakker vi om en ny dronning av indie? JA!

The Velvet Underground – HeroinLou Reeds velkjente sang om det farlige stoffet ble utgitt med «The Velvet Underground» i 1967, og er både en kjærlighetserklæring og en fordømmelse av dopet. Reed skal angivelig ha skrevet sangen da han bare var 18 år gammel, noe som både er skremmende og interessant.

The Bloodhound Gang – The Inevitable Return of the Great White DopeI grunn så handler ikke sangen om den uungåelige tilbakekomst av hvitt neseøsters, men om Jimmy Pop, og hvor kul han syns han er.

24 Hour Party People – Happy MondaysDet legendariske «Madchester»-bandet kokte i hop denne sløye new-wave-inspirerte låten i 1987, og den handler om rave-fester og det nye hippe dopet ecstasy. Med det infame dophuet/musikalske geniet Shaun Ryder i spissen fanget Happy Mondays tidsånden i England med denne sangen.

Rainy Day Women #12 & 35 – Bob Dylan. «Everybody must get stoned!» hyler Bobby D til heiarop fra band og latter fra «everybody». En av låtene som har gjort «Blonde On Blonde» til et tidløst album.

Sugar Man – RodriguezRodriguez er mannen som kunne ble allemannseie i Sør-Afrika under Apartheid istedenfor å bli større enn Bob Dylan. «Cold Fact» handler om det harde arbeiderlivet i Detroit og narkotikamisbruk.

Etter månedens, nei, årets, nei, tiårets, hallo, TIDENES konsert simpelthen må dette bli ukas låt. Til alle

grinebitere som ikke liker Folken: LOL på dere, dere gikk mest sannsynlig glipp av deres livs øyeblikk men måtte

takke dere med et halvlunkent forspiel og Taket.

Phone Joan «Who told you

that the devil is a man»

tekst Tor-Arne Vikingstad, Anders Rage og Remi Sørdal S

Phone Joan

Det ryktes om at bandet som er så lokalt at ingen har hørt om dem engang – Hairy Housewives – nå bytter navn til

Vakuum. Jungeltelegrafen går om denne mystifistiske trioen, og det sies at et tjuetalls romvesener dukket opp på deres dyptliggende undergrunnskonsert på Metropolis forrige uke. Er ikke DET undergrunn,

så vet ikke vi.

Topp 5 låter om narkotika

musikk

Filmspaltist Morten J. Solberg

film@smis.no

«Folk har en tendens til å anse en Oscar

som noe levert fra Gud, skrevet i

stein og fullstendig udiskutabel.»

Tom, Dick and OscarDen andre mars arrangeres den årlige Oscar-utdelingen. Den skallede gullmannen har blitt delt ut til heldige vinnere i filmbransjen siden 1929, noe som gjør årets begivenhet til den 86 utgaven av bransjens gjeveste anerkjennelse. Oscars, eller Academy Awards som det egentlig heter, har lenge vært synonymt med prestisje for skuespillere i Hollywood, og mange vitser og konspirasjonsteorier har blitt klekket ut med henhold til hvem og hvordan man på enklest vis kan bli en heldig eier av et par kilo gull. Men mange velkjente aktører i Hollywood har aldri vunnet en Oscar, mye til internettsamfunnets store misnøye. Så hvilke av disse har blitt oversett av juryen, og betyr det egentlig så mye?

Du kan knapt åpne Facebook i dag uten å bli bombardert med bilder som oppfordrer juryen til å gi Leonardo DiCaprio en Oscar. DiCaprio har nylig hatt stor suksess for sin rolle i «The Wolf of Wall Street» i år, og nå har folket fått nok. Leo skal ha en Oscar! Ja, DiCaprio spiller godt i filmen, men det er ikke nødvendigvis en mesterlig opptreden. I filmen «What’s Eating Gilbert Grape» spiller en ung Dicaprio en tilbakestående guttunge. Den relativt ukjente DiCaprio overrasket mange kinogjengere og kritikere når det viste seg at han faktisk ikke var tilbakestående i virkeligheten. Fortjente han en Oscar for den rollen? Ja. For «The Wolf of Wall Street»? Kanskje.

Det er nettopp det som er tingen med Oscar-utdelingen - Til tider virker

det som om de bruker statuetten som en slags lifetime achievement award, altså en pris som roser godt arbeid over flere år. Et godt eksempel er Martin Scorseses pris for beste regissør i 2006 med «The Departed». På ingen måte Scorseses beste film, men han vant allikevel over flere verdige konkurrenter. Blir dette riktig? Hva med de som bare blir nominert en gang i livet, men som allikevel måtte bøye seg for Scorseses legendestatus? Det er klart at Scorsese er en mesterlig regissør, men «Goodfellas» vil alltid være en bedre film enn «The Departed», både på regien, skuespill og historie. Hva sier det om juryen når han ikke vant for «Goodfellas», men heller for litt svakere film? Dette blir selvsagt spekulasjon, men vi skal ikke se bort i fra at juryen har visse sympatier som kan sote til dømmekraften, og det er nettopp derfor jeg synes at en DiCaprio seier ikke skal være en selvfølge.

Så hvis vi går ut i fra at juryen ikke nødvendigvis kun tildeler priser ut i fra det foregående årets prestasjoner, hvilke andre skuespillere fortjener å vinne en Oscar? Min korte liste er: Johnny Depp, Gary Oldman, Edward Norton og Peter O’Toole. Men hvor mye betyr denne seieren? Folk har en tendens til å anse en Oscar som noe levert i fra Gud, skrevet i stein og fullstendig udiskutabel. Sannheten er at juryen består av folk som meg og deg, og deres mening bør ikke nødvendigvis holdes i høyere rang. Så når Oscarene utdeles om en liten måned, lag din egen seiersliste. Det er det jeg gjør.

Kunstig intelligens er en skummel affære. Den kan både hjelpe oss, og i følge flere sci-fi-forfattere, gå til strid mot oss. Dette er en problem-stilling mange regissører har presentert for oss gang på gang i film. Hva om den kunstige intelligensen blir såpass avansert at et operativsystem kan knuse hjertet ditt? Jeg snakker forresten ikke om en drapsrobot som fysisk river ut hjertet ditt og knuser det.

I Spike Jonze nye film, «Her», introduseres vi for Joaquin Phoenix, i rollen som Theodore, en ensom mann som er midt i en skilsmisse. Han lever i Los Angeles i en nær fremtid, og en dag kjøper han et operativsystem med revolusjonerende høy kunstig intelligens, og egenskapen til å gi seg selv en personlighet. Herfra utvikles et forhold som gir begrepet telefonsex en helt ny betydning. Denne originale filmen kunne blitt gjort så feil, men heldigvis fungerer den flott på så mange forskjellige nivåer. Spike Jonze sitt manus er smart, velskrevet og veluttenkt. Han unngår å male Theodore som en ekkel, patetisk introvert, og fokuserer heller på det som gjør han menneskelig. Samantha, stemmegitt av Scarlett Johannsson, er operativsystemet, og desidert en av de beste maskinene i science fiction på mange år. Det har

Digital Love

«Her»Regi: Spike JonzeSkuespillere: Joaquin Phoenix, Amy Adams, Scarlett JohannssonKarakter:

anmeldt av Robert Ellefsrød S

en barnslig nysgjerrighet til alt, og en oppriktighet til Theodore som er fryktelig sjarmerende. Jeg blir nesten opprørt når jeg tenker på at jeg ble revet med av et romantisk forhold mellom en mann og en kunstig intelligens, men når grensen til hva det betyr å være et menneske blir satt på spissen på denne måten, så føler jeg at det er veldig ålreit å bli revet med. Det som derimot fascinerer meg mest med denne fremtidsvisjonen er hvor realistisk den føles. Den har en unik stil som virker fjern, men samtidig så ekte. Filmen har på denne måten så mange detaljer som selger plottet så ekstremt mye bedre. Det aller beste er det fiktive yrket til Theodore. Han jobber i et firma som skriver personlige kort for andre mennesker med håndskrift. Et latterlig konsept som egentlig er ikke er så utenkelig at kan eksistere i fremtiden. Allerede i vår tid har personlige ting som for eksempel en bursdagshilsen blitt såpass rutine i vår hverdag at det egentlig ikke betyr noe som helst lenger. I en verden hvor de introverte får flere muligheter til å gjemme seg, er det absolutt realistisk at denne tjenesten oppstår. En annerledes kjærlighetshistorie som det absolutt er verdt å få med seg.

A

kultur32

Er du Norges nye #� nanstalent? Vi er på jakt etter talenter blant våre studentmedlemmer. Ta et bilde som viser oss hvilket spennende � nanstalent som bor i deg. Tag med #� nanstalent på Instagram innen 1.juni, så er du med i konkurransen om et stipend på 30.000 kr! Legg også inn tekst om hvordan du vil bruke stipendet.

Få mer info og se bidragene på facebook.com/� nansforbundetstudent

Ikke medlem? Tegn medlemskap på � nansforbundet.no � �

Vi er på jakt etter talenter blant våre studentmedlemmer. Ta et bilde som viser

30.000 kr!

kultur

annonse

33

Filmen «The Monuments Men» er satt til andre verdenskrig. Den handler om en spesialgruppe med kunsthistorikere og museumskuratorer som får i oppdrag å ta tilbake verdifull kunst. Frank Stokes, spilt av George Clooney, samler en sjumannstropp som får navnet «The Monuments Men», og trenes for å begå «the greatest art heist in history». Nazistene har nemlig stjålet en rekke verdifulle og kjente kunstverk, og George Clooney og gjengen drar rundt i Europa for å stjele dem tilbake.

Det er nesten fornærmende hvor mye denne filmen sløser med talentet til de involverte. «The Monuments Men» har et imponerende gruppe med kjente skuespillere som for eksempel Matt Damon, Bill Murray, Cate Blanchett og John Goodman, men ingen av skuespillerne innfrir de forventningene vi har til dem. Clooney som Stokes virker uinteressert og mangler sjarm og tilstedeværelse. Cate Blanchett klarer ikke å engasjere, og hennes rolle som fransk kunstekspert er vanskelig å kjøpe. Humorlegenden Bill Murray får verken spillerom eller tilstrekkelig med morsom dialog å jobbe med. At så mange talentfulle mennesker som vanligvis er i en klasse for seg selv, leverer så til de grader under pari er nesten skammelig.

At filmen er basert på en sann historie låner naturligvis kredibilitet til handlingen, men det hjelper lite. Det er overraskende at man kan lage en så slapp og uinteressant spillefilm om noe som i realiteten er en veldig spennende historie. Mindre engasjerende krigsfilm skal du lete lenge etter.

Flere av filmens problemer er åpenbare, men det som virkelig ikke fungerer er humoren. Humoren i denne filmen er katastrofalt dårlig, og like interessant som svett ost. Historien føles malplassert blant snakk om D-dagen, nazisme og død. Det virker som om Clooney ønsket å lage en slags «Oceans Eleven»-lignende feelgood-film om disse folkene. Intensjonen er forståelig, men utførelsen fungerer ikke så godt som man skulle håpe.

«The Monuments Men» er en utilgivelig kjedelig film om noe som burde være mye mer spennende. Humoren er patetisk, og hele produksjon vitner om manglende evne og interesse. Få ganger har jeg sett en film med så mange talent-fulle personer involvert, som resulterte i noe så elendig.

Som en art begynner mennesker å bli relativt ålreite, men det har vært en lang og blodig vei. Vi liker å tenke at vi er bedre enn andre dyrearter fordi vi har samvittighet, og ikke bare opererer ut i fra instinkt. Flere grove urettferdigheter utført gang på gang, i forskjellige perioder på vår skitne tidslinje tyder på at det finnes termittarter med bedre moralsk kode enn oss. Denne sanne historien starter med at Solomon Northup, en fri afroamerikaner med familie og bosted i nordstatene, blir kidnappet på brutalt vis og solgt som slave i sørstatene. I løpet av tolv år møter han flere forskjellige plantasjeeiere, noen med en viss samvittighet, og andre som er mindre sympatiske. Det er lite negativt man kan peke på i denne filmen, rent teknisk. Temamessig er det selvfølgelig en hel haug, men det er liksom meninga i en slavefilm. Dette er virkelig ikke noe for sarte sjeler. Det er ikke ofte mishandling av mennesker blir så effektivt og hyppig vist. Noe hører man i bakgrunnen, annet blir man tvunget til å se på i en fem minutter lang scene. Sånt er det vanskelig å ikke føle på kroppen. Skuespiller Chiwetel Ejiofor leverer mest sannsynlig sin livs rolle her. Mesteparten av tankene og følelsene hans behøver ikke beskrives med replikker, men kan forstås gjennom et imponerende kroppsspråk og hans intense øyne. I tillegg er det flere andre store skuespillere med, som regel i rollen som skruppelløse slavedrivere. Den som festet seg best var Michael Fassbender i rollen som Epps, en sadistisk og gjennomført fæl person som er like uforutsigbar som han er ond. Dette er en skremmende rolle som gjorde at jeg måtte puste manuelt opptil flere ganger. Andre navn i filmen som kan nevnes er Paul Giamatti, Benedict Cumberbatch, og Brad Pitt. Sistnevnte kan leses med med innoverpust. Ikke fordi han spiller dårlig eller noe, men når man er produsent til en film om slaver, synes jeg det er temmelig selvrettferdig å gi seg selv rollen som den eneste snille hvite mannen i hele filmen. Jeg mener, hallo. Det som er kjipt med seriøse slavefilmer er at man må forlate salen nedtrykt, men samtidig er det greit å bli påminnet noen ganger om hvor mye mennesker suger.

«The Monuments Men» En vond påminnelse

anmeldt av Anders Rage S anmeldt av Robert Ellefsrød S

«The Monuments Men» «12 Years a Slave» Regi: George ClooneySkuespillere: George Clooney, Matt Damon, Bill MurrayKarakter:

Regi: Steve McQueenSkuespillere: Chiwetel Ejiofor, Michael Fassbender, Benedict CumberbatchKarakter:D B

34 kultur

«

SpillansvarligAnders Rage

«Disse spillene er fulle av bugs, har

elendig animasjon og gameplayet fungerer like godt som Indias

romprogram.»

Første mann til møllaNå som «Steam» og «Humble Bundle» fortsetter å fronte nye og billige måter for PC-gaming å få utviklet spillprosjekter, så er indiespillene større enn noen gang. Men utviklerne trenger fremdeles økonomisk støtte, og både «Kickstarter» og såkalte «early access»-spill har den siste tiden blitt veldig populære. Disse er nå de mest populære måtene å få et spill gjennom utviklingsfasen, men «early access» ødelegger PC-gaming, og er et dårlig alternativ til vanlige lanseringer.

Det som kalles «crowdfunding» er en av de eneste måtene man kan hjelpe indie-utviklere til å produsere noen potensielt gode og interessante spill. Sannsynligheten at en stor utgiver ville ha tatt sjansen på å investere tid og kapital på et lite spillstudio med kun et knippe ansatte, er astronomisk liten. Å la publikum finansiere prosjekter er en grei måte for disse utviklerne til å tjene nok penger til å drive med utviklingen av spillet på fulltid.

Å lansere en spillbar, men uferdig versjon av spillet; også kalt «early access» i stedet for det mer anvendelige navnet «katastrofal drittversjon», er en sleip måte å få finansiert et spill på. Hvis et spill trenger et innskudd med penger

for å få i gang en eller annen prosess, så gir utviklerne spillerne her tilgang til spillet i en tidlig «build», altså en tidlig versjon av spillet. Selv om det er tilsynelatende bedre å gi noe tilbake til fans og backere, så senker denne framgangsmåten både kvaliteten og integriteten til PC-gaming som sjanger.

«Kickstarter» har ofte hatt suksess, men det virker det som «early access»-spill er den nye trenden for indieutviklere. Man får jo i realiteten en middelmådig versjon av et spill som. Zombiespill som «DayZ», «Dead State» og «Plague Inc.» er kanskje de spillene som har blitt mest kjent for denne typen lanseringsmetode. Disse spillene er fulle av bugs, har elendig animasjon og gameplayet fungerer like godt som Indias romprogram. Å lansere spill som fortsatt er i Alfa-stadiet holder rett og slett ikke mål, og at utviklerne har baller nok til å ta full pris for noe så renspikka dritt er ingenting annet enn fornærmende.

Spillet med det tiltalende navnet «Wario Land: Super Mario Land 3» er det første i Wario Land-serien og det første spillet hvor Wario er hovedfigur. Da Wario dukket opp i spillverden, så var han en rar spillfigur som det var vanskelig å helt forstå seg på. Han var en slags feit og treig «Bizarro Mario» som kontrollerte ganske likt som Mario men som i realiteten minnet mer om en brautende kols-pasient.

Wario Land er delt inn i syv verdener, hvor hver verden igjen er inndelt i flere leveler. I de fleste levelene må man samle ti mynter for å komme seg videre til neste level. Spillet har mange familiære aspekter fra andre plattformspill, men har sin egen sjarm og personlighet. Det at spillet bærer navnet og er en del av «Super Mario Land 3» preger spillets oppbygging og man kan se flere elementer fra Mario-spillene i Wario Land.

Mario, Wario, Impresario

«Super Mario Land 3»Plattform: Game BoyUtvikler: Nintendo R&D1Utvigelsesår: 1994

tekst Anders Rage S

Wario Land var et litt annerledes spill da det kom i 1994. Gamere var vant til å spille som modige og edle helter som reddet dagen og prinsesser i nød. Wario Land manglet derimot den tradisjonelle spillhelten, og ga oss i stedet en grisk, pengehungrig anti-helt som kun tenkte på seg selv og personlig vinning. Målet med spillet er rett og slett å tilfredsstille Warios trang til å få tak i så mye penger som overhodet mulig, og spillets slutt er avhengig av hvor mye penger du får tak i.

«Wario Land: Super Mario Land 3» er et morsomt plattform-spill som er et av de beste som er å finne på Nintendos Game Boy. Wario var fra starten av en stjerne, og markerte slutten på Marios hegemoni på de håndholdte konsollene fram til 2006. Lenge leve denne ekle, narsissistiske og feite figuren.

Ragesretrohjørne

kultur 3935

#OnTheInterWebs

«Det beste med OL må være at alle blir så forbanna sporty at de holder sofaen og man får treningssenteret for seg selv», skriver @jennyskavlan under et bilde av seg selv og et tomt treningssenter. Neste bilde inneholder et par drinkglass som skåler, med teksten: «Hvis dette går til helvete, skylder vi på smøreteamet.»

Skavlan har 120 000 følgere, ikke uten grunn. Hun poster opp til flere bilder daglig. Halvparten av bildene inneholder motefikserte bilder med hashtagger som #fretex, #syom og #gjenbruk. Hennes evne til å sy om eldre plagg til nye, inspiserer følgere verden over. Om det er 70-tallskjoler fra hennes tantes skap, eller klær fra hennes bestemors – eller andres bestemødres – nedstøvede garderobe, får hun det meste om til plagg som smelter inn i dagens trender, med sin egen vri. Den andre halvparten er bilder av alt fra partybilder og selfies med søte, ironiske og til tider hysteriske, men passende kommentarer til. Blant annet de førstnevnte om OL.

For det er nok riktig at vi finner flere i sofaen med blikket festet mot Marit Bjørgen, Kjetil Jansrud og det norske curling-laget, enn vi finner på tredemølla i disse dager. Og når vi vinner gullet og sølvet, jubler vi sofamennesker – mer lettet enn overrasket. Mens når vi får bronse – og kun bronse – sitter vi med sammenbitte tenner og hendene i håret og vet ikke om vi skal være glad for en bronse eller være sykt forbanna på de to sekundene fra andreplassen, og de femten fra førsteplassen. Men det er når det virkelig går galt vi er verst. På godt norsk fjerdeplass. Vi sitter da og vrir oss av fortvilelse. Vi skjeller ut skismørerne til de andre som sitter i sofaen, med grunnlag av deres elendige jobb. Samtidig sitter vi og beviser alle hvor god smørejobb vi kunne gjort, ved å smøre oss selv med deilig potetgull-fett og Coca-Cola.

Klær og OL og sånt

@gydanesje

Pålogget:Gyda Nesje

JENNY SKAVLAN: « skylder på smøreteamet hvis denne kvelden ender galt.»

«Når vi vinner gullet og sølvet, jubler vi sofamennesker – mer lettet enn overrasket»

Quiz

1. En miniatyrhesterase2. Det er huden mellom

øyenbrynene, over nesa3. Rihanna4. Leikanger5. En musikkfestival i

California6. Stjerne7. Italia8. Bakteriegruppe som fører til

legionærsyken9. Sko10. Dalmatiner11. 27 år12. Jul13. Tarmbakterie14. Italia

SVAR:

1. Hva er falabella?

2. Hvor på kroppen finner vi glabella?

3. Hvem hadde en hit med sangen «Umbrella»?

4. I hvilken kommune finner vi fergestedet Hella?

5. Hva er «Coachella»?

6. Hva betyr det latinske ordet «stella»?

7. I hvilket land sier befolkningen «ciao bella»?

8. Hva er «legionella»?

9. Hvilket moteselskap forbindes med Donatella?

10. Hva slags klesplagg forbindes med «Della»?

11. Hva slags hunderase forbindes ofte med «Cruella»?

12. Hvor lenge satt Nelson Mandela på cella?

13. Hva fikk musene feire hvis de ikke gikk i fella?

14. Hva slags bakterie er salmonella?

15. I hvilket land bor det flest som heter «Nella»?

kultur36

– Jeg tok en quiz på nettet, for å se hva jeg husket fra min tid som lærling, og plutselig fikk jeg vite at jeg var kvalifisert til å delta på Young Sommelier 2014, sier Engvig, som studerer restaurantledelse ved universitetet i Stavanger.Han kom ikke videre fra den innledende runden, men er likevel fornøyd med egen innsats. – Jeg hadde ikke som mål å vinne. Bare det å være med var fantastisk, sier den unge vinentusiasten, som gjerne vil være med til neste år også. – Denne gangen fikk jeg bare litt over en uke til å forberede meg, så det var litt kort varsel. Jeg bestemte meg for å bare kaste meg ut i det, men jeg håper å gjøre det bedre neste år, sier han.

konkurransenI Young Sommelier konkurrerer vinkelnere under 25 år i kunnskap og service. Konkurransen arrangeres parallellt med NM for vinkelnere. – Vi måtte møte opp i full uniform. Det vil si pent antrekk, med vinåpner, penn, blokk og fyrstikker. Lighter er også akseptert, men jeg syns det ser bedre ut med fyrstikker, sier Engvig. Testen Engvig ikke kom videre fra var en quiz etterfulgt av blindtesting av vin. – Jeg kom fram til riktig hvitvin, men rødvinen var en luring, sier Engvig. Under blindsmakingen skal vinkelnerne finne ut mest mulig om vinen de smaker; distrikt, type drue, produsent, og aller helst nøyaktig hvilken vin det er snakk om. – Jeg trodde rødvinen var fra Australia, men så viste det seg at den kom fra California, sier han. god erfaringTil tross for at han ikke gikk videre ser Engvig på konkurransen som en lærerik prosess. – Min erfaring er at dette var veldig lærerikt, morsomt og spennende. Jeg forstår på en måte hvorfor folk driver med sjakk, og dette kan sammenlignes med det. Det er spennende bare å sitte i salen og følge med mens deltakerne forsøker å finne fram til riktig vinsort, sier han. Engvig sier det ligger stor prestisje i å vinne en slik konkurranse. Han anslår at det var omtrent 400 personer i salen da vinneren av NM skulle kåres. – I tillegg til at selve konkurransen er lærerik ble jeg kjent med

mange nye mennesker. Noen ser kanskje på oss vinkelnere som snobber, men vi er som alle andre, bare med en unik interesse for vin, sier han. nytelseEngvig ble interessert i vin etter at han fikk toppkarakter på en eksamen på videregående skole, hvor han gikk kokk- og servitørfag. – Læreren min lurte på om jeg skulle hjem og feire med et glass vin, sier han. Og resten er, som de sier, historie. Engvig jobbet senere som servitørlærling i Trondheim, og da ble det vanlig at på hver fest med venner og kolleger skulle en ny vin testes ut. – Vin er en verden full av nytelse, historie, geografi, kultur, historie, religion og vitenskap. Det er, slik jeg ser det, den mest allsidige drikken i verden, sier Engvig. Engvig fascineres av at kjennere kan smake østers fra jordsmonnet vindruene er dyrket i. – For å være en god vinkelner må du ha tillit til deg selv, sier han. livsstilFremtiden for vinkelneren Engvig er ikke fastsatt, men at den inneholder vin er det ingen tvil om. – Det er en livsstil. Og det å ha hobbyen som som jobb er under-vurdert, sier han. Engvig elsker å yte god service, og sammenligner det med julaften. – Det beste med julaften er gleden av å gi noe til andre, og slik føler jeg det når jeg kan yte god service til gjester. Og fordelen med å yte service som kelner er at jeg fort kan tjene en god del penger på det også, sier han. anerkjennelseEngvig syns det er trist at konkurranser som Young Sommelier ikke får mer oppmerksomhet, og sammenligner med hvordan kokkeyrket blir fremstilt i media. – Det ligger ekstremt mye kunnskap og dedikasjon bak å være en god sommelier, og det fortjener mer oppmerksomhet, sier han.

tekst & foto Mari Løvås S

William B. Engvig har et litt mer intenst forhold til vin enn det de fleste har, og er SmiS’ egen vinspaltist. I februar i år deltok han i Young Sommelier

2014 i Oslo, for å teste sin egen kunnskap om hans store lidenskap; vinen.

Kunsten å yte god service

william bakke engvig• Yrke: kelner

• Studerer: årsstudium i restaurantledelse ved UiS

• Alder: 23

• Aktuell med: NM for unge vinkelnere

kultur 37

vinspalteav William B. engvig

Fire fine hvite – hvitvin-spesial!

Fra selveste Loire i Frankrike har vi her en Pouilly Fumé som trygler om å bli smakt. Vi er ikke vanskelige å be om sånt, så vi smaker i vei. Prøv gjerne å si Pouilly Fumé tre ganger kjapt!Druer: 100 prosent Sauvignon Blanc.Farge og lukt: Lys gul farge med grønne toner. Lukten gir florale løfter.smak: Smaken samsvarer med lukten på det florale aspektet. Snill syre og fin finish. Smooth.pris: 149.90 kroner.Konklusjon: En sexy og delikat vin. Karakter: A

mantlerhof «löss» grüner veltliner 2011

Etter Frankrike tar vi turen innom Østerrike i Kremstal, og sjekker Mantlerhof sin vin. Østerrike har jo interessante greier så vi lar oss tørste etter denne også. Druer: 100 prosent Grüner Veltliner.Farge og lukt: Fin gulfarge. Mineralsk lukt, minner litt om bensin.smak: Hint av kjærlighetsfrukt med god syre. Fine saker.pris: 139.90 kronerKonklusjon: Østerriksk sjarm til en respektabel pris.Karakter: B

montresor soave Classico 2012

Vi fortsetter turen sydover til Italia i Veneto og holder fortsatt munnen åpen for litt snadder. La det komme. Druer: 80 prosent Garganega og 20 prosent TrebbianoFarge og lukt: Lys gul farge med litt grønt i seg. Mineralsk lukt med et eim av kalk. smak: Myk intro på tungen. Floral smak med en god syre. Kroppen her var grei. pris: 109.90 kroner.Konklusjon: Ikke verst. Var jo flott sammen med laksepastaen på «Studentmat» hos SmiS TV. Verd å prøve til mat.Karakter: C

s. a. prüm «essence» Riesling 2012

Etter sydenturen drar vi nordover til Tyskland og inn i Mosel for smaken av «Essence». Druer: 100 prosent Riesling. Farge og lukt: Lys gul. Dufter fruktig, slag av eple.smak: Krispig intro. sødme og fint innspill av grønt eple. Frisk ettersmak. Nammenam! pris: 110 kroner.Konklusjon: Fin struktur og attraktiv sødme som leverer lekkert. Godt komponert.Karakter: A

Hvilken skal du velge? Grüner veltlineren passer til vorscspielet. Rieslingen går til nachspielet. Soave’n til pastaen og Pouilly Fumé’n til stevnemøtet (date). Kos deg og fortsett med å være fin med vin.

Her er litt å velge i fire europeiske land som byr på noe hvitt og godt! Vi snakker fortsatt om vin, så la oss sjekke hva de byr på

til våre ganer.

pouilly Fumé tradition serge Dagueneau & Filles 2012

kultur

annonse

38

Vi trenger ververe i Stavanger på kveldstidSend CV og søknad til sissel.roksvag@legerutengrenser.noFor mer informasjon ring Sissel på 94012197

Har du det som skal til for en deltidsjobb i Leger Uten Grenser?

Øldorado

Ølspaltenav Kevin Blytt & Christian Oseassen

elsker man øl, er man bare tretti minutter unna butikken med det rare i. Her finner du det meste av øl som er under polgrensen (lavere enn 4.7 prosent). På Bryne, et lite steinkast unna Estadio Da Bryne, ligger Vaaland 1889, et utsalgssted for øl og brus som i følge Ølportalen har blitt kalt for et øldorado.

vi går inn i butikken og blir møtt av flere hyller med øl. Stort og smått, mørkt og lyst, fra innland og utland. Et imponerende sortiment hvor man ikke helt vet hvor man skal begynne. En reell konkurrent til polet, selv med kun «butikkøl», når man ser på det heller labre utvalget som finnes på polene her i distriktet.

vi kan ikke annet enn å bli imponert, og vi ønsker innerst inne at enten polet tar seg litt i nakken og får et bredere sortiment, eller at det kan bli gitt ut konsesjoner for seriøse spesialbutikker til å kunne selge øl over 4.7 prosent. Det ville vært et steg i riktig retning for oss som setter pris på øl. Kanskje det hadde vært en ide å starte en avdeling i Stavanger, slik at vi slipper å reise helt til Bryne. *nudge* *nudge* *wink* *wink*Vi måtte jo kjøpe med oss litt snacks og her er noen av ølene vi klarte å lete oss fram til. Alle er på under 4.7 prosent.

«Dry hop Thriller» av revelation Cat Craft Brewing. De fantastiske 8-bits Nintendo retro-gameretikettene til Revelation Cat er så rå, og attpåtil når ølen de lager smaker digg, så har vi truffet gull. Ratebeer har gitt denne Pale Alen en overall rating på høye 94 og vi kan ikke si oss uenig. Hoppy sensation, mye smak og en kicker.

«sognapils» av Balder BryggDenne gir deg det lille ekstra, slik at du ikke helt kan kalle det en vanlig pils. Klassifisert som en mørkere pils, og det er presist det den smaker. Like lettdrikkelig som en pils, men med en rikere smak.

«Manna» av Kinn BryggeriDette «Manna»-ølet var rett og slett fantastisk. Kinn har virkelig truffet bra på smakene her. Ikke for mørk, men heller ikke for lys. Den er som Gullhår og de tre bjørnene: akkurat passe! Skulle nesten trodd at den skulle ha høyere alkoholprosent ,men den er på lave 3,7 prosent. Imponerende å få all den smaken og holde alkoholnivået såpass lavt.

Besøk vaaland 1889 og vi må bare avslutte med spørsmålet : Ær'e hær'e er party?Alle vi som er fan av Vaaland 1889 responderer på jærsk: «Jao, dæ Æ hær dar æ parti!»

«En reell konkurrent til polet, selv med kun «butikkøl», når man ser på det heller labre utvalget som finnes på polene her i distriktet.»

kultur 39

KÅSERIav anE undhjEm

vi har nådd en alder hvor nesten alle kjenner noen som skal, eller har giftet seg. Både folk som er yngre og eldre enn oss lover å holde sammen i gode og i onde dager. Dette har fått meg til å innse en ting. Dette har fått meg til å innse at jeg aldri kan bli din kone. jeg vet ikke hvem du er, du der ute som mot all formodning skulle ønske å eventuelt kanskje muligens vurdere å tenke på å gå ned på et kne. Jeg vet bare at hvis du en gang, langt der framme i fremtiden, hadde gjort det, og jeg hadde sagt et tårekvalt ja, så hadde du angret bittert i det lange løp.

noen jenter, og her kjenner jeg flere flotte eksemplarer, er som skapt for å bli koner og mødre. Jeg sier ikke at dette er det eneste de burde vurdere i livet, eller at de må flytte inn i en femtitallsfilm hvor de konstant går kledd i et rutete forkle, og har et spedbarn på hofta. Her har vi piker som skal bli både advokater, journalister, politikere og leger. Dette er ikke fremtidige hjemmeværende hustruer som alltid holder huset plettfritt, har veloppdratte barn og serverer hjemmelaget treretters middag hver kveld (selv om det finnes de av dere som garantert kunne klart dette). Jeg sier bare at det finnes de av det kvinnelige kjønn som har det som trengs når det kommer til å bli noens ektefelle. Og så finnes det de av oss... som absolutt ikke har det.

her om dagen skulle jeg steke pannekaker til frokost. Jeg hadde en sen forelesning, og tenkte at jeg skulle være produktiv og flink. Jeg skulle sette på en klesvask, rydde litt i leiligheten, bruke litt ekstra tid på å gjøre meg presentabel for samfunnet, og spise en

jeg kan aldri bli din koneskikkelig frokost. Det endte med at jeg lå alt for lenge i sengen og gjorde ingenting, løp på badet for å rekke å vaske håret, og svidde pannekaker ikledd morgenkåpe, mens jeg lurte på hvor alle timene ble av. Selvfølgelig rakk jeg ikke bussen min, da jeg endte opp med å måtte holde stekepannen ut av vinduet så brannalarmen ikke skulle gå av.

jeg vet jeg virker ekstremt attraktiv når jeg ligger på gulvet i pysjbuksene mine, usminket og naturlig gudinneaktig, og spiser et par kilo spagetti til frokost... klokken fire en lørdags ettermiddag. Jeg vet du tenker at du har funnet den rette når du legger merke til min forkjærlighet for iskrem, sukkerspinn og marshmallows. Jeg spiser kanskje som en femåring, men barn? Når andre jenter på min alder ser barn i forskjellige varianter sukker de drømmende, og man kan høre deres biologiske klokke tikke høyt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med barn. Jeg deler hvert fall ikke sukkerspinnet mitt med dem. Attpåtil er barnefødsler mitt største mareritt. Her trenger det ikke være snakk om at jeg må føde selv engang. Hvis jeg er så uheldig at jeg klarer å skifte kanal og ende opp midt i en fødselscene i «Unge Mødre» så ligger jeg i fosterstilling i timevis etterpå, ironisk nok.

jeg er rotete, lat, uorganisert, alltid forsinket, barnehatende, og har et kosthold som burde føre til skjørbuk, og generelle ferdigheter som kunne gjort meg kvalifisert til å bli en utøver i paralympics. Dette er bare noen av grunnene til at vårt fremtidige, mulige eventuelle fiktive ekteskap hadde endt i skilsmisse. Det er ikke negativt å være evig singel. Da kan hvert fall ingen dømme meg der jeg ligger på gulvet med tomatsaus i håret.

One night stands og faste forhold har begge positive og negative sider. Nordmenn topper statistikken på one night stands, og det har blitt en sosialt akseptert greie. Personlig er jeg ikke noe fan av one night stands. Jeg har ærlig talt aldri opplevd det, simpelthen fordi jeg ønsker å unngå det, men jeg har gjort meg opp visse tanker om hvordan det er.

du går ut på byen, og gjerne allerede før du går har du en intensjon om å «få deg noe» slik at du har forberedt deg med prevensjon og rekvisitter til morgenstellet. Med ølbrillene på ser du deg ut et godt bytte som du, avhengig av hvilket kjønn du er, har faste metoder for å få på kroken. Som gutt har du utallige sjekkereplikker og komplimenter godt øvd inn fra før. Du er flink til å få frem at du er utdannet lege, enten det er sant eller ikke, og dessuten er du svært spandabel. Som jente kler du deg for å vise mest mulig av dine godbiter, slik at du indirekte inviterer det motsatte kjønn rett hjem. I løpet av kvelden ender dere opp i en seng. Selve akten går vel som vanlig, men da det ofte er alkohol involvert står den i fare for å bli ødelagt av en penis som nekter å bli stiv.

Slik jeg ser det er toppen av ubehagelighet å våkne opp dagen derpå, spesielt når du ser at den personen du nylig hadde sex med viser seg å være langt i fra så fin som du syntes da du hadde ølbrillene dine på. Jeg vet ikke hvem det er verst for; den som ender opp med å våkne hjemme hos en fremmed eller den som våkner opp med en fremmed i sin egen seng. Det er nok ikke er spesielt kult å snike seg ut og prøve å unngå å vekke den ekle personen ved siden av deg, for så å prøve å finne ut hvor i verden du er. Det hele toppes selvfølgelig med tidenes lengste «walk of shame». Det er nok heller ikke spesielt kult om du våkner i din egen seng, snur deg rundt og møter mr.- eller miss fremmed som ikke våkner før klok-

ken er seks på ettermiddagen.

jeg mener at sex ofte blir bedre desto bedre man kjenner den man har sex med. Det er først og fremst fordi man lærer hverandre å kjenne, og vet hvordan man skal tilfredstille hverandre. På den andre siden kan one night stands by på mye mer uforutsigbarhet og spenning, som gjør oss kåtere. Uforutsigbarheten er slettes ikke bare en positiv ting. Du aner ikke hva du kan forvente. Hva skjuler seg under klærne, og kommer jeg i det hele tatt til å bli tilfredstilt av denne personen?

jeg føler at jeg, med tanke på å holde lista over antall sexpartnere kortest mulig, vil unngå one night stands, og spesielt hvis det viser seg å ikke være verdt det en gang. Tilfeldig sex med fremmede virker for meg helt fjernt å gjøre. Du aner ikke hva den personen har vært borti før, og faren er stor for eventuell smitte av ekle kjønnssykdommer. Som jeg har skrevet tidligere, er jeg ikke fan av kondomet, men her er kondomet en selvfølge. Dessuten er sex noe man gjør med noen man har et personlig forhold til, og det er det som gjør det så bra. Det er gjerne følelser involvert, og etter man lærer å kjenne hverandre kan man eksperimentere med nye ting.

min personlige konklusjon er at det å ha en fast partner er det beste. Jeg ser likevel grunnen til at så mange velger one night stands. Det er spennende, og de unngår forpliktelser. Å ha en fast partner kan tross alt bli kjedelig over tid. Det gjelder bare å velge den rette, og å ha en positiv innstilling når det begynner å bli kjedelig.

SExSpaltEnav julIE REnéE BuEnE

One night stands vS. fast partner

Besøk vaaland 1889 og vi må bare avslutte med spørsmålet : Ær'e hær'e er party?Alle vi som er fan av Vaaland 1889 responderer på jærsk: «Jao, dæ Æ hær dar æ parti!»

For tidsperioden 26. februar - 12. mars

KULTURKALENDER

KONSERTER

SCENE/ANNET

Supersuckers + Yuma SunTorsdag 27. februar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Monica HeldalFredag 28. februar, kl 22:30 på Cementen

The Boxer RebellionLørdag 1. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

MebergLørdag 1. mars, kl 22:30 på Cementen

Isac ElliotTirsdag 4. mars, kl 18:00 i Zetlitz i Stavanger Konserthus

Thom HellTirsdag 4. mars, kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Jagged Vision + Girl Army + KorruptFredag 7. mars, kl 21:00 på Checkpoint Charlie

Wolves Like Us + ShevilsFredag 7. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Backstreet BoysLørdag 8. mars, kl 20:00 på DNB arena

TNT + PaDIOnaLørdag 8. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Purified in Blood + Sublime EyesLørdag 8. mars, kl 22:30 i Maskinhallen på Tou Scene

foto Bjørn Opsahl

PerpleksOnsdag 26. februar, kl 19:00 på Intimscenen på Rogaland Teater

The Black RiderFredag 28. februar, kl 19:30 på Hovedscenen på Rogaland Teater

Burk@LerretLørdag 8. mars, kl 19:00 på Scene 1 på Tou Scene