Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Ayezdu n tutlayt d yidles n tmaziγt ayezdu n tutlayayezdu n tutlayayezdu n tutlayayezdu n tutlayt d yedles n tmazid yedles n tmazid yedles n tmazid yedles n tmaziùΨΨΨΨt
Module1 : Udmawen n ugerḍris deg urti aseklan atrar amaziɣ
Formes d’intertexte dans le champ littéraire amazigh contemporain
Cours3 :
Leṣnaf d teɣbula n ugerḍris di tmedyazt tamaziɣt tatrart
Types et sources de l’intertexte dans la poésie amazighe contemporaine
2- Agerḍris amazray
Ɣer tama n ugerḍris yettwabnan ɣef tgemmi tadelsant i yesɛan azal d ameqqran deg uḍris n tmedyazt tatrart, s wayen akk i d as-d-yessas umedyaz
d talqeyt di tikta d cbaḥa n yinumak d lemεani, ad naf daɣen agerḍris i d-yettagem seg umezruy yella-d s tuget deg urti asefran atrar. Acukan ayen i d-jebden lwelha deg usemres-agi agerḍersan n umezruy di tmedyazt tatrart d anadi ɣef tidet-nni ur d-yemli umezruy n tmurt n Lezzayer ɣef teɣzi n leqrun, bdu-tt-id seg umezruy aqbur alama d amezruy atrar. Amezruy n tegrawla n 54 yeṭtef taqacuct deg usemres-is agerḍersan, zgan imedyazen ttnadin ad d-yessekfel tidet tamazrayt yeɣba udadu d yixdimen-is, aladɣa ayen i d-yeḍran i yigrawliwen-nni iḥeqaniyen n temnaḍṭ n Leqbayel.
Imedyaten n ugerḍris-agi amazray aṭas i yellan di tmedyazt tatrart, yis-sen yeṣṣaweḍ isenṭṭeq-d s lebrez tidet n umezrug i terba tsertit, yerna yerra-d tafat ɣef wayen yellan yeṣuḍlem di tekwatin n umezruy Azzayri, aladɣa timenɣiwin-nni n leɣder i d-ddren yergazen n tsertit di tallit n tegrawla, neɣ wid n tallit n timunnent. Ayen i d-ibanen s lebrez di tmedyazt N lewnis Ait Menguellet, Matoub Lounès, Ben mohamed d wiyeḍnin
(Imedyaten si tmedyazt tatrart n tmaziɣt)
- A tidet wi kem-iεebban, Tasfift 1996, Matoub Lounès
- Ay agu Tasfift 1979, Lounis Ait Menguellet
كلية الآداب واللغات كلية الآداب واللغات كلية الآداب واللغات كلية الآداب واللغات
Faculté des lettres et des langues
1- Agerḍris agraɣlan
Ɣer tama n ugerḍris n tgemmi d ugerḍris amazray, i yuɣen tunti
akken iwata deg urti asefran atrar, ad naf agerḍris agraɣlan d ṣsenf nniḍen i
yesɛan amkan deg uḍris udyiz. Ṣṣenf-agi n usemres agerḍersan, yeṭṭalab
timusniwin tigraɣlanin i ilaq ad tent-yesɛu umedyaz iwakken ad yessečč yis-
sent aḍris-is udyiz. Amedyaz atrar tufrar tmuɣli-s ɣer yidelsan d tsekliwin n
yigduden ibeṛṛaniyen.
Deg wammud n tmedyazt tatrart yettban-d usemres-agi agerḍersan
n tegraɣlanit di deqs n yiḍrisen udyizen. Ad d-neffren gar-asen sin n
yimedyaten : amenzu si tmedyazt n Lewnis Ait Menguellet wis sin si
tmedyazt n Matoub Lwennas.
Amedya amenzu : A mmi, Tasfift 1983
Asefru
Aḍris afellay/ hypertexte Aḍris adday / hypotexte
(l’intertexte universel)
A mmi
Tasfift 1983
«Aqerru»
Akka a mmi Ara tuɣaleḍ d aqerru Ma tezweṛḍ a mmi ɣef ufus-ik ara teddu : � Kkes seg wul-ik ṣṣfa � Bdu ḥeffeḍ tiḥraymit � Issin lekdeb teǧǧeḍ tidet � Kkat s yifassen n wiyaḍ � Kkes-d afus-ik si Ṛebbi � ɣer zdat ttektili � Ur ttkal ɣef leqraya � Iwakken ad tḥekmeḍ Ifassen-ik ad izwiqen …./.…
« Le Prince »
Nicolas Machiavel(1) Comment prendre le pouvoir et le maintenir ? Le Prince machiavélien doit : � Avoir la crainte, la ruse et le mensonge comme principes pour la bonne conduite d'un état ou d'une gouvernanace. � S’attirer la sympathie du peuple et s’appuyer sur les puissants. � Neutraliser les vrais instincts moraux ou religieux � Avoir l’intuition de la prévoyance et des calcules. � Faire taire les intellectuels et énemis qui risqueraient de nuire à son pouvoir.
..../….
(1) Nicolas Machiavel est un penseur humaniste italien de la Renaissance, poète et dramaturge, né le 3 mai 1469 à Florence, en Italie, ville où il meurt le 21 juin 1527, dont l'œuvre influente (Le prince) a rompu avec les conceptions politiques médiévales, en justifiant l'action du prince par l'efficacité et non plus la morale.
Amedya-agi i d-neffren si tmedyazt n Lewnis Ait Mengellat : (A
mmi) dayen i d-yettbegginen s ttbut azal i yesɛa usemres agerḍersan n
tegraɣlanit di tirmit-is tasefrant.
Seg umedya-agi, iban-aɣ-d amek ibenu lewnis Ayt Mengellat
aḍris-is afellay (asefru) s ugerḍris i d-yettagem si tegraɣlanit.
Tamedyazt-is s usemres-agi agerḍersan tketteb tamsullest yessalayen
aswir n tikta d tmuɣliwin deg uḍris. Imeɣri yessefk fell-as ad yeṣṣiweḍ
ad d-yeṣṣenṭeq izen seg usefru s userwes gar uḍris-is afellay d uḍris
adday agraɣlani : Deg umedya, ma yella Machiavel, di tazwara n lqen-
nni wis 16, di tmurt n Ṭalyan yemla-d s nṣeḥ d lebɣi i ugeldun (le
Prince) iberdan n tsertit yettawin ɣer tgelda d leḥkem n lebda (2),
Lewnis Ayt Mengellat, di taggara n lqern wis 20, di tmurt n Lezzayer
isenqed-d s leqseḥ deg ubrid-agi n tsertit, i d-yeslalan leḥkem
ameṣbaṭli, leḥkem iṛeṣṣan ɣef tkerkas d texnunas i d-ibeggen akken
iwata deg uḍris-is udyiz (A mmi).
Amedya wis sin : Tuzzma n temɣer Tasfift 1993
Asefru
Aḍris afellay/ hypertexte Aḍris adday / hypotexte (l’intertexte)
Tuzzma n temɣer
Tasfift 1993
A tayri amek iga wudem-iw Acḥal aya ɣunzaɣ lemri Smekti-yi-d kan di temẓi-w Iɣaben fell-i am yitri La neqbeɣ deg wussan-iw ajenwi iɛelleq nnig-i Ciṭ ciṭ ad d-yettaẓ s ixef-iw Lxi ḍ t-icudden ay ifessi
Awehhi/Allusion ɣer ujenwi (ssif) n Damuklis (Epée de Damoclès). Damuklis-agi d axdim n ugellid «Denys l'Ancien», i yellan ɣef uqerru n tgelda n Syrakus, di lqern wis xemsa weqbel talallit n Sidna Ɛisa. Axdim-agi yezga teswehm-it sɛaya n ugellid Denys, dɣa yiwwas yesɣam-it ɣef ukersi n lɛerc. Mi yeqqim deg umkan n ugellid lxir iεum-d fell-as, maca mi irfed allen-is nnig uqerrus iwala ajenwi d aɣezfan nnig uqerru-s icud s wanẓaḍ n uɛawdiw. Din din yeǧa akersi-nni n lɛerc yuɣal s amkan-is : s wannect-a agellid yessefhem axdim-is belli ɣas ma tella sɛaya, tamettant tezga tegguni-t di yal taswiɛt.
(2) Selon Machiavel, un État fort nécessite un dirigeant prêt à défendre son pouvoir à tout prix. L’auteur soutient la thèse selon laquelle un souverain est en droit de tromper, de trahir, d’opprimer, voire d’assassiner ses opposants s’il le fait pour le bien et la stabilité de l’État.
Asemres agerḍersan deg uḥricen n usefru-agi n umedyaz Matoub
Lwennas, yettbeggin-d s ttbut amek yessečča aḍris-is udyiz s tikta d
tmusniwin i d-yettagem si tegraɣlanit. Di tseddart-agi n usefru, ad t-naf
yebna aḍris-is afellay ɣef kra n tikta i d-yeddem seg yiwen n uḍris adday
aqdim ara yuɣalen ɣer tgelda n Syrakus, di lqern-nni wis xemsa weqbel
talallit n Sidna Ɛisa. Imeɣri ur yezmira ad yefhem akken iwata izen n
umedyaz mebɣir ma yella yessen tadyant-nni n Damuklis, axdim n ugellid
«Denys l'Ancien» d ujenwi-s iɛelqen s lxiḍ nnig uqerru-s.
S wayen akk akka i d-nebder deg umagrad-agi, iban-aɣ-d s ttbut
wazal yesɛa ugerḍris deg urti asefran n umedyaz Matub Lwennas, agerḍris i
d as-yefkan i weḍris-is udyiz cbaḥa deg yinnan d telqeyt di tikta.
Am wakken i d-yettbeggin si tama nniḍen aswir n tusna d tmussni i
yekseb umedyaz di temsal yerzan tigemmi tadelsant n umdan aqbayli, d tid
n umezruy n tmurt n Lezzayer iseg i d-yessefti tidet-nni teɣba tsertit n
udabu.
Am wakken yezger s ugerḍris, ɣer tmussniwin tigraɣlaniyin, ansi d-
yewwi tikta d tmuɣliwin timaynutin, i yegren arebbi i ṣṣfa d tezdeg i d-tefka
talsa d telsanit.
Kran n teɣbula : � ANGENOT, Marc, (1983), « L'intertextualité », enquête sur l'émergence et la diffusion d'un champ notionnel, Revue des sciences humaines, tome LX, n° 189. � BAKHTINE, Mikhaïl, (1978), Esthétique et théorie du roman, Gallimard, Paris.
- (1970), La Poétique de Dostoïevski, Le Seuil Paris. � BARTHES, Roland, (1973), Le Plaisir du texte, éditions du Seuil, Paris. � BERGEZ, D, (1996), L’explication de texte littéraire, Dunad, Paris. � COMPAGNON, Antoine. (1979), La seconde main ou le travail de la citation, Seuil, Paris. � GENETTE, Gérard, (1982), Palimpsestes, Seuil, Paris.
- (1972), Figure III, éditions du Seuil. � JENNY, Laurent, (1976), « La stratégie de la forme », Poétique, n° 27. � KRISTEVA, Julia, (1969), Séméiotik, Recherches pour une sémanalyse, Seuil, Paris. � PIEGAY-GROS, Nathalie, (1996), Introduction à l'intertextualité, Dunod, Paris. � RIFFATERRE, Michaël, (1979), La production du texte, Seuil, Paris.
- (1983), Sémiotique de la poésie, Seuil, Paris. - (1981), « L'intertexte inconnu ». In : Littérature, n°41.
� TODOROV, Tzvetan, (1981), Mikhaïl Bakhtine, le principe dialogique, Seuil, Paris.